Vidunderlig mangfoldig elektronika med sjel

Det er ingen tvil om at HubbaBubbaKlubb er respektert i undergrunnen når noen av kontinentets beste produsenter bidrar, mener Subjekts anmelder.
Det er ingen tvil om at HubbaBubbaKlubb er respektert i undergrunnen når noen av kontinentets beste produsenter bidrar, mener Subjekts anmelder.
Jamaicansk dub hedres med skandinavisk minimalisme. Med jazzens frihet og housens integritet oppstår trollbindende ekstase, skriver Subjekts anmelder.
Terningkast
Cover
Fakta · «Drømmen Drømmerne Drømmer Remixed» (2022)
· Utgitt på Snorkel Records
· 13 spor
· 87 minutter
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er HubbaBubbaKlubb returnerer med remiksalbumet «Drømmen Drømmerne Drømmer Remixed».

Etter langt om lenge returnerer HubbaBubbaKlubb. Debutalbumet «Drømmen drømmerne drømmer» (2018) ankom med et brak, og inneholdt landeplager som «Mopedbart».

Men denne gangen inntar de en kuratorisk rolle. I «Drømmen drømmerne drømmer remixed» (2022) dannes et remiksalbum som gjennom mange norske, noen skandinaviske og et knippe utenlandske produsenter, puster frisk pust inn i house-scenen, og bekrefter remikskulturens kreative vitalitet og kunstneriske frihet.

Les også: Et verk i verdensklasse

Den jamaicanske arv

På dette albumet er det prioritert å gi stor frihet til remikserne, som har valgt å ta dette til hjertet. Spesielt platens dubs (en type miks/sonisk filosofi fra Jamaicas soundsystem-kultur, der miksebrettet og effektkamre fortolker journ.anm.) tar hovedrollen.

Annonse

Artisten Telephones, en av de fremste i den stadig voksende norske Berlin-legionen, har med «Konkylie (Telephones Hubbadubba Dream Dub)» dynket sporet ned i en saus som skriker erfaring.

Han gir en bevegelighet og fleksibilitet til bassen som gir en helt annen melodisk opplevelse enn originalen, og vi manes fremover i en transe. Dette må høres på noe som kan håndtere bass, så airpods, be gone.

Les også: En stor bragd av Jenny Hval

Med fire vinyler og åtte sider slår de på stortrommen og lydkvaliteten på utgivelsen skinner, skriver Subjekts anmelder.

Elektronikaens dominans gjennom mangfold

Men dette er ikke bare dubs av elektroniske remikser. Det er mange undersjangre av måten originalsporene manipuleres på.

Her gjelder det å holde tunga rett i munn, for kjært barn har mange navn: mash-up, edit, remix, rework, dub og version. 

Mer house-orienterte spor lander ofte i remix-bunken. Det interessante her er at i noen av låtene består det saktegående anslaget til dub som en overordnet estetikk.

Høvdingen i norsk dansemusikk, virtuosen Bjørn Torske, forgyller oss med «Fjellet (Bjørn Toske Remix)». Vokalene fra start gir en guddommelig, eterisk stemning. Denne følelsen av luft og rom er et friskt pust i en sjanger som ofte har mer tette lydlandskap.

Det gir en introspektiv fordring til låten, jo mer vi hører etter, jo mer enser vi viktigheten og detaljene til hver komponent. Ta for eksempel den ydmyke shaker som først synes å være identisk hele veien. Men ved nærmere lytting hører en måten anslaget endrer seg mikroskopisk, hvordan den konstante filtreringen gir den en glidende tone: slik merker en musikaliteten bare ved denne ene enheten.

Vi får en forståelse av sonisk gjengivelse som gir oss en følelse av et bevegende, levende og konstant utviklende lydbildet med minimale endringer.

Når den akustiske gitaren melder seg på i følge med bassen, må en nesten se opp, tørke vekk en tåre og takke for Torskes eksistens.

Det er så vakkert.

Alt fra afrobeat-inspirerte liveband til skranglete dubs gir platen en tidløshet, skriver Subjekts anmelder.

Metaestetikk

Hvordan kan en remiks bli så egenartig og fulltreffende når den deriverer fra eksisterende, utgitt materiale?

De fleste andre sjangre har versjoner av låter på andre måter. Hip hop har ofte sine gjennom features,  i de mer akustiske sjangre har vi ofte covere. Alle disse er ofte fokusert på variasjonen i den lyriske representanten: vokalisten.

Denne scenen har derimot ofte ikke en ikonofisering av vokalisten, men heller den som setter sammen inntrykkene, kommer med idéene og sitter på laptopen eller bak synthene – rett og slett den som «lager» musikken.

Dermed fungerer originalsporene mer som fordringer og inspirasjoner for opprettelsen av hele komposisjoner.

Med andre ord: det samples av samplebasert elektronisk musikk, som blir dekonstruert og gjenoppbygd i ny form.

Slik altoppslukende, metaprosessuell lydestetikk er ekte sonisk samtidskunst. Et voila!

Skranglejazz, famlebass og hanglepiano

Dub karakteriseres ofte av at melodien ikke er i de vanlige midtre frekvensene, men befinner seg i de aller nederste regioner: bass og subbass.

Som  i «Intensjon (Androo Raw Piano Dub)», som tar dub og snekrer den sammen med en av housens kjente undersjangre, piano house. Den skranglete, oppstykkede pianoen får oss til å føle det som om vi snubler ned en trapp, men på det mest elegante, frekke vis.

Unntatt mot enden av låten, der piano-samplet ikke er oppstykket, men blir spilt ut hel. Vi hører samplet i sin rene enkelhet og skjønner hvor komplisert abstraheringen var, og hvor bra råmaterialet er.

Snorkel Records fortsetter tradisjonen med å gi ut house med en finurlig vri, uten å miste dybde, skriver Subjekts anmelder.

Videre er det ikke bare Torske som kan lage høytsvevende sjeleliv ut av elektronika. En av söta brors aller fremste, Axel Boman, tilbyr en psykedelisk nærhet gjennom «Et Annet Sted (Axel Boman Remix)». Den enkle, konstante basslinjen på to noter gir en progressiv tone. Vi føler oss betatt. Det svevende lydbildet løfter oss fra bakken, og detaljrik perkusjon og tekstur gir en bindende funk.

Det blir tårer på gulvet av denne.

Utallige andre finurlige, fete, lokale remikser er å finne på denne ekstravagansne av en skive.

Dette albumet illustrerer HubbaBubbaKlubbs smak, viktigheten av dub som en filosofi og den kreative vittigheten av vårt lille lands unike vri på housemusikk.

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar