Klubbkonseptet Juicy oppsummerer norsk hip hop-historie helt uten kvinner
– Skjer med det, spør NRK P3-programleder Christine Dancke.
NORSK HIP HOP-HISTORIE skal oppsummeres på lørdag, i følge klubbkonseptet Juicy og konserthallen Rockefeller. Sammen arrangerer de en av Oslos største hip hop-fester, med 20 navn på plakaten. Blant dem finner vi Cezinando, King Skurk One, Snow Boyz, Tommy Tee og Linni. Tross den potensielle misledelsen i navnet, er sistnevnte også en mann — en maskert rapper fra Yoguttene. Men noe nærmere enn det kommer vi ikke til en reell kvinnelig artist på programmet.
På Facebook stiller programleder i NRK P3, Christine Dancke, spørsmål ved arrangementets ikke-eksisterende kvinneandel, der til og med konferansierene, DJ Herkules og Øyvind Holen, representerer det mannlige kjønn. DJ-ene for kvelden: Patski Love og Chris Stallion. Mann og mann.
MANNEN BAK FESTEN og klubbkonseptet Juicy, er Patrick Hauge. Han sier kvinnemangelen ikke står på det faktum at de er kvinner:
— Jeg synes ikke at hip hop har noe kjønn eller legning. Musikk er noe man liker kvalitativt etter smak. Personlig er den homofile kvinnen Young M.A. en av favorittrapperne mine om dagen, men hun har bare ikke skrevet norsk hip hop-historie. Når det gjelder den, så er den rett og slett i mangel på kvinner i det hele tatt, sier han, og fortsetter:
— Det skal det sies at vi hadde med MC Cey på fjorårets runde av Norsk hip hop-historie, og vi skulle gjerne hatt Christine Dancke fremførende med «Jenteinvasjon» på lørdag. Og med dette ønsker jeg å invitere henne med på programmet!
MC Cey var én av de totalt 23 som spilte på Norsk hip hop-historie i fjor. Dersom Christine Dancke takker ja til invitasjonen, ville hun vært kvinne nummer to, av totalt 43 artister som i følge Hauge har definert norsk hip hop-historie. Det er i underkant av to prosent. Men så lenge hun ikke opptrer, er prosenten én.
– KAN IKKE RETUSJERE HISTORIEN
Hip hop-ekspert og journalist Martin Bjørnersen mener Hauge ikke kan beskyldes for at norsk hip hop-historie generelt har hatt en mangel på kvinner.
— Det blir litt som å melde seg opp i emnet «norrøn litteratur» og deretter klage på at pensum utelukkende består av døde hvite menn, sier Bjørnersen til Subjekt, og fortsetter:
— Jeg støtter alle initiativer, aktivt der jeg kan, for en hip hop-scene som favner bredere. Men vi kan ikke retusjere historien, og det finnes vel, inkludert Christine Dancke selv, maksimum fem kvinnelige artister som overhodet kan vurderes til å stå på scenen i en sånn kontekst, og en av dem spilte i fjor.
CHRISTINE DANCKE SKRIVER at det likevel bør være mulig å i det minste få én kvinne på scenen, med utgangspunkt i at det ikke bare er hip hop-veteraner på programmet.
— Sjekk hvor mange nye navn som er på den. Det bør være mulig å få én kvinne opp på den scenen med det som utgangspunkt, skriver hun.
Martin Bjørnersen er delvis enig.
— Jeg ser det riktig nok er en andel yngre artister på programmet også, og blant dem burde det vært minimum én kvinnelig artist. Det hadde ikke unnskyldt skjevheten i programmet totalt, men jeg går nærmest ut fra at noen kvinner har blitt spurt, men ikke kunne stille. Om ingen er spurt er det derimot litt for slapt.
Patrick Hauge sier til Subjekt at han har prøvd.
— Vi har prøvd å få med Stella Mwangi på mange av arrangementene våre, men det er mange ting som skal klaffe. Til nå har det dessverre ikke gått.
— Hva tenker du om kvotering?
— Eventuelt talentfulle og nye kvinnelige rappere, eksempelvis Myra, passer ikke konseptuelt, enten man vil kvotere eller ei. Denne konserten handler om artistene som har hatt historisk viktig relevanse, enten ved å a Diaz’ historie, eller ved å være høyaktuelle i øyeblikket, som Snow Boyz, sier Hauge.
Se Christine Dancke rappe i P3s kvinnesterke remix av Karpe Diems «Attitudeproblem»:
I fjor var Martin Bjørnersen selv konferansier på hip hop-festen arrangert av de samme arrangørene, men han presiserer at han ikke har hatt noe med årets program å gjøre.