Det er duket for pressekonferanse på Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen i Oslo, og med et større medieoppmøte enn på lenge. Rundt 50 journalister er samlet foran langbordet hvor kuratorene Therese Möllenhoff og Gunnar B. Kvaran sitter med Takashi Murakami og hans nærmeste assistent og oversetter.
Murakami blir eskortert inn av minst to livvakter. Bra, for kunstkritiker Lars Elton hadde sikkert intensjoner om å gå til angrep. Tre stylister følger etter. De står bak kunstnerens outfit for dagen: En glinsende silkedress og et knallrosa slips toppet med en halv, men gigantisk, fargerik, glisende solsikke på hodet.
But why, tho …
Kanskje fordi at produktene han har på seg er til salgs, under hans egne merkevare. Et slikt tilfelle som gjør det vanskelig å definere om Takashi Murakami egentlig er en kunstner med mål om å utfordre folks estetiske bevissthet, eller en kommersiell designer et hovedformål om å selge masseproduserte blomstertrykk av forskjellige tilfeller «on popular demand». Murakami-hårprodukter, Murakami-puter, Murakami-kaffe og Murakami-what-not.
Svaret er nok begge deler, som en reaksjonsvekker av en kunstner og entreprenør som han er. Men det er ingen tvil om at hans store, seksuelle manga-figurer som spruter sæd også fungerer som reklame for hans masseproduserte dingser etter «sex selger»-prinsippet. Er man da i bunn og grunn kapitalist? Er kunsten uforenlig med kapitalisme? Er museet Murakamis markedsplass?
Vi skal ikke gi deg svaret vi ikke har. Men la oss prøve å forstå oss på fyren, nå som vi har ham her.
Setter direktøren på plass
Superstjernen har satt seg ned og begynt å prate når en ansatt fra museumsbaren Vingen kommer med vann til dem alle, og kaffe til Murakami. Den fargerike solsikken takker beskjedent.
Kurator Gunnar B. Kvaran snakker om utstillingen og gir oss et innblikk i hvordan Murakami arbeider og hvilke temaer han ønsker å belyse. Selv om verkene ofte er preget av sprakende farger og smilende figurer er det en politisk motivasjon bak flere av dem:
– Blant annet ønsker Murakami å sette fokus på klimaproblemer, sier B. Kvaran.
Når Takashi Murakami selv får ordet er han derimot rask med å avfeie alvoret kuratoren legger i arbeidet:
– Han er så opptatt av dette politiske og seriøse, men som oftest bare jobber jeg og har det gøy, ler Murakami.
Mellom 70 og 220 ansatte
Astrup Fearnley-museet er det første i Skandinavia som presenterer en soloutstilling med den verdensberømte japanske kunstneren.
En journalist i salen spør om Murakami synes det er noen forskjell på å arbeide med skandinaviske kuratorer, enn med for eksempel japanere eller amerikanere. Kunstneren tenker seg om og svarer at det ikke er noen forskjell. Han legger til at de har fått Fuglen kaffebar i Tokyo og masse skandinavisk design i Japan. Ja vel.
Takashi Murakami er mer enn bare kunstner. I 1996 startet han The Hipron Factory som ble forgjengeren til hans firma Kikai Kiki, et kunstproduksjonsfirma som driver med både promotering og management av kunstnere, organisering av en kunstfestival og produserer kunstrelatert merchandise og animasjon.
På firmaets nettside står det at det har 70 ansatte, men i pressekonferansen sier Murakami at det er hele 220.
Kunst eller design?
– Hvor naturlig er det for deg å jobbe som både kunstner og som kommersiell designer?
– Helt naturlig. Jeg er japaner, sier han og går.
Livvakten skyver oss til side.
Murakami blir omtalt som kunstner, samler, gallerist, aktivist, miljøforkjemper og forretningsmann. Han har gjort arbeider med designere som Louis Vuitton, Marc Jacobs Issey Miyake og Vans, og produserer et mangfold av merchandise med print fra egne kunstverk.
Det er nesten vanskelig å se forskjell på utstillingen og museumsbutikken, som også for anledningen er pyntet med smilende blomster. Trappegangen som fører til museumsbutikken fra utstillingslokalet er prydet av Murakamis blomster-tapet. Kunst eller masseprodusert design er spørsmålet, og i Murakamis selvuttalte ønske om å utforske forholdet mellom kunst og kapitalisme, har Astrup Fearnley kuratert et konseptuelt skuddsikkert og tankevekkende trappegangsrom.
Hadde det bare vært meningen.
Moroklump
Utstillingen består i stor grad av Murakamis egne verk, samt en del med andres verk som han selv har kuratert. Sistnevnte er en imponerende samling eldre og nyere kunst, blant annet gammel japansk keramikk. I tillegg til dette vises en japansk tegnefilm på storskjerm.
Mot slutten av pressekonferansen forlater Murakami med livvakter og stylister, og vi får vite at han har planlagt et storslått blekksprut-antrekk for kveldens åpningsfest.
