«All The Scars» er en låt om kjærlighetssorg i en gjenkjennelig ambivalent Torgny-eklektisk stil. I dag slapp han den Matias & Mathias-regisserte musikkvideoen som hyller den franske forfatteren Hervé Guiberts kamp for å sette AIDS på dagsorden.
Fire år etter det kritikerroste albumet «Oil Panic» er Torgny tibake med ny musikk. Første del av EP-trilogien «Cut & Run» ble sluppet forrige uke, og i dag slapp han musikkvideo til «All the Scars» regissert av regissørduoen Matias & Mathias.
Videoen er basert på den selvbiografiske dokumentaren «La Pudeur ou l’Impudeur» (Sjenanse eller skamløshet) av den franske forfatteren Hervé Guibert. Videoen omhandler Guiberts kamp for å overleve i sitt siste leveår med AIDS, og henter bilder ut fra den selvbiografiske dokumentaren som Guibert selv filmet.
– Det er fascinerende hvordan levende bilder kan rekontekstualisere ei låt. I dette tilfellet har en sang om kjærlighetssorg endret mening med videoen. Videoen er en klage, en hyllest, et minne, men ikke bare for Hervé Guibert, men for en hel generasjon med høyt talentfulle personer som mistet livene sine på grunn av AIDS på sent 80- og tidlig 90-tall, sier han.
I tillegg til å være frontfigur for en rekke oppløste, men fortsatt mye omtalte hardcoreband som S. Y. F., Onward og Amulet, samtidsmusiker under navnet Torgny Amdam Classical Trio og solomusiker Torgny, har Amdam også komponert musikk for film og teater, blant annet «Oslo, 31. august», «Elsk Meg», «Blind», «Louder Than Bombs» og «Tvillingenes Dagbok».
Amdam har en såkalt Candidatus philologiæ fra Universitetet i Oslo med idéhistorie, psykologi mellomfag og medievitenskap hovedfag. Vi vet ikke hva det betyr, men at det veier tungt.
– Blir musikken teoretisk gjennomtenkt av sånt?
– Nei, det er ikke min oppfatning, sier han.
Som medieviter synser han likevel om videoen som en motstening til hva vi blir offer i feedene om dagen:
– Vi mates med sjokkverdier, clickbait og idealiserte versjoner av våre egne liv i sosiale medier. «All the Scars» handler om det hensynsløse hverdagsstrevet for å overleve mens vi sakte nærmer oss døden, sier han og fortsetter:
– I disse marerittaktige Trump-tider, synes jeg det er både styrke og inspirasjon å hente fra aktivismen som var rundt AIDS på 80- og 90-tallet. Guibert var modig og åpen, og han hjalp til endring i samfunnets persepsjon av AIDS i Frankrike. Den organiserte protesten, sivile ulydigheten og nådeløse kampen i «Act Up»-bevegelsen i New York er enda et godt eksempel på hvordan noen kan skape endring.
Og mens noen bedrev sivil ulydighet mot regimene og satte tabubelagt AIDS på dagsorden sent 80- og tidlig 90-tall, bedrev Kjelsåsgutten Torgny Amdam sivil ulydighet i Oslos skatemiljø, simpelt ved å skate. Det ulydige miljøet produserte talenter som Bigbang-gitarist Øystein Greni, regissør Joachim Trier, kunstner Matias Faldbakken og Torgny.
– Hvorfor produserte skatemiljøet musikk- og medietalenter?
– Jeg tror det handler om individialisme og kreativitet. Vi gjorde liksom dette sammen og heiet hverandre frem, sier han.
– Hva betyr «All The Scars» for deg?
– Det er en heartbreaklåt som handler om å være uvøren og føle på smerten i etterkant. Det finnes bare en utvei: «Time is my only tool», som det heter i teksten. Jeg kaller den for min ødelagte pop-låt; istedenfor å slutte med et smell, vandrer den sliten og klok av skade inn i solnedgangen, sier Torgny.
Hør «Cut & Run – pt. 1» her:
Låta er den andre i første del av EP-trilogien «Cut & Run». «Cut & Run» er co-produsert av Per Vigmostad. I april og mail slippes henholdsvis del to og tre.
– Cut & Run er opprinnelig et gammelt uttrykk, som betegnet situasjoner der man måtte kutte anker eller bindinger til land og seile i full fart vekk. Dette er en stemning som er betegnende for låtene på alle EP-ene. Jeg liker også ordene i seg selv, sier Torgny.
SE VIDEO:
Del artikkelen:
