Når vi bor i et mangfoldig samfunn med daglige interaksjoner med mennesker i alle hudfarger og fasonger, er det rart at et tilsynelatende sosialt medium skal sette en homogen standard for hva som skal være estetisk tilfredsstillende, skriver Subjekts psykologispesialist*, Maha Kamran.
SNAPCHAT-FILTRENE HAR blitt en kilde til frustrasjon for både Tiril Flatebø (17) og meg. Noen av dem kan klassifiseres som mindre farlige underholdnings-filtre, når de har som åpenbar hensikt å være komiske eller skremmende.
Andre gir uttrykk for at hvis du vil være en tiger, så må du samtidig ha blå øyne, eyeliner og øyevipper.
Velger du filteret som gir deg blomster i håret, så må du leve med å samtidig få lysere hud, tynnere kinn og smalere nese.
Vil du ha solbriller eller katteører? Da må ansiktskonturene dine endres og gjøres mindre.
Man trenger ikke nødvendigvis å være misfornøyd med seg selv, for å bli det. Men en oppfordring til å sjekke ut filtre på Snapchat, kan være alt som trengs for å helt ufrivillig bli eksponert for et retusjert utseende man aldri kommer til å få naturlig.
Noen ser på dette som uproblematisk, men her er det individets selvsikkerhet i møte med sterk og implisitt påvirkning som har mest å si.
TIL TROSS for at dette temaet bagatelliseres som et angstfylt generasjons problem for folk med lav selvtillit, lurer jeg på om ikke filtrene belyser et større samfunnsproblem.
Vi lever i en tid der folk er såpass sensitive til det som er estetisk tilfredsstillende, at til og med spiselige grønnsaker blir valgt bort fordi de ser “stygge” ut.
I DEN sammenhengen er det trolig like lett å velge bort et ufiltrert bilde i fremstillingen av seg selv. For disse filtrene er jo tross alt ikke lenger bare en del av den sosiale møteplassen på Snapchat, men nå også en del av Facebook og Instagram sine funksjoner.
Skjønnhets-filtrene gir så klart brukeren en lite virkelighetsnær opplevelse av seg selv, noe som dessuten følger med beskrivelsen av et filter. Likevel forteller filtrene at Snapchat har valgt ut en virkelighet, slik at et skjønnhetsideal som er lyst, smalt og blåøyd, er det som gjenstår.
DETTE ER et ideal som fremhever utdaterte vestlige skjønnhetstradisjoner.
Når vi bor i et mangfoldig samfunn med daglige interaksjoner med mennesker i alle hudfarger og fasonger, er det rart at et tilsynelatende sosialt medium skal sette en homogen standard for det som skal være estetisk tilfredsstillende.
Les også: Eksponeringsbehovet i sosiale medier er ikke så sinnssykt
Nå som konformitet er innenfor rekkevidde, og alle har tilgang på den «vestlige» skjønnhetseliksiren, må jeg applaudere Snapchat for tilrettelegge plattformen basert på sin målgruppe.
Gjennomsnittsbrukeren er mye yngre enn brukere av andre sosiale medier, og det er hovedsakelig unge jenter og emosjonelt ustabile menn som rapporterer om hyppig teknologisk avhengighet.
FILTRENE ER feminine og appellerer til et ungt feminint marked som er sensitivt til inntrykk — og tilbøyelig for innflytelse og teknologisk avhengighet. De kan dermed godt vite at den lyse huden, de blå øynene og det smale ansiktet ikke er noe man kan forvente i hverdagen.
Men når utgangspunktet for moderne samhandling, og til og med dating foregår via disse mediene, er det lett å bli revet med i denne foretrukne realiteten i noen øyeblikk. På den måten blir virkeligheten utenfor sosiale medier ikke-foretrukket.
*Med psykologispesialist menes det en som har mastergrad i psykologifaget, og ikke en klinisk psykolog med profesjonsutdanning.
Har du spørsmål til Subjekts psykologispesialist? Send en e-post merket «Til psykologspesialisten» til post@subjekt.no med ditt spørsmål. Gode spørsmål vil bli besvart på Subjekt.no. Du vil ikke bli identifisert i pressen med mindre noe annet er avtalt.
