Prios nye direktør:

– Verdensfred er mulig og oppnåelig

Peace Research Institute Oslo (Prio) har fått ny direktør.
Peace Research Institute Oslo (Prio) har fått ny direktør.
Breaking news! Fordi vi tar for oss etikk og estetikk, synes vi det er på sin plass å skrive om det som jo må være det mest etisk forsvarlige som finnes: Fred.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Peace Research Institute Oslo (Prio) har fått ny direktør.

Da det poppet opp i Facebook-feeden vår at PRIO, Peace Research Institute Oslo, hadde fått ny direktør, tenkte vi med en gang at vi måtte stille vedkommende noen spørsmål om … fred og sånn. Den helt ferske direktøren (han har hatt jobben i 12 dager) er Henrik Urdal. Han har doktorgrad i statsvitenskap og har jobbet hos PRIO siden 2000.

Og hva driver PRIO med? Jo, «forskning av høy internasjonal kvalitet, for en mer fredelig verden». I våre ører høres dette veldig fint ut — og veldig vanskelig. Vi føler en viss ærbødighet ovenfor folk som jobber med å skape fred, og ble derfor veldig glad for at Urdal tok seg tid til å svare Subjekt i sin første, hektiske direktøruke.

PRIOs nye direktør, Henrik Urdal. (Foto: Ebba Tellander / PRIO)

– Gratulerer med ny jobb! Først av alt: Hva er egentlig fred?

– Takk! Fred er i sin mest grunnleggende forstand fravær av væpnet politisk konflikt. Et bredere fredsbegrep vil også kunne omfatte et lavt nivå av vold i samfunnet ellers, som lave drapsrater, og fravær av undertrykkende styresett.

Annonse

– Klarer dere å lage mer fred?

– Det har blitt mindre konflikt over tid, selv om det har vært en klar økning i antall som dør i konflikt de siste fem årene, særlig på grunn av konflikten i Syria. Forskning og kunnskap bidrar til å styrke vår evne til å forebygge konflikt, og til å bygge opp mer inkluderende samfunn etter konflikt.

– Og hva er det første du skal gjøre som direktør?

– Akkurat nå er vi involvert i en stor rapport som FN og Verdensbanken utformer sammen, om langsiktig forebygging av konflikt. Denne rapporten kommer til å være med på å legge grunnlag for verdenssamfunnets innsats for å redusere konflikt i årene som kommer, og legger spesielt vekt på betydningen av å redusere ulikhet for å oppnå en fredelig utvikling. PRIO har skrevet en omfattende bakgrunnsstudie som gir et viktig innspill til rapporten.

– Redusere ulikhet, ja. Er mindre ulikhet lik fred?

– Ja, det er etter hvert en stor forskningslitteratur som viser at land med større grad av økonomisk, sosial og politisk ulikhet har en større sannsynlighet for at det bryter ut en borgerkrig. Så dersom vi reduserer ulikhetene vil det bidra til å skape større grad av fred og stabilitet. Men et interessant funn ved forskningen på ulikhet er at det er liten sammenheng mellom ulikhet målt som avstand i velstand mellom alle mennesker i et samfunn (det vi kaller for ‘vertikal ulikhet’) og voldelig konflikt. Derimot er det slik at når ulikhet følger religiøse eller etniske skillelinjer, såkalt gruppeulikhet eller ‘horisontal ulikhet’, er det en betydelig økt konfliktrisiko.

– Interessant. Hva er status på ulikheten, egentlig, i hvilken retning går det?

– Det har vært gjort endel arbeid med å kartlegge vertikal ulikhet, vanligvis ved hjelp av såkalte GINI-koeffisienter som sier noe om avstanden mellom de rikeste og de fattigste i samfunnet. Men det har vært gjort mye mindre systematisk arbeid for å kartlegge gruppeulikhet. Vi har gjort begge deler, og det vi viser i vår rapport, der vi baserer oss på et omfattende datamateriale, er at mens vertikal ulikhet har økt jevnt og trutt, er horisontal ulikhet, målt ved forskjeller i spedbarnsdødelighet, klart redusert. Dette er gode nyheter, men samtidig har vi ikke gode nok data til å si noe om andre mål på gruppeulikhet også går ned. Mange land vil heller ikke publisere data på etnisitet og religion.

– Hvis ulikhet er lik mer krig, hvordan føles det å jobbe mot så utrolig store krefter? Kan det føles demotiverende?

– Som sagt er det mye som tyder på at den typen ulikhet som er konfliktskapende på vei ned. En viktig årsak til denne utviklingen er sannsynligvis satsingen på FNs tusenårsmål innenfor sektorer som helse og utdanning. Det at vi finner så klare tegn på reduksjon i gruppeulikhet understreker også at det er fullt mulig å gjøre noe for å redusere en viktig årsak til konflikt og at dette bør være en eksplisitt målsetting for internasjonale organisasjoner og bistandsaktører. Det er selvfølgelig motiverende både at vi ser at gruppeulikheten har gått ned og at det er vilje i FN og Verdensbanken til å ta tak i problemstillingen.

– Du sier at forskning og kunnskap skaper fred. Vi tror på deg, men forstår ikke helt hvordan. Har du et godt eksempel hvor forskning og kunnskap konkret har vært med på å skape fred?

– Dette er et godt og viktig spørsmål. Som forskere jobber vi først og fremst opp mot myndigheter, og ikke direkte med konfliktaktører. Det er også en lang beviskjede fra forskningsbidrag til fred. Den kunnskapen vi produserer bidrar til å utforme politikk, enten det er på generelt nivå slik som rapporten jeg nevnte, trening av fredsmeklere, eller i form av rådgivning til aktører som er involvert i mekling i konkrete konflikter. Det har for eksempel vært flere PRIO-initiativ i forhold til konflikten i Colombia.

– Det enkeltinitiativet jeg har lyst til å trekke fram er allikevel PRIOs Cyprus Centre (PCC), som både har gjennomført forskning, hatt tett mydighetskontakt og tilrettelagt for dialog mellom de to sidene i konflikten. Konflikten er ikke løst, men den er ikke voldelig, og PCC’s rolle har blitt anerkjent som et viktig bidrag til den fortsatte fredsprosessen, blant annet av FNs spesialrådgiver til Kypros, Espen Barth Eide.

– Er verdensfred mulig?

– Ja, det er mulig og oppnåelig, selv om det vil ta tid. Det er store områder i verden som nå er tilnærmet fri for voldelig politisk konflikt, inkludert store deler av det amerikanske kontinent, Øst-Asia og Europa. FN har gjort reduksjon av konflikt og vold til ett av sine bærekraftsmål, og en fortsatt vilje til å satse på forebygging og fredsbevaring vil redusere konflikt i verden videre.

– Betryggende!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM