Bilder fra arkivet: Øyafestivalen 2009-2010

Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

PROLOG: Subjekts fotograf Ola Flåten introduserer årets fotodekning fra Øyafestivalen med mimring og bilder fra arkivet.

NÅ SOM dokumentarfilmen «En Øy i Oslo» er aktuell — og med «Burn the Place You Hide» (filmen om St. Thomas) friskt i minne, føler jeg at det er satt i gang en aldri så liten kollektiv mimring rundt musikk-Oslos nyere historie.

Denne kollektive mimringen vil jeg mer enn gjerne kaste meg på og bidra til, som best jeg kan tross min unge alder.

Ikke minst tenker jeg at det med denne vinklingen forhåpentligvis kan være relevant, fremfor navlebeskundene, å fortelle kort om min egen tilknytning til festivalen og vise hvor mitt blikk på denne delen av Oslo kommer fra. Dette i forkant av at jeg skal forsøke å få det nevnte blikket til å prestere som akkreditert fotograf under årets festival for Subjekt.

Se også: Ola Flåtens bilder fra Slottsfjell (Del 1/2)

Annonse

I 2009, 17 år gammel og overhodet ikke Oslovant, ankommer jeg byen med et dagspass til Øyafestivalen. Det striregner, og Middelalderparken er en verden av søle og plast. For å sitere Thomas Seltzer om nettopp Øyafestivalen i Middelalderparken: «Det lukter jævlig dritt». Men det er fett!

Vi hengir oss til Crystal Castles, og den allerede utsmurte mascaraen til Alice Glass kler søla og regnet når hun stagediver under «Reckless».

Dette setter egentlig standarden for min innfallsvinkel til Øya — sulten musikkinteressert og dokumenterende amatørfotograf.

For meg, som har Tønsberg som fødeby, blir det naturlig å sammenligne med Slottsfjell: Øya kommer litt senere på sommeren, du må gjerne kle på deg langbukse i hvert fall én av dagene, men du gleder deg kanskje enda litt mer til et par av artistene som du for første gang skal få sjansen til å se live.

Ikke er det camping heller, og det føles i det hele tatt mer som en samling av konserter i enn en stereotypisk musikkfestival. Det er Oslo som forvandles til en litt mer internasjonal kulturby.

Senere på kvelden fikk jeg mitt første virkelige møte med utelivet ved hjelp av legitimasjonen til en eldre stebror og flinke, men tydeligvis ikke perfekte dørvakter på Café Con Bar i Brugata. Det var «Sounds Good» med DJ FMC på decksa.


MED EGEN legitimasjon og screenshots fra Gule Sider på kompaktkameraet som viser hvor Garage, John Dee og Blå ligger, kommer jeg tilbake i 2010.

Siden den gang har jeg blitt godt kjent og veldig glad i byen i takt med, og til dels også på grunn av, flere og flere minneverdige opplevelser i forbindelse med Øyafestivalen.

Se også: Ola Flåtens bilder fra Slottsfjell (Del 2/2)



JEG HUSKER da Blood Command åpnet veien inn mot hardere rock for meg. Jeg hadde allerede en crush på Silje Tombre fra et tidligere år på Slottsfjell, men dette var første gangen jeg virkelig fikk fullt musikalsk utbytte av en sånn konsert og det føltes som å miste jomfrudommen på nytt. Det er sånne historier mange har fra Øya, tror jeg.

I nyere tid var Gojira på Vindfruen i 2014 et annet høydepunkt lenger ned på den samme veien til hard rock og metal. Samme året gjorde Lorentz på Sawol et uutslettelig førsteinntrykk. Jeg har sett ham flere gang siden, men det har dessverre aldri kommet i nærheten.

Cat Powers nervesammenbrudd på scenen var minneverdig nok, men bare småtteri til henne å være i følge storebror. Miike Snow fikk også en noe dempet stemning da bandets backline-tekniker like før konserten falt av scenen med hodet først og traff en jernstang så blodspruten stod fra pannen hans, selv om det visst nok gikk bra.

Jeg lurer fremdeles på hva det var for en låt (coverlåt?) Nils Bech spilte til slutt i 2013, og jeg tenker alltid på John Talabot på Dattera til Hagen hver gang jeg hører Purple Disco Machines remix av Marvin Gayes «What’s Going On».

DA DOKUMENTARFILMEN «Searching for Sugar Man» åpnet alles øyne for Sixto Rodríguez var Øya raske med å booke, men det var nok litt sent likevel, for det var en tydelig sliten Rodríguez vi fikk se under konserten i 2013, som først og fremst understreket tragedien det er at han ikke fikk mer anerkjennelse tidligere i karrieren. Jeg husker best vitsen han fortalte om Mikke Mus. Den gikk omtrent sånn som dette:

Therapist: «But Mickey, I really don’t see any grounds for divorce just because you think Minnie is acting silly.»

Mickey: «No! I said everything she ever does is fucking Goofy!»




Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner