– Vi undersøker hvorfor mennesker har tillatt å redusere kvinnen så fundamentalt til å bli det annet kjønn.
Karoline Kjesrud er postdoktor ved Universitetet i Oslo, og skal nå presentere forskningsprosjektet “The Power of Motifs”, om Mariamotiver i tekst og bilder. Parallelt åpner kunstner Petrine Vinje kunstprosjektet «MMMMM… Alone (of all her sex)». Kjesrud og Vinje undersøker kvinnen som skaper og politisk handlekraftig vesen, i motsetning til den snevre forståelsen av symbolet Maria; som mor og jomfru.
På et tidspunkt virket kvinnen truende
Jomfru Maria forbinder historie og nåtid. Fortellingen om henne finnes i utallige varianter, fra tidlig kristen tid og helt frem til i dag. Den livgivende kvinnen er tilbakevendende i mange religioner: Hun er den skapende kraften.
Men på et tidspunkt i historien virket kvinnen truende for kirkens status og kvinnens livgivende kraft, og symbolikken rundt elskoven mellom gjeteren og kvinnen fra Sjunem ble tonet ned til fordel for kirkens mannsdominerte hierarkiske system. Middelalderens naturmystikere opprettholdt imidlertid kvinnen som et sterkt symbol på skaperkraften.
Mariafigurene ble ryddet ut av kirkerommet
I perioden rundt 1150 var Maria en distansert og opphøyet herskerinne som står for velstand og makt – et bilde på hva som venter de troende i himmeriket, men også et element ved innførselen av tiende, en skatt til kirken, i organisasjonen av soknekirker. Kirken ble en maktinstitusjon, og Maria var et ledd i maktutbredelsen av kirken, og den sørgende moren var et sentralt motiv i tiden da korstogene herjet i Europa på 1200-tallet.
Etter reformasjonen ble Mariafigurene ryddet ut av kirkerommet — bilder og skulpturer fjernet ritualer, prekener og liturgi ble ikke lenger viktig for den lutherske kirke i Norden. Hun ble redusert til en naiv morsskikkelse, hvor sønnen er det bærende elementet, redningen og frelsen for menneskeheten.
Men Maria er likevel etablert som et viktig symbol i folks sinn, derfor tar de henne med ut av kirkerommet, og tilbake til røttene hun hadde i naturmystikken. Folk satte navnet hennes på planter og stedsnavn, Marikåpe, Marianøkleblom, Marihøne og Maria gullsko. Hun går igjen i eventyr og ballader om jomfruer og helter i den rike folketradisjoner, men blir oppfattet som en konservativ og tradisjonell morsfigur, samt symbolet for jomfruelighet og kyskhet i sin reneste form.
Rollemodeller er en del av retorikken til autoritetene
Maria ble en sterk rollemodell, som har endret seg, men hele tiden representert et kvinnelig ideal. Vitenskapelige undersøkelser av Mariamotiver viser at kvinneidealet har gått fra å være en sterk kvinne til et seksualisert objekt. Med eksperimentelle og assosiative metoder utforsker vi hvorfor mennesker har tillatt å redusere kvinnen til så fundamentalt å bli det annet kjønn.
Et samfunn og ulike kulturer er i kontinuerlig bevegelse. Maktinstitusjoner kjemper for sine posisjoner, og bruker sterke motiver for å skape oppslutning om sitt budskap. Rollemodeller for folket er del av retorikken autoritetene bruker for å opprettholde makt og innflytelse. Slik endres menneskers idealer etter maktinstitusjonenes behov for posisjonering i samfunnet.
Kvinneidealene har vært mange gjennom historien, og tematikken er aktuell i nåtidige forhold mellom kjønn og makt. Den amerikansk-israelske billedkunstneren og filmskaperen Roee Rosen skriver i sitt etterord i boken «Sweet Sweat», av den fiktive skikkelsen Justine Frank, at utbredelsen av den kristne religionen ledet til: “(…) the demise of the affirmative trope of the sexually ambiguous woman, replaced with the all-too-common feminine ideal based on attributes such as modesty, passivity, and wilful subjugation too either maternal og virginal moral models.”
Kim Kardashian bruker Mariamotivet til å fremheve seg som salgsobjekt
Vi vil skape en motsats til blockbuster-navn, media- og eventhype – gjennom å tilvirke et rom for etterprøvning av den symbolske effekten av kvinnen som jomfru og mor. Installasjonen «MMMMM… Alone (of all her sex)» som installeres på Blindern Campus er en manifestasjon av ideen om at motivet er en avgrenset størrelse som bærer i seg flere lag av meningsinnhold.
Med de 11 kunstneriske bidragene i «MMMMM… Alone (of all her sex)» drøftes Marias skikkelse i et kjønnspolitisk perspektiv, som nyttiggjøres av et patriarkalsk kirkesystem, der kvinnen har sekundær plass. I det apokryfiske evangeliet etter Thomas, sier Jesus at han vil gjøre Maria Magdalena om til mann slik at hun kan komme inn i Himmelriket. Thomas skriver dette som en respons på Jesus’ mannlige tvil på muligheten av at kvinner kan vinne frelse.
Denne to tusen år gamle påstanden føles merkelig nær påstander om det annet kjønn også i dag. Og den bekreftes i den samtidige reduksjonen av kvinnekroppen, utfra modellen om den seksualiserte og frigjorte kvinnekroppen, slik som Kim Kardashian som også bruker Mariamotivet til å fremheve seg selv som et salgsobjekt, der den materielt og kroppslige lytefrie kvinnen er den ideelle.
Vi trenger en bevisstgjøring over autoriteters bruk av motiver
I skikkelsen Maria finnes symbolikk som forbinder spirituelle, politiske og intellektuelle interesser. Det er en potensiell sprengkraft i morsskikkelsen, som manifesterer seg i det hundretusener av kvinner demonstrerer med såkalte pussyhats på hodet. I dag forfatter for eksempel feministteolog Gyrid Gunnes en glemt Maria-salme om hennes utømmelige symbolarv – hva gjør den med kvinner av i dag?
Vi trenger å bevisstgjøres hvordan autoriteter bevisst og ubevisst bruker sterke motiver for å samle oppslutning og posisjonere sin makt. Med fokus på Mariaskikkelsens mange uttrykk og lange historie ønsker vi å avkle dagens kvinneidealer og gi kvinnen tilbake muligheten til å være en skapende kraft og sterk skikkelse i samfunnet.
