Vi er ikke alle i samme båt

Lukas Riebling (Wikimedia Commons)
Lukas Riebling (Wikimedia Commons)
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Det nettverksbyggende kunstprosjektet Coast Contemporary lar kunsten bli en turistattraksjon for en liten klubb eksklusive gjester.

Forrige uke reiste Hurtigruten fra Lofoten til Bergen med prosjektet Coast Contemporary ombord. I følge egne nettsider var Coast Contemporary “en reise hvor mennesker, kunst, hav og landskap møtes mens kysten passerer forbi”.

Målet med reisen var å vise norsk samtidskunst for internasjonale fagfolk gjennom ulike utstillinger og performancer. Samtidig hadde prosjektet ambisjoner om å gjøre reisen til en kulturnæring med bemidlede turister i sikte. Men ved å blande kommersielle interesser med nettverksbygging og utstillinger, reduserer prosjektet kunsten til en handelsvare og turistattraksjon.

Tilrettelegger for å bygge nettverk

Initiativtaker til Coast Contemporary, Tanja Sæter, har tidligere jobbet med kunstfestivalen Oslo Open, og de to prosjektene ligner hverandre. I Oslo, som på Hurtigruten, legges alt til rette for at norske kunstnere, gallerier og kuratorer skal møte nasjonale og internasjonale journalister, kuratorer, produsenter og skribenter i håp om å lande en utstillingsavtale eller et samarbeid. Å bygge nettverk er essensielt, spesielt innen kunst- og kulturfeltet hvor en ikke stiger i gradene som i en annen bedrift.

Kunstnere er avhengig av å knytte kontakter og bli vist for de rette folkene og institusjonene. Et arrangement som Oslo Open kan derfor være viktig. Men siden arrangementet kun varer over en helg får deltakerne liten anledning til å bli kjent med den lokale kunstscenen og aktuelle kunstnere. Tanken med Coast Contemporary er derfor å gi deltakerne mer tid og rom til å bli bedre kjent. Slik sett er ideen god.

Annonse

En grøt av ulike interesser

Problemet oppstår i den utydelige profilen til Coast Contemporary. Til Subjekt omtaler Sæter virksomheten som “relasjonell praksis”, nesten et kunstverk i seg selv. I et brev til Kulturdepartementet profileres seilasen som en Kunstreise med tydelig slagside til regjeringens satsning på kulturnæring. Coast Contemporary skal øke interessen for kulturreiser med det argument at kulturturister legger igjen 14 prosent mer enn ”vanlige” turister. Videre snakker nettsiden i svevende termer om å vise den norske samtidskunstcenen, uten å spesifisere hvem scenen skal vises frem til. Coast Contemporary skal attpåtil fungere som et slags management-byrå, et mellomledd som formidler norske kunstnere til en uspesifisert internasjonal mottaker.

Prosjektet gaper over svært mye. Ulike formål og roller blandes i en ubestemmelig grøt som gjør det vanskelig å si nøyaktig hvem og hva prosjektet er til inntekt for. Kunstnerne? Internasjonale gjester? Hurtigruten? Turistene? Coast Contemporary? Prosjektet blander kommersielle interesser med offentlig finansiering når reisen skjer på Hurtigruten. Nettverksbygging forvirres med kulturturisme når prosjektet fokuserer vel så mye på å vise frem “ocean, landscape, weather, […] the spectacular Norwegian coast,” som på å vise kunst.

I denne suppa av kulturturisme og nettverksbygging fremstår kunsten som en vare, en eksotisk brikke i en større opplevelsesreise. En deilig suvenir blant andre lykketroll og t-skjorter. Ved å gjøre kunsten til en turistattraksjon, kun tilgjengelig for privilegerte gjester, tar ikke prosjektet hensyn til kunstens behov for frihet fra kommersielle forpliktelser. Eller kunstens behov for å bli mottatt og diskutert i en større, kritisk, offentlighet.

Når kunsten skal tjene andre

Slik sett kan Coast Contemporary ligne på kulturministerens eksklusive kjendisfest. En tilstelning hvor anerkjente kunstnere skulle gjøres stas på, men hvor en også kunne mistenke at formålet var å kaste glans over kulturministeren og regjeringens kulturpolitikk. Begge arrangementer forsøker å bruke kunst til å tjene et annet formål.

Tradisjonelt har kunsten alltid stått makten og eliten nær. Fra romernes Mesén-ordninger ved keiser Augustus, til kongens hoff i Versailles var kunstens oppgave først og fremst å tilby makteliten underholdning og adspredelse. Det er først i nyere tid at kunsten også har fått et uttalt kritisk og demokratisk oppdrag. I Norge skal hver bygd og by ha et kulturhus, mens minoriteter og undertrykkelse skal portretteres. Eksklusive fester og kunstreiser kan derimot virke som et skritt tilbake. Det er ikke bare uheldig for publikum, men også for kunsten selv.

Både produksjon og mottakelse av kunst er avhengig av en bredere offentlighet for næring, kritikk og motstand til å utvikle seg. Den må ha et kritisk forhold til makt, tradisjoner og kommersielle interesser for å bety noe mer enn ren dekorasjon. Tanja Sæter har kanskje rett i at det mangler gode steder for å bygge nettverk og relasjoner på kryss og tvers av land og institusjoner, men å la kunsten bli en turistattraksjon for en liten klubb eksklusive gjester virker som en dårlig løsning. La oss håpe at profilen blir skarpere neste gang.

Andreas Breivik deltok ikke på Coast Contemporary.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM