Se Jakob Landvik spille Sondre Lerche i ny musikkvideo om grenseløs intimitet

Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

MUSIKKVIDEOPREMIERE: «Siamese Twin» er et søtt møte mellom Sondre Lerche og hans idealsubjekt.

– I tenårene fant jeg mer komfort i å utleve det feminine i meg, heller enn å tvinge frem et maskulint temperament som unge gutter ofte føler en slags forventet tiltrekning mot, sier Sondre Lerche.

I dag har Subjekt fått premieren på hans nye musikkvideo, «Siamese Twin», som fanger en trygg og uformell stemning rundt Sondre Lerche foran seg selv i speilet. Speilbildet varierer med bilder av Lerche og modellen/fotografen Jakob Landvik.

– Hvorfor Jakob?

Annonse

– Han er en tiltrekkende skikkelse, både på skjerm og i virkeligheten, så da han sa seg positiv til å bidra både som modell og som stylist, etter regissørenes forslag, tenkte jeg at dette kunne bli noe bra.

– Ble det det?

– Ja. Det er bestandig skummelt å lage musikkvideoer, men han har en autoritet som jeg stolte på, og som jeg følte meg trygg med. Det er han som gjør videoen, synes jeg. Jakob er som en filmstjerne, som kameraet bare dras mot.

– Identifiserer du deg i ham på noen måte?

– Jeg kjenner ikke Jakob personlig, så dette blir basert på den figuren han utgjør på sine uttrykksplattformer og i videoen. Men det enkle svaret er ja. Dessuten er han er en viktig skikkelse for veldig mange med tanke på å viske ut og oppdatere kjønnsmarkører som for mange kan føles kunstige, begrensende og klaustrofobiske. Og det både applauderer jeg, og identifiserer jeg meg noe i.

– Var du noen gang redd for, under innspillingen, å bli stilt dette spørsmålet av en journalist i lanseringsperioden: «Begynner det ikke å litt vel mange musikere som skaper overskrifter ved å uttrykke seg selv gjennom det andre kjønn?»?

– Godt spørsmål. Ja, jeg tenkte på det da vi filmet denne musikkvideoen i januar. At det kanskje er en tendens og åpenhet nå, som gir mange utslag. Noen viktige og vakre — andre tåpelige og spekulative. Så er det jo opp til publikum å bedømme hva som er hva.

– Hva er hva?

– For meg handler det om et større tema som dirrer gjennom hele «Pleasure»-albumet, og som jeg ikke var klar for å lage musikk om før nå. Eller videoer, for den saks skyld, sier han og fortsetter:

– En av mine favorittfilmer er «Ed Wood», som jeg så første gang da jeg var 14. Han skiftet antrekk etter humøret, og etter hva han skulle utrette eller forberede seg på, og kunne komme på filmsettet i dress og slips, eller i agoragenser med øredobber og sminke. Jeg synes det er spennende hvordan kostyme, antrekk og andre visuelle detaljer er en måte å kommunisere virkelig dype ting med omverden på. Det forbereder oss også på situasjoner vi skal inn i, som nesten som et rituale. Jeg var aldri så interessert i slikt før, men med denne platen har det visuelle som metafor, eller kostyme som uniform, og så videre vært et helt nytt virkemiddel som for første gang virkelig har opptatt meg. Det styrker musikken.

– Fortell oss noe fra sett. Hva er det vi ikke ser i musikkvideoen?

– Jakob tegnet en utrolig fin tegning som virkelig lignet hans ansikt, som du ser så vidt i videoen. Der virker det som at jeg har tegnet Jakob, som mitt drømmeideale. Men det er faktisk Jakob sitt selvportrett.

– Du sier at du utlevde det feminine i deg som ung. På hvilke måter?

– Når man er ung tar man jo etter det man ser, og jeg tok nok mer etter jenter og kvinner jeg så opp til i væremåte, kroppsholdning, fremtoning, sensitivitet og sånne ting. Kvinner og Morten Harket. Hadde også en rar Thomas Giertsen-periode på ungdomsskolen, men han var jo også en ganske feminin mann.

– Plaget det deg?

– Nei, heldigvis ikke særlig. Om noe, følte jeg jeg meg kanskje heller styrket av å utstråle en viss tvetydighet. I hvert fall i en periode. Som voksen har jeg omsider også nærmet meg et språk for de mer såkalt maskuline utrykkene og. For meg var det en mye mer komplisert prosess.

Låta «Siamese Twin» spiller på intimitet og dens grenseløshet. Litt slik som barn og kanskje bestevenner på videregående forholder seg til hverandre. Men sangen handler ikke om barn, kanskje heller ikke engang forhold mellom to. Men én, forteller Lerche.

– Det blir som en slags desperat og symbiotisk tilnærming til et forhold, følelsen av at man ikke kan komme nært nok den andre. Behovet for å bli ett med noen blir så overveldende at det dominerende at skillet mellom to kropper nesten viskes ut.

– Det oppleves litt som om teksten og videoen forteller to forskjellige historier.

– Ja, videoen ga meg helt nye perspektiver på min egen låt. Vi ønsket å fange den trygge og uformelle intimiteten vi har med og i oss selv når vi er alene, sier han og fortsetter:

– Teksten kan tolkes med forskjellige grader av dramatikk. Noen opplever det som en slags morderballade, om en besatt fyr som omsider dreper sitt lystobjekt, som blir hans ultimate «pleasure».

– Guilty pleasure af!

– Ja, hans utløp for eierskap. Men låta kan også tolkes som at den bare gir utrykk for en grenseløs ensomhet, og et grenseløst savn etter nærhet og intimitet.

– Hvordan går det med deg og Linnéa Myhre?

– Hah! Akkurat denne låta er skrevet lenge før jeg traff Linnéa!

– OK, tilbake til den gang da du kanskje følte et grenseløst savn etter nærhet og intimitet?

– Jeg føler at videoen mykner opp låten litt. Den er søtere, som jeg liker. At det handler mer om å frigi forskjellige sider av seg selv, og å prøve å romme hele seg selv. Og at det kanskje er en forvandling vi er vitne til, at jeg er larven og Jakob er sommerfuglen, liksom. Og så er det jo litt humor i den også, da.

– Er det?

– Det klippet med meg på scenen omringet av mørket er jo hilarious! Og så er det plutselig to av oss! Klipper og redigerer Erik Treimann gjorde en veldig god jobb med å samle de absurde trådene her.

– Videoen ble spilt inn i januar, men premierer nå. Er Erik Treimann en treig-mann?

– Haha, nei, han kom ikke inn i prosjektet før i september, da vi bestemte oss for å få inn litt hjelp utenfra for å få det fullført. Jeg var på turné fra januar til september, og regissørene Thale Fastvold og Marius Hauge har både barn og fulltidsjobber. Det var nok vi som var treig-mann.

Se musikkvideopremiere:


Disclaimer: Journalisten er personlig bekjent av modellen i musikkvideoen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner