I mer enn et halvt århundre har geriljagruppen FARC ført krig mot myndighetene i Colombia. Det har gjort Colombia til det landet i verden med flest internt fordrevne, etter Syria. Nå er en historisk fredsavtale underskrevet, og geriljasoldatene har innlevert våpnene sine. Men ikke med full tillit.
SOLEN STEKER. Det er formiddag, og vi befinner oss på baksetet av to motorsykler på en grusvei, seks timer inn i Andesfjellene fra nærmeste storby. På vei inn til landsbyen Santa Lucia har vi blitt stoppet av en FN-kontrollpost.
– No hablamos mucho español, prøver vi.
Feil kodeord. Men sjåføren vår, vår «fikser» her i Colombia, tar diskusjonen videre, heldigvis. På magisk, eller colombiansk vis, kommer vi forbi, og nå er vi på geriljaenes grusvei. Gjennom mellommenn har vi klart å sette opp et møte med FARC, Colombias største geriljaorganisasjon.
Geriljaens fødsel
FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia, på norsk: Colombias revolusjonære væpnede styrker — Folkets Hær) oppstod som følge av en svært voldelig periode i Colombias historie, kalt «La Violencia». Krigen startet som en konflikt mellom de rådende elitene i landet, men eskalerte fort til å ramme hele landet.
Ute på landsbygda forsvarte bøndene seg ved å danne egne militære grupperinger. Disse gruppene ble marginalisert av statsapparatet, men fikk støtte fra kommunistpartiet. Grunnlaget for venstreorienterte geriljagrupper var herved lagt. Og bevæpnet.
Borgerkrigen som senere brøt ut mellom FARC og myndighetene har gjort Colombia til det landet i verden med flest internt fordrevne, etter Syria. Colombia er i tillegg blant de av landene i verden med aller størst forskjell mellom rike og fattige, og forskjellene mellom by og bygd er enorme, både økonomisk og politisk.
En byggeplass
Etter over et halvt århundre med erklært krig, inngikk FARC i 2016 en historisk fredsavtale med myndighetene i Colombia. FARC skulle ta steget inn i politikken og danne et eget politisk parti. Samtidig skulle de avslutte all geriljavirksomhet, våpeninnlevering inkludert.
Norge spilte en sentral rolle som tilrettelegger for fredssamtalene.
I fredsavtalen ble det bestemt at myndighetene i Colombia skulle bygge 26 ulike leire der FARC-soldatene, uten å bli angrepet, skulle få mulighet til å samle seg. Et vanlig problem når geriljagrupper oppløses, er nemlig at de tidligere medlemmene av gruppen verves til andre militser eller bander.
Når vi ankommer Santa Lucia i slutten av mars ser vi raskt at den lokale leiren er langt fra ferdigbygd. Området som er satt av til formålet ser ut som en halvveis påbegynt byggeplass. Det samme skal være tilfellet for de fleste av leirene i landet, får vi opplyst.
Etter planen skulle leirene i landet stått ferdige da FARC-soldatene ankom i januar, men i stedet har FARC-soldatene blitt nødt til å bygge sine egne provisoriske teltleire, uten fasiliteter som toalett, strøm eller innlagt vann.
Manglende tiltak
FARC-soldatene vi snakker med legger vekt på en helt annen bekymring en manglene i leiren. Deres frykt er at myndighetene ikke skal klare å beskytte lokalbefolkningen mot angrep fra andre væpnede grupper når FARC trekker seg ut fra områdene de tidligere har kontrollert.
Det totale antallet drap i landet har gått ned som følge av fredsprosessen, men samtidig viser tall fra FN at antallet drap på miljøvernere, menneskerettighetsforkjempere, journalister og sosiale ledere i Colombia har steget, fra 41 dokumenterte drap på aktivister i 2015, opp til 60 drap i 2016. Drapene ser ut til å følge FARCs gradvise nedtrapping i aktivitet i det samme tidsrommet.
Den lokale journalisten Camilo Mejia har fulgt nøye med på fredsprosessen i landet. Ifølge han har myndighetene vist en manglende evne til å bidra til gjennomføringen.
– Når FARC-soldatene ser at myndighetene ikke følger opp avtalen, kan dette føre til at de velger å desertere, forlate leirene, og bli med i en annen geriljagruppe som ELN, eller kriminelle bander i området, sier han.
En tidligere soldat
De første årene av borgerkrigen sloss regjeringshæren mot geriljagruppene på egenhånd, men på 1980-tallet sluttet mange paramilitære grupper seg til kampen.
Paramilitære grupper har en militær struktur, men er ikke en del av den ordinære hæren i et land. Det var gjerne jordeiere og narkotikakarteller som opprettet paramilitære grupper i et forsøk på å bekjempe venstresiden og geriljaen i landet, ofte i samarbeid med regjeringshæren.
Juan Camilo Hernandez ble vervet til den paramilitære gruppen AUC som 13-åring. Nå jobber han med reintegrering av soldater til samfunnet. Han bekrefter at det er et stort problem at såkalte «demobiliserte» soldater velger å vende tilbake til livet som yrkessoldat, og mener det har å gjøre med hvilke muligheter folk ute på landsbygda i Colombia har.
– Jeg har selv tatt utdanning og forsøkt å søke på jobber, men når de får vite at jeg er en demobilisert soldat så ønsker de sjeldent å ansette meg, sier han.
Hernandez forteller at mange på landsbygda vokser opp med en virkelighet der den lokale geriljaen eller de paramilitære gruppene fungerer som «loven» i området. På den måten har de klart å opparbeide seg legitimitet.
– Dersom du ikke frykter å delta i krig, og dersom dette er den eneste sjansen du har til å sette mat på bordet til familien din, så vil det være mange som velger å vende tilbake til livet som soldat, sier Hernandez.
Benekter paramilitær aktivitet
Flere av bøndene vi snakker med i Santa Lucia er bekymret for sin egen sikkerhet nå som FARC skal trekke seg ut fra området. De vi snakker med sier de må de passe seg for å unngå angrep fra paramilitære grupper.
– Tidligere har de brent ned hus i Santa Lucia, Leones og El Cedral, forteller de oss.
Myndighetene i Colombia hevder at paramilitære grupper ikke lenger eksisterer. Ifølge dem ble det slutt på all paramilitær aktivitet da den største paramilitære gruppen AUC ble oppløst i 2006. Fra statlige hold blir de hyppige voldsepisodene beskrevet som uavhengige hendelser.
Men internasjonale organisasjoner som Amnesty International har tatt til orde for at den colombianske staten må slutte å benekte den paramilitære aktiviteten i landet og heller bekjempe den.
Uten troverdighet
Til tross for forsinkelsene de har opplevd, sier kommandant Augustin Rivera at de fremdeles har tro på fredsavtalen som ble underskrevet i Havanna. Men også Rivera er bekymret for økningen i antallet drap på aktivister.
– Hvorfor vil de ikke innrømme at det skjer systematiske drap når de som blir drept alltid er sosiale ledere, spør han.
Ifølge Rivera er det de sosiale lederne som sloss for den praktiske gjennomføringen av fredsavtalen.
– Det er en gåte hvorfor myndigheten sier at det ikke finnes paramilitære grupper når vi i realiteten ser det motsatte, sier han bestemt.
En ny virkelighet
Til tross for de mange forsinkelsene har det skjedd mye i løpet av de siste par månedene. I sommer ble innsamlingen av FARCs våpen ferdigstilt av FN, og nylig ble navnet på FARCs nye politiske parti offentliggjort.
Navnet «Colombias alternative revolusjonære styrke» endte opp med flertallet av stemmene blant organisasjonens medlemmer. Partiet beholder dermed, kontroversielt nok, samme akronym (FARC) som geriljagruppen har hatt. I fremtiden vil FARC stå som forkortelse for et lovlig colombiansk parti, mens samme forkortelsen har stått på både EUs og USAs liste over terrororganisasjoner.
Fredsavtalen sikrer FARCs politiske parti minimum ti seter i parlamentet i de to kommende periodene. Dette er en drahjelp som kommer godt med for det nyopprettede partiet. For mer enn 70 prosent av Colombias befolkning vil, ifølge meningsmålinger, aldri kunne tenke seg å stemme på dem. Colombia er et svært urbant land, og FARC har liten oppslutning i byene.
Mange frykter at økningen i henrettelser av aktivister og personer på venstresiden kan komme til å ramme FARCs politiske kamp ytterligere. På midten av 1980-tallet gjorde FARC et forsøk på å gå inn i politikken ved å stille til valg for det venstreorienterte partiet Union Patriotica. Den gangen drepte paramilitære grupper nærmere 3.000 av Union Patrioticas medlemmer, og satte en stopp for hele den politiske prosessen.
Reintegrasjon
Roy Krøvel, historiker og professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, kom nylig tilbake fra et opphold i Cauca-regionen i Colombia. Han mener at prosessen for de fullverdige geriljasoldatene har gått relativt bra i den regionen han kjenner best til, men at mange FARC-tilknyttede militsmedlemmer har falt fra underveis. Slike tilknyttede militsmedlemmer har gjerne tilholdssted og et forsørgeransvar i en landsby.
En viktig del av fredsavtalen gikk ut på at de demobiliserte geriljasoldatene skulle få ta del i en støtteordning med en sum de skulle kunne bruke for å investere i en småbedrift, og et månedlig beløp som skulle gjøre det mulig for dem å brødfø seg.
– Når byggingen av leire og støtteordningene lot vente på seg forsvant mange unge militsmedlemmer fra leirene, og disse personene kan fort bidra til å skape en farlig situasjon når de returnerer hjem igjen til ulike landsbyer, sier Krøvel.
I Cauca-regionen er det mye som tyder på at slike militsmedlemmer har blitt deltagere i en krig om kontroll over det lokale hasjmarkedet. Mange tidligere FARC-tilknyttede militsmedlemmer har blitt drept i løpet av det siste året i det som kan ligne på en krig over territoriet.
Krøvel påpeker at det heller ikke er noen lett vei videre for de geriljasoldatene som har valgt å fullføre demobiliseringen. Noen vil nok kunne etablere seg i det nye partiapparatet, men mange vil måtte prøve å etablere en småbedrift eller forsøke seg som småbonde.
– Å prøve å etablere seg som småbonde i et land som i flere år har opplevd en krise i landbruket er ikke en lett jobb, utdyper han.
Regjeringens innsats
Selv om Colombias sittende regjeringen kan kritiseres for manglende evne til å innføre deler av avtalen i tide, så er det samtidig viktig å huske på at de regjerer på nåde fra et colombiansk folk som er delt i synet på hvordan FARC bør håndteres i tiden fremover. Det første utkastet til en fredsavtale ble nedstemt i en folkeavstemning. Neste utkast ble vedtatt direkte i parlamentet.
En av de største utfordringene videre vil være om regjeringen klarer å få de ulike punktene i avtalen gjennom i det colombianske parlamentet. Camilo Mejia sier at press fra det internasjonale samfunnet har vært viktig for å få utarbeidet fredsavtalen.
– I tiden fremover vil det være minst like viktig at det internasjonale samfunnet og garantiland som Norge, følger med på at punktene i avtalen implementeres i praksis, avslutter han.
Subjekt i verden
16. til 22. oktober er det verdensuke på Subjekt. Klikk her eller på bildet under for mer spennende innhold om og fra ganske mange land.
