– Alle bygninger som passer til å huse atelierer forsvinner, og blir spist opp av leiligheter eller co-working-kontorer. Hvor er det kunstnerne skal da?
Atelierfellesskapet i Bentsebrugata 13 på Sagene i Oslo, som de siste årene har huset blant annet kunstnere, fotografer, designere og arkitekter kastes nå ut. Bygget skal nemlig totalrenoveres innvendig, og gjøres om til leiligheter.
– Jeg fikk en treårig leiekontrakt i mars i år. Derfor har jeg brukt tid og penger på å etablere meg her, så da jeg i september fikk en e-post om at alle i bygget måtte være ute innen 1. november ble jeg veldig frustrert, sier billedkunstner Jeff Engberg, som holder til i lokalene.

Han forteller at de har visst om planene som eierne har hatt i flere år, men ikke at det ville skje så fort. Gjennom råd fra Norske Billedkunstneres advokat har han og flere andre fått utvidet oppsigelsen.
– Det er en urimelig utkastelse, men vi kan ikke gjøre mer enn å få de to ekstra månedene vi nå har fått. Vi er kunstnere, som er en av yrkesgruppene i Norge som tjener minst, vi har ikke råd til noen rettssak, sier Engberg.
Oslo kommune subsidierer atelierutleie
I august i år skrev Subjekt om Marianne Heiers oppfordring til Oslo kommune om å ta ansvar for å finne ordninger som gjør det lettere for kunstnere å finne arbeidssted i Oslo.
En rapport fra Kulturdepartementet i 2015 slår fast at norske billedkunstnere i gjennomsnitt tjente 89 000 kroner i året i 2013, og en undersøkelse fra Telemarksforskning viser at en fjerdedel av Oslos kunstnere står uten atelier til tross for at kommunen subsidierer atelierutleie med 19 millioner kroner i året.
Engberg deler Heiers oppfatning av at kunstnere presses ut av byen.
– For femten år siden fantes det mange gode steder, men alle bygninger som passer til å huse atelierer forsvinner i dag og blir spist opp av enten leiligheter eller co-working-kontorer. Så hvor er det kunstnerne skal da?
– Kunstnere behandles dårlig som leietakere
Kunstnere får ofte leie billigere i lokaler hvor det planlegges riving eller massiv oppussing, men ender derfor ofte opp med midlertidige kontrakter. Engberg forteller at dette ikke er første gang han har blitt kastet ut, men at det skjedde senest for ett år siden i et lokale på Bjølsen.
Kunstner Sunniva Krogseth er også en av de som blir kastet ut av Bentsebrugata, men som også etter påtrykk har fått tre måneders oppsigelsestid, som man har krav på. Hun synes kunstnere behandles dårlig i leieforhold.
– Jeg er relativt fersk på ateliermarkedet, men syns det er påfallende at vi som leietakere blir behandlet dårlig. Som noen man kan tjene noen slanter på mens de venter på at bygget skal rives, men som de ikke skylder noe.
Jobber for flere atelierer i Oslo
Engberg mener at kunstnerorganisasjonene, som for eksempel Norske Bildende Kunstnere (NBK) burde gjøre mer.

– De bør ta ansvar. En løsning ville vært et samarbeid mellom kommunen og kunstnerorganisasjonene, hvor sistnevnte forvalter atelierer i Oslo indre by.
Til Subjekt sier Hilde Tørdal, styreleder i NBK, at arbeidet lokalt med atelierer ikke er organisasjonens hovedfokus.
– NBK er en paraplyorganisasjon, og vi har våre 20 grunnorganisasjoner som jobber med ateliererpolitikken i distriktene sine, også i Oslo. NBK sentralt jobber på det overordnede, nasjonale planet. NBK er naturligvis for gode atelierordninger for alle kunstnere, også i Oslo, men de øverst prioriterte sakene er ikke atelierene akkurat nå, men andre saker kunstnere er opptatt av, sier Tørdal.
– Det er lettere å få gjennomslag for gode fellesverksteder og atelierfelleskap når man henvender seg lokalt, for da kan man gå inn i konkrete bygningsmasser og diskutere det med politikerne. Behovene i landet er så ulike også, og er først og fremst et problem for kunstnerne i de store byene. Vi vet at det jobbes hardt på grunnorganisasjonsplan, og da opplever vi at dette er ivaretatt gjennom NBK.
Styreleder i den lokale organisasjonen Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA), Morten Gran, sier at de jobber hardt med saken.
– BOA jobber for å påvirke Oslo Kommune slik at bevilgningene til driftsstøtte rettet mot billedkunstfeltet økes til minimum 15 millioner kroner og at det opprettes minumum 100 nye kommunale, subsidierte atelierer de neste fem årene.
– Vi jobber også for at Oslo kommune oppretter en ny driftsstøtte-ordning spesielt rettet mot atelierfellesskap og fellesverksteder og vi har hatt flere møter med blant andre byråd Rina Mariann Hansen, Harald Nissen og Grete Horntvedt, og planlegger flere fremover, sier Gran.
Byråden mener de fleste kunstnere må finne atelierer selv
I likhet med Heier legger også Engberg det største ansvaret på kommunen.
I sammenheng med artikkelen Subjekt publiserte i august, om manglende atelierer for kunstnere i Oslo, sa kulturbyråd Rina Mariann Hansen at kommunen alltid ser etter lokaler, men at de ikke kan ha ansvaret for å skaffe rimelige produksjonslokaler til alle kunstnere.
– De fleste kunstnere i Oslo må belage seg på å finne egne arbeidslokaler, sa Hansen til Subjekt.