Kunstnere kastet ut fra atelierfelleskap i Bentsebrugata

Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

– Alle bygninger som passer til å huse atelierer forsvinner, og blir spist opp av leiligheter eller co-working-kontorer. Hvor er det kunstnerne skal da?

Atelierfellesskapet i Bentsebrugata 13 på Sagene i Oslo, som de siste årene har huset blant annet kunstnere, fotografer, designere og arkitekter kastes nå ut. Bygget skal nemlig totalrenoveres innvendig, og gjøres om til leiligheter.

– Jeg fikk en treårig leiekontrakt i mars i år. Derfor har jeg brukt tid og penger på å etablere meg her, så da jeg i september fikk en e-post om at alle i bygget måtte være ute innen 1. november ble jeg veldig frustrert, sier billedkunstner Jeff Engberg, som holder til i lokalene.

Jeff Engberg (i midten) og flere av kunstnerne som nå kastes ut av atelierene sine i Bentsebrugata på Sagene. (Foto: Privat)

Han forteller at de har visst om planene som eierne har hatt i flere år, men ikke at det ville skje så fort. Gjennom råd fra Norske Billedkunstneres advokat har han og flere andre fått utvidet oppsigelsen.

– Det er en urimelig utkastelse, men vi kan ikke gjøre mer enn å få de to ekstra månedene vi nå har fått. Vi er kunstnere, som er en av yrkesgruppene i Norge som tjener minst, vi har ikke råd til noen rettssak, sier Engberg.

Annonse

Oslo kommune subsidierer atelierutleie

I august i år skrev Subjekt om Marianne Heiers oppfordring til Oslo kommune om å ta ansvar for å finne ordninger som gjør det lettere for kunstnere å finne arbeidssted i Oslo.

En rapport fra Kulturdepartementet i 2015 slår fast at norske billedkunstnere i gjennomsnitt tjente 89 000 kroner i året i 2013, og en undersøkelse fra Telemarksforskning viser at en fjerdedel av Oslos kunstnere står uten atelier til tross for at kommunen subsidierer atelierutleie med 19 millioner kroner i året.

Engberg deler Heiers oppfatning av at kunstnere presses ut av byen.

– For femten år siden fantes det mange gode steder, men alle bygninger som passer til å huse atelierer forsvinner i dag og blir spist opp av enten leiligheter eller co-working-kontorer. Så hvor er det kunstnerne skal da?

– Kunstnere behandles dårlig som leietakere

Kunstnere får ofte leie billigere i lokaler hvor det planlegges riving eller massiv oppussing, men ender derfor ofte opp med midlertidige kontrakter. Engberg forteller at dette ikke er første gang han har blitt kastet ut, men at det skjedde senest for ett år siden i et lokale på Bjølsen.

Kunstner Sunniva Krogseth er også en av de som blir kastet ut av Bentsebrugata, men som også etter påtrykk har fått tre måneders oppsigelsestid, som man har krav på. Hun synes kunstnere behandles dårlig i leieforhold.

– Jeg er relativt fersk på ateliermarkedet, men syns det er påfallende at vi som leietakere blir behandlet dårlig. Som noen man kan tjene noen slanter på mens de venter på at bygget skal rives, men som de ikke skylder noe.

Jobber for flere atelierer i Oslo

Engberg mener at kunstnerorganisasjonene, som for eksempel Norske Bildende Kunstnere (NBK) burde gjøre mer.

Hilde Tørdal. (Foto: NBK)

– De bør ta ansvar. En løsning ville vært et samarbeid mellom kommunen og kunstnerorganisasjonene, hvor sistnevnte forvalter atelierer i Oslo indre by.

Til Subjekt sier Hilde Tørdal, styreleder i NBK, at arbeidet lokalt med atelierer ikke er organisasjonens hovedfokus.

– NBK er en paraplyorganisasjon, og vi har våre 20 grunnorganisasjoner som jobber med ateliererpolitikken i distriktene sine, også i Oslo. NBK sentralt jobber på det overordnede, nasjonale planet. NBK er naturligvis for gode atelierordninger for alle kunstnere, også i Oslo, men de øverst prioriterte sakene er ikke atelierene akkurat nå, men andre saker kunstnere er opptatt av, sier Tørdal.

– Det er lettere å få gjennomslag for gode fellesverksteder og atelierfelleskap når man henvender seg lokalt, for da kan man gå inn i konkrete bygningsmasser og diskutere det med politikerne. Behovene i landet er så ulike også, og er først og fremst et problem for kunstnerne i de store byene. Vi vet at det jobbes hardt på grunnorganisasjonsplan, og da opplever vi at dette er ivaretatt gjennom NBK. 

Styreleder i den lokale organisasjonen​ Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA), Morten Gran, sier at de jobber hardt med saken.

– BOA jobber for å påvirke Oslo Kommune slik at bevilgningene til driftsstøtte rettet mot billedkunstfeltet økes til minimum 15 millioner kroner og at det opprettes minumum 100 nye kommunale, subsidierte atelierer de neste fem årene.

– Vi jobber også for at Oslo kommune oppretter en ny driftsstøtte-ordning spesielt rettet mot atelierfellesskap og fellesverksteder og vi har hatt flere møter med blant andre byråd Rina Mariann Hansen, Harald Nissen og Grete Horntvedt, og planlegger flere fremover, sier Gran.

Byråden mener de fleste kunstnere må finne atelierer selv

I likhet med Heier legger også Engberg det største ansvaret på kommunen.

I sammenheng med artikkelen Subjekt publiserte i august, om manglende atelierer for kunstnere i Oslo, sa kulturbyråd Rina Mariann Hansen at kommunen alltid ser etter lokaler, men at de ikke kan ha ansvaret for å skaffe rimelige produksjonslokaler til alle kunstnere.

– De fleste kunstnere i Oslo må belage seg på å finne egne arbeidslokaler, sa Hansen til Subjekt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar