– Vi gjør opprør ganske enkelt fordi vi av flere grunner ikke lenger får puste

Suohpanterror.
Suohpanterror.
Det anonyme kunstnerkollektivet Suohpanterror bruker den vestlige populærkulturens estetikk for å kommentere kolonialisme.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

– Kunstnerisk opprør er en måte å hjelpe oss å få tilbake pusten og ta tilbake det som har blitt stjålet fra oss, sier Jenni Laiti, som er talsperson for kunstnerkollektivet Suohpanterror.

De ble til i 2012, og foruten Laiti består de av anonyme, samiske kunstnere fra Sápmi  — samenes tradisjonelle bosetningsområder, som strekker seg over de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Russland. Med blant annet forstyrrende posters som spiller på popkunst og vestlig populærkultur ønsker kollektivet å kommentere sosiale forhold i dagens samfunn, og særlig urfolksspørsmål.

Suohpanterror har hatt flere utstillinger i Sápmi, de nordiske landene og andre steder i Europa, og jobber også aktivt på sosiale medier. Subjekt fikk tak i Laiti over mail, og har stilt noen spørsmål om kunstnerkollektivets praksis, mål og budskap.

– Med kunsten vår ønsker vi å skape oppmerksomhet rundt de urfolksrettighetene som det samiske folket ennå ikke har fått, samt annen urettferdighet som kolonialisme, rasisme og utnyttelsen av Sápmi, sier Laiti.

Annonse
«Problem Solved». (Foto: Suohpanterror)

Hvorfor er de fleste medlemmene deres anonyme?

– Fordi vi vil fokusere på problemene vi tar opp, ikke folkene bak.

Dere kommenterer samfunnet med svært politisk kunst. Er det en effektiv måte å få til endring på?

–  Uten protest, ingen endring. Politisk protest-kunst er en god måte å endre samfunnet på, men for å endre alt trenger vi alle, og vi trenger en fundamental forandring.  Og jeg tror ikke at fundamental forandring kommer fra koloniale institusjoner — det må komme fra grasrota og fra folket.

Laiti forteller at de driver med «Culture jamming», hvor de bruker kjente medier som reklameplakater for å kommentere samfunnet. (Foto: Suohpanterror.)

«Culture jamming»

– Shuohpanterror promoterer samiske rettigheter med “artivisme”, protestkunst, performance, video, landskapskunst, direkte handling og utdanning, forteller Laiti.

I tillegg til dette er et viktig element i kunstnerkollektivets praksis «culture jamming» — hvor man bruker eksisterende mediers kommunikasjonsmetoder, gjerne reklameplakater og billboards, for å kommentere og kritisere nettopp disse mediene, eller samfunnet for øvrig.

– Har du et eksempel på en direkte handling dere har utført?

– «Moratorium in Čearretsuolu» er et sterkt eksempel på direkte handling. I dette prosjektet går vi mot den nye Tana-avtalen og promoterer samisk selvbestemmelse og lokale styresett i Tana-regionen.

Laiti refererer til en ny avtale som kom i fjor. Den regulerer fisket i Tana-elva som går gjennom Karasjok og Tana i Finnmark og Utsjok i Finland, som både sametinget og store deler av lokalbefolkningen er imot. Målsetningen er å redusere fisketrykket, men kunstnerkollektivet mener at denne avtalen vil føre til en svekkelse av den samiske kulturen i området. Prosjektet har sin egen nettside, som forklarer bakgrunnen for opprøret og viser bilder fra en demonstrasjon ved Tanaelva.

– I et program du deltok på på NRK Sápmi i 2015, sa du at du har blitt overvåket av staten på grunn av arbeidet ditt. Har du et eksempel på dette? 

– Å tvinge samiske mennesker til taushet skjer hver dag, både av de som bor i områdene våre og av vårt eget folk. Et eksempel fra i år var da Metsähallitus, en finsk statlig etat som forvalter utmarksområder, prøvde å sensurere landskapskunsten vår i Ohcejohka i Tana.

– De krevde at vi ikke skulle kritisere verken dem eller Tana-avtalen i kunstverket vårt. Da trakk vi søknaden vår, og anerkjenner bare samisk sedvanerett i området.

En av kunstnerkollektivets plakater. (Foto: Suohpanterror)

– Lokale problemer er globale problemer

Suohpan betyr lasso på samisk. Oversatt til norsk er altså kunstnerkollektivets navn «lasso-terror».

– Lassoen spiller en viktig rolle i sakisk kultur. For å fange reinsdyr må du ha en suohpan, en lasso — i tillegg til en god lassohånd. Lassoen ville vært vårt «weapon of coice».

Laiti forteller at Suohpanterror også er knyttet til det globale urfolkssamfunnet og andre motstandbevegelser.

– Urfolksfamilien er vår familie. Det er den vi hører hjemme i, og man tar vare på familien sin. Vi ser at lokale problemer er globale problemer og at urfolk møter de samme kampene mot kolonialisme alle stedene vi finnes. Derfor tenker vi at lokale løsninger er globale løsninger.

«Sámeeatnama Diamánta». (Foto: Suohpanterror)

– Alt er politisk og alt er kunst

Den samiske bevegelsen står sammen over fire ulike land. Laiti forteller at urfolkrettighetenes status varierer i disse landene, men at de i alle møter kolonialisme, assimilasjon og utnyttelse av landområdene sine.

– Situasjonen på den russiske delen av Sápmi er særlig urovekkende.

– Har du sett noen forandring siden dere startet?

– Anerkjennelsen av samiske spørsmål har blitt større, den samiske bevegelsen vokser, og flere og flere ønsker å ta tilbake sin kultur, sitt språk og sine liv.

Har du alltid laget politisk kunst?

– Ja, så lenge jeg kan huske. Fordi alt er politisk, og alt er kunst.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar