Den fjerde og siste sesongen av den dansk-svenske krimserien «Broen» leverer fra første stund.
Steining, en etterlyst asylsøker og en “champagneskandale” er det som danner rammen for den nye sesongen av “Broen”. Det starter, ikke overraskende med nok et brutalt drap. En minister som tilsynelatende har feiret en utvisning med champagne (“Champagneskandalen”) blir brutalt steinet av en ukjent gjerningsmann.
Den eksentriske etterforskeren Henrik Sabroe (Thure Lindhart) skal nøste opp i saken med sin nye partner etter at Sage Norén (Sofia Helin) havnet i spjeldet. Sabroe og partneren finner fort ut at ministeren har vært borte i flere timer før hun skulle tatt et fly til Oslo og begynner å nøste i de uavklarte tidsforløpet før drapet.
Henger sammen på klassisk «Broen»-vis
I sentrum står en taxisjåfør som tidligere er straffedømt for vold og befatning med narkotika og en homofil asylsøker som er som sunket i jorden etter å ha blitt dømt til å reise tilbake til Iran. Ironisk nok er straffen for utroskap og homofili i Iran visstnok steining(!) så her er det mye bibelske overtoner. Når asylsøkeren endelig blir funnet viser det seg at han har møtt den avdøde ministeren som han sier skulle hjelpe til meg å skaffe han nytt pass og penger og mysteriet blir enda større.
Samtidig prøver en journalist og tvillingbroren hans og nøste opp nettverket til den venstreradikale gruppen “Red october”. To jenter stjeler mobiler, pass og lommebøker fra intetanende ofre og en alenemor og sønn flytter for å forsøke å komme bort fra en voldelig eks-ektemann. Subplottene er mange og de henger sammen på klassisk «Broen»-vis.
Hjemsøkes av demoner fra fortiden
Det er en frisk start på den nye sesongen som serieskaperne har bestemt skal være den siste. Etter at Noréns tidligere partner Martin Rohde (Kim Bodnia) sluttet, var det knyttet store spørsmål til om hennes nye makker kunne fylle sporene, og det fortsetter han å gjøre i den nye sesongen.
Han hjemsøkes av demoner fra fortiden og det virker som om han er to skritt fra å tippe over kanten. I forrige sesong slet han med et stort dopmisbruk, nå har han blitt nykter, men det er tydelig at alt ikke er rosenrødt når man ser blikket han sender hanskerommet (stedet han pleide å oppbevare dopet). I tillegg sliter han fortsatt med å takle forsvinningen av familien som forsvant for åtte år siden.
Hvem skal ta stafettpinnen videre?
Norén virker også ganske knekt. Hun virker mer utilpass enn noen gang i fengselet hvor hun har fått hva man muligens kan kalle en venn. Hun snakker lite, unngår stort sett de andre og ser konstant ned i bakken. Da det kommer inn en tidligere kjenning, som selvfølgelig hater politi, bygger det seg opp en konfrontasjon — og det hele ender med at Noren blir sendt i isolat.
Samtidig skal saken om hennes uskyld opp i retten. Når hun kommer ut av fengselet er hun ikke den samme lenger. Hun skyter dårligere enn tidligere, ligger hvileløs i sengen og opplever stadig å miste konsentrasjonen. Det hele kulminerer i et panikkanfall i den karakteristiske Porschen. En scene så kraftig at man ikke kan unngå å reagere selv.
Norén er en person med et ikke-eksisterende kroppsspråk, hun er rett på sak, sier aldri et ord for mye. Dette har alltid gjort at man sympatiserer med kollegaene hennes, som til stadighet opplever hennes atferd tett på. Sammenbruddet viser at demonene fra fengselsbesøket og saken fra fortiden som gjorde at hun havnet der, rammet henne kraftigere enn det hun hadde likt. Broen leverer fra første stund og det er vemodig å tenke på at dette er siste sesongen. Hvem skal overta staffetpinnen fra nordens beste noir?
Anmeldelsen er basert på de to første episodene.
