Sponset artikkel

– Røverstaden er ment for fremtiden

Håkon Borg
Håkon Borg

Snart åpner Oslo Konserthus’ nye kultursatsning, Røverstaden — med en 500 kvadratmeter stor klubb, etterfulgt av ytterligere 3500 kvadratmeter fylt med mat og drikke, design, kunst og film.

Siden Stenersenmuseet flyttet ut av lokalene sine under Oslo Konserthus i Vika i begynnelsen av 2016 har de stått tomme. Eller, tomme og tomme — det siste året har det vært en stor byggeplass, som nå transformers til kultursatsningen Røverstaden, initiert av adiminstrerende direktør ved Konserthuset, Jørgen Roll.

Lokalene i Munkedamsveien, på hele 4000 kvadratmeter, skal fylles med alt fra kreative kontorer, restaurant, barer, kaféer, galleri, ‘hang out’ og ikke minst en stor klubb- og konsertdel. Sistnevnte åpnet allerede forrige uke — en måned før resten av kulturhuset.

– Ideen er at vi åpner klokken syv på morgenen og stenger klokken tre om natta, hver dag. Vi ønsker at publikum skal kunne komme innom for ulike behov, enten det er å få seg en kopp kaffe om morgenen, spise lunsj med kolleger, middag med venner eller ta seg en øl på kveldstid, forteller Kim-Agathon Svarthol som er daglig leder for prosjektet.

Sammen med presseansvarlig Juliette Aleksine Piiksi guider han oss rundt i lokalene, som bare uker før åpning fortsatt er et kaos under arbeid, og hjelper oss å visualisere hva det hele skal bli.

Annonse

– Vi har en kaffeansvarlig som er helt sinnsyk, og som har drevet med brennerier i flere år. Han trash talker all kaffen vi har hatt på byggekontoret,  legger Piiksi til.

En drøy måned før åpning jobbes det på spreng for å gjøre alt klart til kultursatsningen Røverstaden. (Foto: Håkon Borg)
Absolutt alt byttes ut når bygget under Oslo Konserthus nå transformeres til Røverstaden. (Foto: Håkon Borg)

Det er Svarthol og Piiksi, som sammen med  Pelle Neraasen, står for konseptutviklingen i Røverstaden. Foruten barene i klubbdelen skal de resterende kvadratmeterene romme restauranten Smokestack, som drives av folkene bak blant annet ramen-restauranten Koie som nylig åpnet i Oslo. De står for matserveringen, som består av både lunsj- og middagstilbud. I tillegg vil det finnes en bar som serverer kaffe fra to kaffebrennerier og endrer meny lengre utpå dagen, og fotogalleriet Lumina, som skal arrangere utstillinger og drive en bokhandel i lokalene.

En egen del av bygget er satt av til kontorplasser for kreative bedrifter. Her skal aktører innen film, mote, foto, arktiektur og design inn. Blant annet skal det norske klesmerket Moiré ha showroom, og gründer og filmskaper Jan Vardøen skal drive filmsenteret Oslo16 — et lavterskeltilbud for folk som vil lage film, med blant annet klipperom og studioer.

– Røverstaden skal dekke denne delen av sentrum sitt behov for et solid kulturtilbud. Vi vil at de tre etasjene i huset skal bidra til hver sin symbiose av kreative impulser og kulturdrift, sier Piiksi.

Var byens verste boligstrøk

I Ruseløkkbakken i Vika, et lite stykke unna Røverstaden, vokste det ut over 1800-tallet fram et slumområde, som etter hvert ble sett på som byens verste boligstrøk. Her skal det ha hersket mer eller mindre lovløse tilstander, og området ble på folkemunne oppkalt etter datidens røverstater i Nord-Afrika.

– Tre smågater som lå på langs fikk navnene Algier, Tripoli og Tunis. Siden denne slummen var nærmeste nabo til slottet gav Kong Oscar II ordre om å rive hele området. Da ble herskapelige Victoria Terrasse bygget, som var det første bygget i Oslo med innlagt vann, forteller Piiksi.

Røverstatene Algier og Tunis i 1896-99 ca. (Foto: Oslo Museum (byhistorisk samling)/Oslobilder
“Røverstatene” og Slottet, cirka 1965. (Foto: Oslo Museum (byhistorisk samling)/Oslobilder)

Røverstaden tar vare på gammel historie, både i navnet og gjennom sin bruk av bygget — som ble ferdigstilt på 60-tallet. Fra 1971 til 1985 huset det utestedet Club 7, som ble en myteomspunnet kulturklubb og samlingssted for en radikal motkultur, med ulike arrangementer som blant annet presenterte teater, poesi og jazzmusikk. Fra 1985 til 1986 hold utestedet Sardines til i lokalene, og senere Stenersenmuseet. Nå har hele huset fått en totalrenovering fra topp til tå av Oslo Konserthus, men det skal fortsatt presenteres musikk, kunst og et mangfold av kulturuttrykk i lokalene.

– Røverstaden er ment for fremtiden og skal bidra til Oslos spirende kulturliv ved hjelp av stadens innbyggere og egen kulturdrift, sier Piiksi.

Kulturproduksjon

Slik så det ut da Club 7 holdt til i lokalene i Munkedamsveien,
mars 1978. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/Oslobilder)

Store kulturhus har blitt et velkjent fenomen i hovedstaden. Kulturhuset, som først startet opp i 2013 på Youngstorget, gjenåpnet i fjor med større lokaler, og definerer seg som «Oslos mest sosiale åpne kontorfellesskap». I 2016 åpnet Sentralen, «samlignspunkt, scene og verksted for kultur», med både restaurant, kafé, bar og scener.

Nå skal Røverstaden bidra til at også Vika skal bli et mer levende og kreativt møtepunkt i Oslo, sammen med Oslo Konserthus og det påbegynte Nasjonalmuseet. Og en ting som skiller Røverstaden fra de andre kulturelle sosiale møtestedene i byen er klubben.

Svarthol peker på en vegg som ikke er der ennå. Denne skal skille klubben fra resten av lokalene.

– Klubben har sin egen inngang, som er åpen når vi har produksjoner. Når man kommer inn gjennom denne, er det første man møter en stor trapp ned til klubb- og konsertlokalene — som skal få en stor lysinstallasjon på hele veggen over seg, laget av BroOslo, forklarer han, før han peker entusiastisk ned på på gulvet i andre etasje, hvor det skal komme en enorm sofa som skal plasseres slik at alle gjester som sitter og drikker kaffe, eller en drink, aldri sitter med ryggen mot vinduet.

Juliette Aleksine Piiksi viser fram et av kontorene som en av byggets “innbyggere” skal disponere. (Foto: Håkon Borg)

Svarthol og Piiksi er tydelige på at Røverstaden ikke hovedsakelig er et sted for planlegging av kulturprodukter, men for produksjon og kulturkonsum.

– Det er selvfølgelig mulig å komme hit og sitte med macen sin og arbeide, men vi er ikke et co-working-space, som for eksempel Kulturhuset.

– Her kommer det til å være mer slik at man faktisk produserer. På kontorene skjer det jo masse ting innenfor de ulike områdene av kreative industrier, og her blir det  produsering av kaffe, taptails — hvor man får drinker på tap — cocktails, mat og ikke minst visning av både kunst, musikk og design, sier Piiksi.

Klubben har en tretten meter stor ‘pit’ midt på gulvet, som også fantes på tiden utestedet Sardines var i bygget. (Foto: Håkon Borg)

«Super high tech 2018-features»

Vi ledes til en enorm trapp midt i Røverstadens andreetasje. Her skal man komme seg fra restaurant- og barområdet og ned til klubben. Vi går gjennom garderoben, passerer inngangen til backstage-området og produksjonskontorer, hvor en rekke mennesker maler, skrur og hamrer for å få de 500 kvadratmeter store lokalene klare til å huse 750 mennesker.

Piiksi viser fram en tretten meter stor pit midt på gulvet.

– Den er ganske kul. Den var her på Sardines-tiden.

I et eget rom i klubb- og konsertlokalet skal det finnes en cocktailbar, som trekker historiske linjer. (Foto: Håkon Borg)

I tillegg til en hovedbar har klubben en cocktailbar i et eget rom ved siden av. Det står stablet sofaputer i velour utenfor.

– Her fører vi tilbake litt gammel historie — tenk Pigalle før de pusset opp. I denne delen av klubben  kommer vi til å gjøre egne konsepter innad i arrangementer, sier Svarthol.

Røverstadens klubb åpner 18. januar, mens resten av lokalene skal være klare i midten av februar. (Foto: Håkon Borg)

Røverstaden har samarbeidet med lyskunstneren Kyrre Heldal Karlsen, som har designet alt av lys i hele bygget. Ifølge Svarthol kan de gjøre alt med lyset:

– Alt lyset her i klubben henger sammen med alt annet lys i bygget. Vi kan få restaurantpendelene til å pulsere i beaten til diskoklubb her nede. Ikke at vi vil det, men vi kan. Hvis vi vil at alt her skal være rosa så kan vi det, og hvis vi vil at en logo skal pulsere gjennom barhyllene så kan vi det og — ved å styre alt med en data, sier Svarthol

– Super high tech 2018-features, kan man si, svarer Piiksi.

– Kombinert med furuvegger.

Deler av bygningen vil være stengt for publikum og romme kontorer for ulike kreative aktører. (Foto: Håkon Borg)
Bare to uker før klubben åpner jobbes det på spreng for å få alt klart. (Foto: Håkon Borg)

Blanke lerreter

Teamet som arbeider med Røverstaden har holdt på med planleggingen av kulturhuset i ett år, og de siste månedene har det skjedd store, synlige endringer — både i bygget og i staben.

– Som jeg sa til noen venner i går; forrige fredag hadde jeg syv ansatte, i dag har jeg 29, sier Svarthol, som er i full gang med ansettelse av servitører, bartendere, produksjonsassistenter og andre ansatte.

– Vi har fokusert på å ha mange godt erfarne folk i mellomledelse og lederstaben, og litt mer blanke lerreter ellers. Vi har prøvd å finne ganske unge mennesker. En person som for eksempel har jobbet som barista på Stockfleths i to år, men som samtidig har fotoerfaring fra Westerdals er perfekt.

– Vi vil ha det slik at selv om du jobber i garderoben kan det hende at du egentlig kan kjempemye om Oslos musikkscene, og burde bli med i booking-gruppa etter hver, sier Piiksi.

Nesten ingenting har blitt endret på i bygget siden 1965. Hver eneste ledning og hvert eneste anlegg har blitt strippet ut og erstattet over det siste året. Når hele Røverstaden er ferdigstilt i midten av februar inviteres altså publikum inn til et flunkende nytt kulturbygg med et høyt aktivitetsnivå — døgnet rundt.

Den fryktløse rapperen Mykki Blanco spiller på Røverstaden 9. februar, når Subjekt feirer ett år på nett. (Foto: Presse.)

Mykki Blanco til Røverstaden

9. februar presenterer Red Bull Music og Subjekt den fryktløse rapperen Mykki Blanco på Røverstaden. Anledningen er Subjekts ett års-fest, og Red Bull Musics første Presents-show for året.

Billetter og mer informasjon om arrangementet finner du her.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar