– Kulturetaten ser ikke alvoret i saken
Når atelierlokaler står tomme skylder Kulturetaten på friksjonledighet. Kunstnere mener Kulturetaten må skjerpe seg.
Den 25. april publiserte billedkunstner Marthe Elise Stramrud en kritikk av Kulturetatens håndtering av et ledig atelier på Kirkeristen. Stramrud etterlyste svar fra Kulturetaten på hvordan deres atelier midt i Oslo kunne stå tomme i flere år.
Alv Hågård Gustavsen i Kulturetaten har forståelse for kunstnernes ønske om sentrumsnære atelier, men påpeker:
– Ledige atelier kan ikke tas i bruk dagen etter at noen flytter ut. Vi vil ha en ryddig og transparent prosess, og dette tar da litt tid.
Friksjonsledighet
Hågård Gustavsen forklarer for Subjekt at det aktuelle lokalet på Kirkeristen trengte en ordentlig oppussing før det skulle leies ut på nytt:
– Etter at det aktuelle lokalet ble ledig høsten 2016 har Kulturetaten foretatt nødvendige utbedringer. Det innebærer grundig nedvask, maling, nye isolerende innevinduer, ny inntakskabel for strøm og nytt fordelingsskap med tilhørende kurser og varmekilder – alt for å klargjøre lokalet for videre utleie. Da blir lokalet stående «tomt», mens det utbedres. Dette kalles friksjonsledighet. Ingen av våre lokaler er «klare for utleie» dagen etter at en kontrakt opphører. Vi er en ansvarlig utleier, og vi foretar tekniske utbedringer mellom leieforhold.
Videre påpeker Hågård Gustavsen at det aktuelle atelieret ikke har stått tomt, men har vært stilt til disposisjon for en mulighetsstudie av temporære prosjekter på Kirkeristen.
Stramrud på sin side viser til at hun kjenner til flere atelier som har stått tomme i lang tid. Hun får støtte fra daglig leder i Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA), Line Fasteraune:
– Det er mye misnøye i miljøet ut ifra det vi hører, som gjør at vi i BOA er kritiske til hvordan Kulturetatens atelierer blir forvaltet i dag. Vi hører rykter om atelierer som står tomme i lengre perioder, det er uforståelig. Vi vet ikke om det handler om mangel på midler til oppussing eller ineffektivitet i systemet, eller er det mangel på ressurser i forvaltningen?
– Det blir færre og færre egnede lokaler i byen
Prisveksten på leiemarkedet i Oslo har ført til at kunstnerne sliter med å finne egnede atelierer som lar seg betale med kunstnerlønn.
– Det blir færre og færre egnede lokaler i byen, ettersom det er et større press på boligbygging og fortetting av bykjernen. Som konsekvens har også prisnivået på det private markedet har skutt i været. For ti år siden gikk det an å leie 30 kvadratmeter til 3 000 kroner i måneden. Nå må man ut med over 7 000. I samme periode har inntektene til kunstnerne falt med 10 prosent, sier Fasteraune.
På grunn av denne utviklingen mener Fasteraune at tilbud om å leie kommunale, subsidierte atelier har fått enda større betydning enn det det hadde før:
– Det å bli tildelt et kommunalt atelier kan sammenlignes med å bli tildelt et større stipend.
Fasteraune påpeker at det er stor konkurranse blant kunstnerne om Kulturetatens atelierer og krever at Kulturetaten skrur opp effektiviteten:
– Brukbare atelier kan ikke stå tomme i årevis. Det går faktisk ikke an.
Hågård Gustavsen mener det er ulike måter å tildele produksjonslokaler på. Han forklarer at Kulturetaten er opptatt av å ha en ryddig og ordentlig tildelingsprosess:
– Vi har valgt langsiktighet og et langt perspektiv, i samspill med kunstnere i form av kunstorganisasjoner. Trygghet og forutsigbarhet er også positivt og vi velger å fokusere på dette – eksempelvis leier vi ut atelier for fem år, med en opsjon på ytterligere fem år. Men, på Trosterud gård har vi fått til åtte produksjonslokaler på en eiendom som ikke forvaltes av oss, på kortere kontrakter – henholdholdsvis ett- og toårige sådanne.
– Kulturetaten tar ikke selvkritikk
Stramrud er ikke fornøyd med Kulturetatens svar til hvorfor atelierene har fått stå tomme:
– Å skylde på «friksjonsledighet», som de kaller det så fint, er et alvorlig vitne om hvor lite effektive de er. Å bruke to år på å vaske, male, skifte vinduer og oppgradere et strømskap i et lite atelier er ikke et argument.
Hun mener det er leit at Kulturetaten ikke evner å ta selvkritikk eller ansvar for situasjonen:
– Kulturetaten er pent nødt å få et bedre og mer effektivt system. Oslos kunstnere står på gata uten sted å arbeide mens byens bygg står tomme! Det kan ikke fortsette slik.
Hågård Gustavsen informerer om at Kulturetaten ved månedsskiftet mai-juni vil lyse ut 15 atelierer.