Stadig flere skoler i Norge markerer pride, feiringen av skeiv kjærlighet og kjønnsmangfold. Men ikke alle foreldre og unge er overbevist om at det finnes minst sju kjønn. Derfor ønsker de heller ikke markering og prideflagg i skolen.
De får støtte fra advokat Tor-Henry Spjelkevik:
– Hvis flaggheising medfører utrygghet for elever og gjør skolemiljøet dårlig, så kan flaggheisingen medføre lovbrudd, sier advokat Spjelkevik.
Skolene må gjøre en individuell vurdering av den enkelte elev. Det må også tilpasses et reelt alternativt opplegg for eleven.
– Skolen kan ikke kreve at elever skal være med på heising av prideflagget eller pridefeiringer.
Hvorvidt det kan kreves at det ikke heises prideflagg i det hele tatt, avhenger av en konkret vurdering av hvordan eleven opplever markeringene i forhold til regelverket, forklarer advokaten.
I et juridisk notat signert Spjelkevik og Peter Algerøy fra Kristent advokatnettverk opplyses det om relevant lovverk hos Kristent ressurssenter.
Avisen Dagen skrev om saken først.
Les også: Pride er en frihetskamp styrt ovenfra
Skal sikre elevene
En pridemarkering i skolen er ikke automatisk et brudd på regelverket, forklarer advokaten.
Opplæringsloven slår fast at eleven har rett til et trygt og godt skolemiljø og at skolen har det som kalles aktivitetsplikt.
Det betyr at om en elev ikke har det trygt og godt, eller opplever krenkelse, diskriminering eller utenforskap, har skolen plikt til å sikre eleven et godt miljø. Og arbeidet skal dokumenteres.
Om en skoleansatt forsettlig, grovt uaktsomt eller gjentatte ganger bryter reglene, kan det straffes med bot eller fengsel i inntil tre måneder, ifølge opplæringsloven.
– Dette kan absolutt prøves i retten, sier Spjelkevik.
Han er temmelig sikker i sin sak:
– Jeg er ikke i tvil om utfallet dersom dette prøves i retten, når det gjelder å tvinge elever til å delta i pridemarkeringer.
Men det finnes også en annen paragraf i opplæringsloven han gjerne ser vurdert rettslig.
Les også: Stortinget vil ikke heise Pride-flagget
Ser også et annet problem
Advokatens andre ankepunkt handler om forbudet mot reklame og budskap som er egnet til å skape et kommersielt press eller i stor grad påvirke holdninger, oppførsel og verdier.
Spjelkevik mener det er gode grunner til å tolke pride og prideflagget som noe politisk.
– Stortinget lar være å heise prideflagget og begrunner det med at det er et politisk flagg, sier han.
Han viser til at det også lar seg spore av hvem det er som eier arrangementer som pride og hva som er agendaen. Det er foreningen Fri som eier for eksempel festivalen Oslo pride.
På hjemmesidene Fris politiske plattform og i årsrapporten kan man lese om Fris politiske arbeid.
– Dermed ville det også vært interessant å prøve pridemarkeringer rettslig opp mot dette forbudet. Det fremmes gjerne gjensidig utelukkende argumenter om pride, alt etter hvilken setting man er i, sier han, og fortsetter:
– Det er problematisk, og ikke minst er det paradoksalt i forhold til at det er forbud mot forkynnelse i skolen: foreldre må gi skriftlig beskjed til skolen for at elevene skal kunne være med på skolegudstjeneste.
Subjekt har spurt Utdanningsdirektoratet om hvordan de stiller seg til advokatens vurderinger og juridiske notat, men vi har ikke fått svar på vår henvendelse.
Les også: Elever blir ikke transkjønnede av at lærere snakker om mangfold
– Problemet er ikke prideflagget
Fri-leder Stephen Adom mener foreningen aldri har lagt skjul på hva de vil.
– Fri kjemper for mer synlighet og jobber for å forbedre skeives liv og levekår 365 dager i året. Det har vi gjort siden 1950.
Adom mener at det har alltid har vært og fortsatt er et politisk spørsmål om vilje å få gjort noe med utfordringene skeive står i.
– For Fri må man gjerne flagge hele året, om det er det som skal til for å gjøre noe med det som er det faktiske problemet. Problemet er ikke prideflagget, men de som river det ned, hvorfor de river det ned og, ikke minst, hva konstruerte konflikter om flaggets betydning gjør med ekte menneskers liv, våre skeive liv.
Adom sier han synes det er flott at advokaten har oppdaget den skeive rettighetskampen. Men hva Fri jobber med, er definert av arbeidsprogrammet deres.
– Det har selvsagt ingenting med hva ungene skal lære i barnehager eller skoler. Det er læreplanverket og opplæringsloven som setter premissene.
Fri har tillit til at fagfolk gjør kloke vurderinger av hvordan mangfold synliggjøres og jobbes med.
Han avslutter:
– Det som burde bekymre folk er at skeive unge, sammenlignet med heterofile ungdommer, er mindre tilfreds med livet, mindre fremtidsoptimistisk, mer ensomme, har dårligere relasjoner til skole og foreldre, scorer dårligere på helseindikatorer og oftere blir utsatt for mobbing og seksuelle overgrep.
Å heise regnbueflagget som ledd i å motvirke alt dette, er noe Fri heier på, ifølge Adom. Han mener samfunnet samtidig må gjøre mye mer for skeive.
Fri tilbyr kurs i Rosa kompetanse til skoleansatte. Der kurser man i tråd med forskning, opplæringslov og læreplan om normer, kjønnsidentitet, seksuell orientering og variasjoner i familieformer for at skeive elever blir inkludert.
Les også: Dette er kunstneren bak regnbueflagget
Gir foreldre og unge veiledning
Frem til en elev er fylt femten år, er det foreldre eller foresatte som bestemmer i forholdet mellom skolen og eleven. Etter fylte femten år, får eleven selvråderett og bestemmer selv i forhold til fritak.
Nå har advokaten utarbeidet et juridisk notat og det er laget flere andre ressurser som man kan benytte seg av og sende til skolen sammen med sine eventuelle henvendelser om pridemarkeringer.
Det kan dreie seg om flagging, dekor eller symbolbruk, temauker, aktiviteter i klasserommet eller samlinger på skolene.
I notatet kan man tydelig lese om både opplæringslovens krav, og om relevante rettsavgjørelser både fra norsk rett og fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
– Jeg tror det blir vanskelig for skoleeiere å komme unna å frita skoleelever for pridefeiring ved bruk av notatet, sier Spjelkevik.
Han ser ikke bort fra at pridemarkeringer på skoler kan ende i en rettssal i fremtiden.
Les også: Undersøkelse: Folk flest vil ikke forby prideflagg i skolen
