BKHs fotokunstpris 2018

Solveig Lønseth mottar fotokunstpris

Anne Valeur
Anne Valeur
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Hun har allerede markert seg både nasjonalt og internasjonalt med sin særegne tilnærming til fotografi og skulptur. Nå tildeles Solveig Lønseth (32) 150 000 fra Bildende kunstneres hjelpefond.

I fjor deltok hun i utstillingen «Innland» sammen med tolv andre norske samtidskunstnere på Centre de Création Contemporaine i Tours i Frankrike. På åpningen var både Dronning Sonja og daværende president i Frankrike, François Hollande, til stede.

Nå er Lønseth aktuell på «Vårutstillingen» på Fotogalleriet, sammen med Morten Andenæs, Kaja Leijon og Ingrid Torvund, hvor hun viser verket «KOLO KLORO KROMIA».

På utstillingsåpningen forrige uke ble hun tildelt Bildende kunstneres hjelpefonds fotokunstpris:

– Det er stort og sterkt å motta akkurat denne prisen, fordi den kommer fra kunstnerne selv. Det er også en raus pris, som bidrar til at jeg kan realisere større prosjekter i nær fremtid. Akkurat nå betyr dette alt, sier Lønseth.

Annonse
Lønseth mottar BKHs fotokunstpris for verket «KOLO KLORO KROMIA» som nå vises på Fotogalleriet. (Foto: Istan Virag).

Mottar ærefull pris

I juryens begrunnelse heter det at «dette er et verk som fremstår utvetydig renskåret og klart». Videre at:

Verket synes å følge som en logisk konsekvens av sitt minimalistiske uttrykk. Men dette arbeidet stiller på samme tid opp et vidt spenn av analogier og assosiasjoner. Man kan således både lese verket opp mot forkjærligheten for landskapsbilder i maleri- og fototradisjonen, og på samme tid assosiere det med arkitektur og skulpturale verk.

Selv håper Lønseth at publikum er åpne og oppriktige i møte med hennes arbeider:

– Jeg håper av hele mitt hjerte at publikum alltid er dønn ærlige med seg selv, og henter frem sitt følelsesregister når de går på utstilling. At de våger å la seg bevege. Arbeidene mine reflekterer over rommet som huser dem, og det i seg selv er en opplevelse, sier hun.

Under utstillingen «Innland» i Tours, Frankrike, viste Lønseth en furubjelke med uttak etter lysmålinger hun hadde gjort på stedet. (Foto: Solveig Lønseth).

Inspirert på Ørlandet

Lønseth vokste opp på Inderøy i Trøndelag, før hun flyttet til Oslo og fullførte sin mastergrad ved Kunstakademiet i 2015. I dag pendler Lønseth mellom Oslo og på Ørlandet, som ligger litt lengre ut i Trondheimsfjorden.

I Trøndelag finner hun inspirasjon som hun tar med seg tilbake til sitt atelier i Sandvika.

– Jeg blir inspirert av hardtarbeidende folk, og horisonten sett fra huset på Ørlandet mens jeg eter sildekaker, sier Lønseth

Hun har allerede opplevd mange oppturer i sin kunstnerkarriere, og legger ikke skjul på at fotokunstprisen er et av høydepunktene:

– At mine stedsrelaterte arbeider har blitt gitt rom, eksempelvis ved at juryen for Vårutstillingen 2018 våget å hente inn et verk som inntil juryeringen ikke eksisterte. Det førte til KOLO KLORO KROMIA og at jeg fikk BKH’s fotokunstpris! Jeg blir varm bare av å tenke på det.

Lønseths avgangsverk fra Kunstakademiet besto av en 60 meter lang fiberoptisk kabel (Foto: Solveig Lønseth).

Fotografiske skulpturer

Lønseth arbeider i hovedsak fotografisk med skulptur. Interessen for kombinasjoner mellom skulptur og lys gjorde seg synlig allerede i 2015 da hun viste verket «OP» under avgangsutstillingen på Kunstnernes hus:

– «OP» var en 60 meter lang fiberoptisk kabel som fra himlingen i overlyssalen trakk lyset ned til første etasje gjennom husets arkitektoniske kropp. Fibrene i kabelen leder lys i prinsipp av totalrefleksjon, og lyset kan på den måten bøyes. I enden av kabelen kunne man derfor skimte et svakt spaltet overlys, analogt og direkteoverført fra overlyssalen.

«KOLO KLORO KROMIA» som Lønseth nå viser på Fotogalleriet er gjort spesifikt for Vårutstillingen. Det er montert i øvre del av vinduskarmen, og strekker seg derfra innover i rommet med en tvist inn mot veggen.

– Verket har samme mål som den indre vinduskarmen er dyp, og i er utført i samme materiale som vindusbeslagene på fasaden, alusink. Tittelen refererer direkte til verkets ytterlige komponenter, sammensatt til en lyssensitiv emulsjon; kolofonium, klorofyll og fotokromatisk pigment.

«KOLO KLORO KROMIA» er laget i alusink, sammensatt med lyssensitive materialer som får verket til å endre farge når det eksponeres for dagslys. (Foto: Istan Virag).

Fotohistoriske referanser

Rent estetisk minner «KOLO KLORO KROMIA» mer om en skulptur enn et fotografi, men i selve materialet ligger det tydelige fotografiske og fotohistoriske referanser:

– Kolofonium var en viktig bestanddel i utviklingen av Louis Daguerre og Joseph Nicéphore Niépces fysautotypi. Klorofyll reagerer også på lys, og har lenge blitt benyttet i alternative fotografiske prosesser nært beslektet med John Herschels anthotypi. Kloro stammer fra det greske ordet chloros som betyr grønn. Det fotokromatiske pigmentet reagerer spontant på dagslys, og blir grønnere avhengig av mengde lys det utsettes for. Prosessen er reversibel: Fargens intensitet øker med dagslyset, og trekker seg tilbake når lys uteblir. Krom kommer fra gresk khrôma som betyr farge, forteller Lønseth.

Fysautotypi og anthotypi er tidlige fototeknikker, oppfunnet i 1832 og 1842, henholdsvis i Frankrike og Storbrittania. Sammen var de med å danne grunnlaget for det moderne fotografiet som ble utviklet senere i det 19. århundre.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar