Festival

Den uadskillelige indiepop-duoen

Philip Syse
Philip Syse
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Da Megan Markwick og Lily Somerville møtte hverandre på universitet i England, oppstod en umiddelbar kjemi. Nå deler de to bestevennene ett soverom i London, fordi at det andre er opptatt som musikkrom.

De deler både seng og arbeidsdag. Men den sammenflettede livsstilen til de to medlemmene i indiepop-duoen Ider resulterer i musikk som får en hel verden til å dåne.

Noisey og NME trekker dem frem som en duo verdt å følge med på, og i helgen var de i Oslo for å spille på Piknik i Parken. Vi huket tak i dem for en prat om inspirasjon, ærlighet og harmoni – det som gjerne uttrykkes gjennom musikken deres, enten gjennom lyriske tekster eller lidenskapelig fremføring.

(Foto: Philip Syse.)

Fra soverommet

Debutsingelen fra Ider kom i 2016, og like etter noen flere. «Sorry», «Pulse» og «Million» er alle ærlige, melankolske indie-pop-låter med elektronisk innflytelse. Det kan minne om en elektronisk versjon av svenske First Aid Kit.

– Inspirasjonen kommer fra mange steder. Vi skriver ganske mye om egne opplevelser og om andres opplevelser, men vi er alltid veldig ærlige i musikken vår, og jeg tror det er vår største inspirasjon, forteller Lily, og fortsetter:

Annonse

– Og hverandre, da. Vi deler mye, som bestevenner.

Den kreative prosessen er altså basert på vennskapet, og den kommunikasjonen de har sammen.

– Alt fra de små til de større samtalene, og de andre tingene vi deler.

– Senga?

– Vi har to soverom, men et av dem er musikkrommet vårt, ler Megan.

– Vi har en liten sammenleggbar seng og en liten sofa der, men det er bare sånn det må være, legger Lily til.

De får ofte spørsmål fra venner om hvordan de klarer det.

– Vi bare gjør det, det har blitt normalt for oss. Men det er galskap, vi er bestevenner, vi bor sammen, vi deler soverom og vi deler klærne våre, sier Megan.

Sammenvokste vokaler

Et slående aspekt ved Ider, er at de kan skifte sjanger med stil. Fra deres tidlige folktronica-låter i 2016, til den litt mer R&B-pregede EP-en «Gut Me Like An Animal» fra 2017.

Det er den vanvittig sterke harmonien, fra den sammenflettede livsstilen, kanskje, som kan spores i stemmene deres når de synger som duo. Den er enda større enn sjangrene de beveger seg inn og ut av, og knytter seg raskt opp til Iders identitet.

– Det føltes godt, og vi elsket å synge sammen øyeblikkelig. Stemmene våre bare fløt inn i hverandre, forteller Megan.

– Det var grunnen til at vi startet å jobbe sammen, vi har blitt avhengige av det. For når det låter bra blir, vi avhengig av å gjøre fortsette det. Nå har vi sunget sammen et par år og harmonien blir bare sterkere.

Megan Markwick fra IDER signerer autograf til en ung fan etter showet.

Spiller for hverandre

Live-showene deres er kjent for å være lidenskapelige, og Piknik i Parken var intet unntak. De bytter sømløst på gitarer, trommemaskiner og synth, og musikken virker nærmest talt fra scenen alene, uten å tenke på at det er publikum til stede.

– Vi ser veldig mye på hverandre på scenen. Jeg tror litt av grunnen til det er at det er enklere å synge samstemt når man ser på hverandre, men også fra publikum sitt perspektiv er det ganske interessant, tror jeg, fordi det kan se veldig intenst ut. Vi spiller like mye for oss selv som publikum, sier Megan.

De røper nye slipp over sommeren.

– Hva har inspirert til det?

– Vi hører på veldig mye forskjellig. Fra Beyoncé og Kanye West til Kurt Vile. Vi elsker også gitarband og låtskrivere, men også mye R&B og hip hop, forteller Lily.

– Hvilke artister kunne dere tenke dere å samarbeide med?

– Vi er først og fremst interesserte i å etablere oss selv. Det er viktig å bygge en kreativ krets i industrien, men jeg føler at det først er viktig for oss å legge ned en skikkelig grunnmur. Albumet vårt vil være den første presentasjonen av hvem vi er og hva vi vil med det arbeidet vi gjør sammen nå, sier Lily.

På spørsmål om en drømmefeature er de likevel like sikre. De ser på hverandre og smiler før de nærmest unisont forteller at SZA hadde vært drømmen.

Hemmelighetsfullt navn

Opphavet til navnet Ider er hemmeligholdt. De leker med tanken om at det kan være en gammel svensk bestemors navn, men også at det kan være et navn på stemmene deres kombinert. Eller er det det tredje usynlige medlemmet i bandet?

– Det er veldig mystisk. Kanskje vi blir avslørt en gang, ler Megan.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar