Fra Best til Beckham til Balanciaga

– Akkurat nå sammenfaller fotballdrakter rimelig perfekt med dagens motebilde

Nike
Nike
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Vi kontaktet Norges fremste motehistoriker AKA Estetikeren, Ragnhild Brochmann, for å spørre om fotball og mote.

Ikke overraskende har det vært mange fotballtrøyer å se på Oslos gater de siste ukene. Dette skyldes kanskje først og fremst generell VM-stemning, men utvilsomt er fotballdrakten også blitt trendy.

Allerede i fjor lanserte den russiske moteskaperen Gosha Rubchinskiy en serie med retro fotballdrakter i samarbeid med Adidas. Balenciaga, Burberry og Versace har det siste året også vist fotballinspirerte looks på catwalken.

I forkant av VM ble Nigerias drakter rangert som mesterskapets hippeste og er nå utsolgt verden over.

På 60-tallet var ikke George Best bare en av verdens beste fotballspillere, han var også et moteikon. (Foto: The Guardian).

Fotballstjerner som moteikon

Selv om fotballdrakten først og fremst drar assosiasjoner til supporterklubber, er ikke koblingen mellom mote og fotball i seg selv revolusjonerende.

Annonse

– Fotballspillere har ingen unik evne til å bli stilikon, men de få som har stilgenet – interessen – har en eksponeringsmulighet på linje med enhver global popartist. De sitter dessuten på en ekstra interessant innflytelsesmulighet siden de snakker til et sterkt maskulint kodet miljø, forklarer Ragnhild Brochmann.

Det finnes flere eksempler på fotballspillere med stilgenet. David Beckham er et godt eksempel fra nyere tid, men også tilbake på 50-tallet finner man spillere som Péle som markerte seg utenfor banen som et stilikon.

Mot slutten av 60-tallet var nordirske George Best ikke bare en av verdens beste fotballspillere, men også et av sin tids største trendskapere. I 2007 kåret GQ Best som en av de femti stiligste mennene gjennom de siste femti årene.

– Når tøffe fotballgutter (les Beckham og Ronaldo) viser at det er greit – eller riktigere – herlig! – å bruke tid og penger på omfattende frisyrer og diamant i øret, er det klart at det har evnen til å flytte unge menns grenser for hvor mye, og hvor utvetydig, det er lov til å bry seg om eget utseende som mann, sier Brochmann.

Ragnhild Brochmann er motehistoriker og skriver spalten «Estetikeren» i Morgenbladet. (Foto: Ragnhild Brochmann).

– Fotball er ikke den viktigste idretten her, men en av mange

Brochmann påpeker at det ikke først og fremst er fotball – men snarere, sportsklær generelt og mote som er en stor greie:

–  Mens moten ble mer og mer demokratisert, avslappet og unisex utover 1900-tallet, ble sportsgarderoben en enorm innflytelse – fra høyhalseren som undertrøye til selvstendig plagg, jersey brukt som som stoff i yttermateriale (tenk Coco Chanel) til tennisens piquet-trøye som et plagg både for sossegutter og Fred Perry-oppkomlinger fra lavinntektsfamilier i Swansea.

De siste årene har nettopp sportsklær preget motebildet. Atleisure-trenden fikk folk til å sprade rundt i joggebukse og treningstights med hodet høyt hevet.

– Akkurat nå sammenfaller fotballdrakter rimelig perfekt med tidens sans for den streete, androgyne stygg-pene-estetikken. Den interessen kommer til å snu om ikke lenge, tror jeg, men enn så lenge har uttrykket en trygg plassering midt i hjertet av mainstreamen, forklarer Brochmann.

David Beckham skapte rekordmange hårtrender i løpet av sin fotballkarriere. (Foto: Daily Mail).

Hår og bling

Kanskje viktigere enn draktene er fotballspillernes valg av hårsveis. Beckham og Ronaldo har i hver sin tur påvirket hårtrender blant menn. Førstnevnte med alt fra halvlangt til skinna sveis, i ulike nyanser av blond.

Brochmann mener de varierende, og til tider iøynefallende, sveisene skyldes et behov for å skille seg ut:

– Hvor kan du vise din unike personlighet når du stort sett alltid ses i uniform? Jo, i måten du feirer på etter at du har skåra mål og gjennom sveis, smykker og tatoveringer.

Årets VM er intet unntak. En påfallende fellesnevner for årets mest distinkte sveiser er helt kort på begge sidene mot en massiv manke på midten, observert hos Brasils stjernespiller Neymar Jr., Portugals Ronaldo og Sør-Koreas keeper Cho Hyun-Woo for å nevne noen.

Brochmann mener det kan være problematisk å bruke fotballtrøyer av rent estetiske årsaker. (Foto: Highsnobiety)

Umoralsk å bruke fotballtrøyer av rent estetiske årsaker

For ihuga fotballfans ligger det noe nesten sakralt eller sermonielt over å ikle seg drakten til favorittlaget.

– Det er en slags subversiv handling – alternativt ubevisst banalisering – som ligger i bare ta på seg en trøye fordi stilen er nå. En komplett umoralsk handling om du er genuin fotballfan, hvor drakt kun kan bæres dersom du er dedikert til laget, sier Brochmann.

Fotballdrakttrenden er i så måte kanskje ikke helt uproblematisk. Spørsmålet er om det vil la seg gjøre å skille moteløvene fra fotballsupporterne så lenge VM pågår.

 

 

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One