Ekskluderende feminisme

Debatten som radikalfeministene ikke vil ta

Radikalfeministene liker dårlig at skeive organisasjoner har utfordret den heteronormative kjønnsmaktdiskursen som har dominert sexarbeiderfeltet siden 80-tallet. Nå er de i panikk, skriver Astrid Renland.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Leder i Pion - Sexarbeidernes interesseorganisasjon, Astrid Renland, går hardt ut mot radikalfeministene.

Journalist, forfatter, DJ og tidligere MGP-general Jostein Pedersen sparket i gang en mediedebatt tidligere i sommer, først i Dagsavisen, med sin uttalelse om «Ottargjengen» og deres forferdelige menneskesyn.

Kommentaren retter fokus på den anspente stemningen mellom kvinnebevegelsen og Forening for kjønns- og seksualitetsmangfold, FRI.

Pedersens uttalelser har blitt imøtegått av leder i Kvinnegruppa Ottar, Ane Stø, som slår fast at sexarbeid ikke er arbeid. Dessuten anklager hun FRI for å være tuftet på nyliberalisme, og sist, men ikke minst, at FRIs liberale holdning til sexarbeid bunner i medlemmenes egeninteresse.

Homsene ikler seg nemlig, ifølge henne, en liberal holdning til salg og kjøp av sex for å lokke unge gutter inn i miljøet, som Ane Stø uttalte til Vårt Land.

Annonse

I dag er det skeive organisasjoners samarbeid med PION – Sexarbeidernes interesseorganiasjon, og spesielt FRIs landsmøtevedtak mot sexkjøpsloven som tirrer Kvinnegruppa Ottar. For noen år tilbake var det BDSM og homoporno som skapte ondt blod mellom radikalfeministene og skeive.

Samtykke er ikke et tema radikalfeministene baler med. Selv om det ikke er definert hva seksualitet ubesudlet av patriarkatet skal være, så vet man i alle fall hvordan det ikke skal være. Den seksuelle undertrykkelsen av kvinner normaliseres av homo- som heteroporno, og idealisering av seksualisert vold, som man mener BDSM-miljøene bedriver.

Skeive er bare velkommen inn i det radikalfeministiske fellesskapet dersom de slutter rekkene og avstår fra porno, BDSM, stiller seg bak sexkjøpsloven, og slutter å bruke begrepet «sexarbeid».

Forfatteren bak innlegget, Astrid Renland, er leder for PION Norge – Sexarbeidernes interesseorganisasjon. (Foto: PION.)

Radikalfeminister i panikk

Det mest interessante med sommerens debatt er at den illustrerer radikalfeminister i panikk. Samarbeidet mellom PION, FRI og andre skeive organisasjoner, har utfordret det heteronormative verdensbildet som har preget prostitusjonspolitikken siden begynnelsen av 1980-tallet.

Vi har bevist at menn selger sex, at kvinner kjøper sex, og at når det gjelder vold og overgrep, så er transpersoner som jobber i sexarbeid den mest utsatte gruppen.

De skeive organisasjonene er ikke lukkede miljøer og marginale subkulturer. De rommer medlemmer som har politiske posisjoner også innenfor partiene som støtter sexkjøpsloven, og medlemmer som gjennom sin profesjon og sitt virke besitter både i det offentlige og sivile, samfunnsmessige sterke stillinger og posisjoner.

Faren for offentlig debatt er derfor stor, og er det noe radikalfeministene ikke liker på dette feltet, er det debatt. Som også sommerens debattnivå har vist, trumfer ideologi både kunnskap og empiri.

At «kriminalisering forsterker stigma som igjen trigger volden og øker risikoen for smitte av HIV og andre seksuelt overførbare infeksjoner», er konstruerte størrelser iscenesatt av PION og Fri, skriver Ane Stø i Vårt Land.

Skal man følge Kvinnegruppa Ottars Ane Stø, framstår det som dårlige unnskyldninger for avkriminalisering; PION og Fri mener nemlig at prostitusjon er et positivt tilskudd til seksuallivet.

Hun er ikke alene om å sette alle andre hensyn til sides i kampen for kriminalisering av sexarbeid. I disse dager, da det internasjonale samfunnet er samlet i Amsterdam, under AIDS2018, kan det være på sin plass å minnes Janice Raymond, en sentral aktør i den radikalfeministiske paraplyorganisasjonen Coalition Against Trafficking in Women (CATW) sin kommentar til Amnesty Internationals vedtak om avkriminalisering av sexarbeid: Å bekjempe vold mot kvinner er viktigst uansett hvor alarmerende smitten av hiv er.

Men årsaken til at radikalfeministene er i panikk handler ikke bare om at PION og Fri samarbeider på spørsmål relatert til sexarbeid.

Les også: Jeg trodde feminisme handlet om likestilling, skriver Danby Choi

Sexarbeid må avkriminaliseres

Panikken skriver seg fra at FRI nå stiller seg på samme politiske side som det nasjonale og internasjonale rettighets-, helse- og HIV-organisasjoner, gjør i sexarbeiderdebatten.

Verdens helseorganisasjon og FNs Aidsråd går begge inn for avkriminalisering av sexarbeid for å redusere smitte av HIV og SOI.

I juli 2014 publiserte det internasjonale anerkjente tidsskriftet The Lancet en utgivelse som omhandlet sexarbeid og HIV. På lederplass ble det slått fast at sexarbeid må avkriminaliseres. Det samme gjelder rettighetsorganisasjoner som blant annet Amnesty International, Human Right Watch og Global Commission on HIV and the Law.

HIV-epidemien åpnet i sin tid til å utvide forskningsspørsmålene i prostitusjonsfeltet, det samme har koblingen mellom prostitusjon, migrasjon og trafficking gjort. Nasjonal, nordisk og internasjonal prostitusjons- og migrasjonsforskning gir heller ikke næring til radikalfeministene.

Tvert imot så har forskningen avdekket behovet for en kritisk tilnærming til hvordan dagens kontrollregime forvaltes. Koblingen mellom menneskehandel og sexarbeid har etablert en politikk som under alle andre omstendigheter, ville bli problematisert som både sexistisk, rasistisk og diskriminerende.

Det er nemlig i hovedsak utenlandske kvinnelige sexarbeidere som opplever å være mål for politiets metoder der profiling av potensielle sexarbeidere er en av dem.  Hotellansatte lærer at man skal være på vakt når svarte kvinner og kvinner fra land i Sørøst-Asia og Øst-Europa tar booker rom. Kvinner forteller om at de har blitt kastet ut eller nektet adgang til hotellet, ofte uten at verken forhåndsbetaling for rom eller depositum betales tilbake.

Mens politiet på sin side jobber undercover som kunder; ringer og avtaler kjøp av tjenester og møter opp med utlendingsloven i hånden, når de har fått adressen.

Posisjon som offer gir verken sosial kapital eller rettigheter til noe annet enn et halvt års opphold for å være et potensielt vitne for Politiets etterforskning. Innreisenekt, deportasjon og/eller utvisning er nøkkelord når migranter som selger sex, skal beskrive sin erfaring med og opplevelse av politikken på feltet.

Som Niina Voulajärvi peker på i artikkelen «Governing in the Name of Caring – The Nordic Model of Prostitution and its Punitive Consequences for Migrant who Sells Sex» (2018), møtes utenlandske kvinner som selger sex med repressiv migrasjonskontroll samtidig som migrasjonspolitikken totalt fraværende i den offentlige prostitusjonsdebatten.

I dag er situasjonen den at statlig regulering av sexarbeid for lengst har forlatt enhver idé om å drive prostitusjonspolitikk. Det har i stedet blitt et virkemiddel i en stadig mer restriktiv og militarisert migrasjonspolitikk med mål er å holde migrantene borte. Man må være radikalfeminist for å hevde at dette er feminisme i praksis.

Kriminaliseringens omkostninger

Men i dette landskapet av et økende antall kritiske stemmer blir radikalfeministene stadig mer isolert. Siden 1980-tallet har det vært en kamp mellom kvinnebevegelsen og sexarbeidere om hvilken tilnærming som skal være gjeldende. Og mens sexarbeiderne sto ganske alene da kvinnebevegelsens middelklassekvinner kledde seg opp som horer og tok strøket i den såkalte «Horekundeaksjonen», åpnet HIV-epidemien for nye tanker, kunnskap og metoder.

Sexarbeidere ble en viktig samarbeidspartner med helsemyndighetene i det HIV-forebyggende arbeidet og tar aktiv del i politikkutformingen i feltet.

2000-tallets anti-trafficking politikk bidro på sin side til å styrke den radikalfeministiske posisjon som kuliminerte i sexkjøpsloven. Men støtten til sexkjøpsloven skrev seg som kjent fra en rekke ulike interessenter, som legitimerte både moralsk panikk og konvensjonsforpliktelser med radikalfeminismens volds- og utnyttelsesretorikk.

Sommerens debatt er et uttrykk for at denne posisjonen er på hell, og svarene fra kvinnebevegelsen må ses i lys av det. Ane Stø vet selvsagt at hverken PION eller Fri er imot sexkjøpsloven fordi vi mener at det gjør det vanskelig for skeive menn å kjøpe sex. Det er hendig stråmannargumentasjon for å slippe å ta den ubehagelige debatten om hvilke omkostninger kriminaliseringen har hatt og har for mennesker som selger sex.

Den debatten vil ikke Stø ta.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof