– Jeg må bare ta et bilde av det kumlokket her.
Ja, han må vel det, der han trekker frem klapptelefonen sin fra 90-tallet.
– Den er ikke fra 90-tallet. Men jeg gidder ikke sånn smarttelefon, jeg får nok dataskjerm i løpet av dagen. Alle disse notificationsene. Jeg leser heller dyptgående journalistikk i avisa. Jeg liker Subjekt også. Dere er liksom så kritiske, sier han og tar bildet. Av et kumlokk.
– Avløpet må jo renne ut et sted, og dette ser ut til å være det nærmeste, legger han til.
Det er bare to uker til Solberg arrangerer niende utgave av Norges største festival for elektronisk klubbmusikk i Oslo, nemlig Sommerøya.
Vi befinner oss i Ekebergparken, og har en intervjuavtale med festivalsjef Anton Solberg her, men selv har han visst en slags befaring:
– Er det mer enn fire meter opp til de strømkablene, spør Solberg.
Han peker på noen master. Under dem skal det fraktes scener og utstyr for å underholde over 2 000 publikummere. Sommerøya forventer nemlig publikumsrekord den 17. og 18. august i år, men på en helt ny venue. På programmet står navn som Claptone, Surgeon, Honey Dijon, Nastia og Sebastian Mullaert.
– Hvorfor gidder du å booke artister som ikke selger billetter?
– Hvorfor malte Munch bilder som ingen kjøpte?
– Jo, du skjønner det at Munch …
– Det var en pretensiøs tanke. La oss heller holde oss til fakta: Vi selger faktisk en god del billetter, og har hatt rundt 40 prosent vekst hvert år de to siste årene. Slik ståa er nå, så har vi solgt 50 prosent flere billetter enn i fjor på samme tid. Mye tyder på at vi har booket navn som selger billetter, om tallene står seg de neste ukene.
– I tillegg, så er dette organisk vekst, og det skjer parallelt i organisasjonen, i budsjettene, i publikumsoppslutning og så videre. Jeg tror det er veldig sunt med en naturlig vekst, som at vi har sådd et frø, som vi har vannet og stelt med, og som nå vokser sunt. Det er vakkert.
Les også: Honey Dijon har blitt en av verdens viktigste formidlere av housemusikk
– Men dere kan jo gjøre som Findings, som forøvrig avvikles samme helg: Tenke enda mer lønnsomt, og gjøre hele greia om til en urbanfestival i stedet?
– Ja, de gikk jo fra EDM til urban, og underlegger seg åpenbart de kommersielle svingningene. Vi kunne nok gjort som dem, og satset på å være årets villeste fest, og driti i innholdet. Litt som Kollenfest når de har Champagne-pakker som det første på nettsiden sin, som for så vidt heter Kollenfest.no. Sportsarrangement, my ass!
– Men hvorfor skal jeg bruke pengene mine på Sommerøya, og ikke Findings, denne helgen?
– Det er jo opplagt. Findings er flinke i det de gjør og holder seg oppdatert. De presenterer popmusikk, med fokus på kids som vil ha en fest. Vi har det motsatte, er sjangerbestemte og ønsker å være gode på det, med et voksent publikum som vil ha en musikkopplevelse.
– Stor forskjell på klubbmusikk og EDM
Sommerøya er en «open air»-festival med en «underground»-profil.
– Hva er egentlig «underground» i klubbmusikkverdenen?
– I 2016 og 2017 hadde vi et fokus på undergrunnstematikken. Det var for at publikum og den menig kvinne og mann skulle få tydeliggjort at det er en stor forskjell på klubbmusikk og EDM.
– Og hva er egentlig forskjellen?
– EDM-en er nå død, og ordet «undergrunn» har blitt overflødig. Klubbmusikk står igjen som klubbmusikk, i sine variasjoner og varianter.
Les også: Vi var på innsiden av Ibizas milliardindustri
– Like idealistisk som egoistisk
Solberg er født og oppvokst i Norge, av norske og portugisiske foreldre. Som fem-åring flyttet han til Tanzania med familien som jobbet i Norad. Han beskriver foreldrene som idealister.
– Det har kanskje gjort meg til idealisten som jeg er.
– Er Sommerøya et idealistisk prosjekt?
– Alle er vel det på hver sin måte?
Han tenker seg om.
– Kanskje ikke. Samtidig ikke Sommerøya heller. Det er jo egoistisk også, på en måte, et selvrealiseringsprosjekt.
– Hva er det beste med å drive Sommerøya?
– Jeg føler at vi i staben får utrettet en forskjell og bidratt til samfunnet. Teamet i Sommerøya er helt fantastisk, og absolutt alle er med på lasset, fordi det er givende og utviklende for dem personlig.
– Og det vanskeligste?
– Planleggingen er så sykt mye, i detaljer, så hele sommeren går med til å organisere, strukturere og implementere det hele. Fra og med mai, og ut sommeren, er det typisk at det er 14 timer mellom avreise hjemmefra og til jeg er tilbake igjen, fra kontoret.
Dette til tross for at de nå har blitt 19 personer i staben som organiserer festivalen.
– Tidsbruken i seg selv er OK, men det blir fort mye dataskjerm.
Les også: Sommerøya på Salt var en stor suksess for Oslo
Hyller Mental Overdrive
Solberg bor på Nesodden, på en halvøy like utenfor Oslo, og pendler til jobb.
– Når man kommer opp i åra så vil man bort fra byen. Så er man omringet av kunstere. Jeg elsker det.
– Hvem er din favorittbooking i år?
– Jeg tror Sebastian Mullaert blir bra. Han gjør et tre timer langt live-set veldig tidlig på fredagen. Garantert en opplevelse som vil være sjelsettende.
– Under research til dette intervjuet så Googlet jeg navnet ditt, selvfølgelig. Da leste jeg «Anton Solberg mottar Kongens fortjenestemedalje», men søren, det var jo en museumskonservator eller noe fra 1950. Det fikk meg til å tenke. Når kommer noen som jobber med elektronisk klubbmusikk til å motta Kongens fortjenestemedalje, tror du?
– Kan man ikke nominere til de greiene der da? Legger inn Per Martinsen, så får vi se. Kanskje vi får til noe allerede i løpet av året. Da må dere lage sak, ikke sant?
– Den er grei. Hva skal det stå på nominasjonen din av Per Martinsen/Mental Overdrive?
– Han er en pionér for norsk klubbmusikk og er forstatt en viktig stemme med høy aktualitet. Også følger han Kardemommebyloven. Det bør være første kriteriet.
Les også: «Underground». «Open air». «Cutting edge». I dag braker det løs for Sommerøya (2017)
– Vanskelig å drive festival
– Hvorfor tror dere det er sånn at klubbmusikkfestivaler går rundt så det suser i sørligere deler av Europa, mens det virker så slitsomt og vanskelig i Norge?
– Festival i Norge er vanskelig generelt.
– Men samtidig så er vi jo selve festivallandet, i hvert fall i kvanta per innbygger?
– En undersøkelse fra Norske konsertarrangører fra 2007 viste at nær 50 prosent av alle festivaler slet med røde tall.
– Hvorfor det, tror du?
– At man i Norge ikke har lov å samle seg for å høre på musikk etter klokken 23.00, er vel den største hemskoen politikerne har lagt på kulturlivet i Norge, både økonomisk og som sosial kontroll.
– Dette gjelder bykjernene i hovedsak, og man må jo nesten bare vise forståelse, synes jeg. En mangfoldig by er også byer der man anerkjenner flere enn de som fester. Kan man ikke bare flytte festivalene litt ut, hvor man kan spille lengre enn til 23?
– Jeg er enig med deg. I tettbygde strøk bør man stenge 23.00. Det sier seg selv. Men, slik jeg har forstått det, så må norske festivaler stenge senest 01.00, også utenfor. Det finnes sikkert unntak, men det blir litt døvt uansett hvor langt ut på et jorde eller inni skauen man er.
– Word. Á propos døvhet. På nettsidene deres står det at dere slår hardt ned på de som tar dop på festivalen deres i år. Hva legger dere egentlig i det? Skal dere anmelde folk til politiet?
– Vi har nulltolleranse og vil aktivt utvise rusede personer på en hyggelig måte. Dette gjelder også folk som er sterkt påvirket av alkohol. Vi vil ha en hyggelig festival for både gamle og unge, og så enkelt er det. Politiet kontaktes hvis det er kriminelle handlinger eller ordensforstyrrelser av betydning.
Les også: Den koreanske kometen Peggy Gou tar verden med storm
Stadig på flyttefot
Det har nærmest blitt tradisjon for Sommerøya å flytte på seg, selv om det aldri har vært meningen. Første og andre utgave ble arrangert på Langøyene i Oslofjorden, og siden har festivalen blitt avholdt på Sukkerbiten, Kontraskjæret og Salt i Oslo.
– Så … hvor har dere tenkt å holde til neste år, hehe?
– Jeg håper vi kan være på Ekeberg kulturpark i årene fremover. Stedet er fantastisk.
– Hva ser dere etter, egentlig, når dere ser etter ny location for Sommerøya?
– Festivalopplevelsen! Her ser man over fjorden og Oslo-øyene, sier han og peker.
– Det har dere sagt om tidligere lokasjoner også?
– Ja, men det er ikke så lett. De første årene var vi på Langøyene, men der finnes verken vann eller strøm, og med all logistikken ut dit, ble det et rent helvete. Vi kunne ikke fortsette der.
– Hva med Sukkerbiten? Kontraskjæret? Salt?
– Sukkerbiten ble stengt, og nå er det byggeplass. Så til Kontraskjæret i 2016, men det ble stengt i 2017 for å spare gresset til fotball-VM. I 2017 flyttet vi derfor til Salt.
– Hva var galt med Salt?
– Salt var flott, og gjengen der er god. Dessverre har de begrenset med dager de kan ha utendørskonserter der, på grunn av restriksjoner fra kommunen. Så de få dagene de har, ville de ha selv. Det kan jeg forstå. Sommerøya er ikke god butikk for Salt, med tanke på stengte dager for opprigg, og så videre.
Les også: Historien bak klubbkulturens kompromissløse smil
Sterkt regulert kulturpark
Derfor flytter de til Ekebergparken i år, hvor de håper å kunne bli, til tross for vanskelige restriksjoner:
– Her i Ekeberg kulturpark er det nybråttsarbeide på mange plan. Området er sterkt regulert, så vi har måttet få dispensasjon fra Byantikvaren, i tråd med Kulturminneloven. Området rundt er et naturreservat, så det har vært noen runder her også.
– Hvorfor velger dere så vanskelige steder?
– Festivalopplevelsen!
Han legger til:
– Men alle har vært utelukkende profesjonelle og ryddige, så som vanlig vil jeg gi honnør de ansatte i Oslo kommune. De har virkelig gjort sitt for at vi skal lande dette prosjektet. Vi har også snakket med naboer, og frem til nå har det vært utelukkende positivt.
– Ser dere noen utfordringer her?
– Forhåpentligvis vil de utfordringene man eventuelt møter på være løsbare. Sannsynligvis har Oslo også fått en ny kulturarena.
