– Det gjenstår å se om den gode dialogen følges opp i praksis.
De siste årene har det vært harde fronter mellom uteliv og myndigheter. På fjorårets Sommerøya-festival stilte Oslos klubbliv mannsterke med beskyldninger om at de ble diskriminert.
Det skulle nemlig eksistere et politidokument der visse musikksjangre ble blinket ut som mer urovekkende enn andre, hevdet flere utelivsaktører. Musikkscenen Blå mente de ble møtt med ubegrunnede begrensninger i skjenkebevilgninga. Technokonseptet Redrum ble stengt før de i det hele tatt hadde åpnet dørene. Og samtidig forsøkte både aviser og musikkmedier å finne svaret på hvor den kom fra, denne motbøren som urbane og elektroniske arrangører påsto at fantes.
Opptakten
Blant hvilke myndigheter fant man en eventuell diskriminering?
I panelet på Sommerøya 2017 satt blant andre arrangør og DJ Jon Ole Flø. Han opplevde det siste. Før han skulle åpne dørene på kulturhuset Sentralen i Oslo, skal politiet ha tatt kontakt med Sentralen og bedt dem å stoppe arrangementet. Hvorfor? Fordi det ville tiltrekke seg en rekke ordensproblemer, ifølge Politiet.
– Det opplevdes som en kafkaprosess, sa Flø den gang.
Som en avarrangørene bak technoarrangementet som aldri fant sted på Sentralen følte han seg stemplet som kriminell.
I paneldebatten opprettholdt Flø beskrivelsen:
– Det nyttet ikke å vende seg noe sted med kritikken. Myndighetene hører ikke.
I dag jobber han med nye klubbkvelder med elektronisk og eksperimentell musikk. I tillegg jobber han på den prisbelønte baren og musikkscenen Kafé Hærverk. Kan for eksempel Politiet bare be huseiere om å stenge døra hvis han arrangerer noe der det ser ut til å kunne skje ordensforstyrrelser?
Les også: Avlyste nattklubb: – Vold og rusmisbruk ikke lenger et problem, melder Politiet
Peace, love og urokråker
Mange innen house og beslektede sjangre oppfatter seg selv som en del av en åpen kultur bygget på peace and love. Noen er kanskje opptatt av stimuli, de som får festen til å vare lengst mulig. Bare for å beskrive noen av de holdningene som finnes innen klubbing, til hverandre og til rus.
Blant de mer voksne i klubbscenen kom nok stempelet som «Oslos urokråker» ganske overraskende, nær 30 år siden housen ble født, denne «second summer of love»-bølgen av dans og beats.
Dog: Oslos uteliv har est ut over seg selv på 2000-tallet, noe som nødvendigvis også må tiltrekke seg flere av dem som ender med å slåss eller ruse seg overstadig. Og tok egentlig klubbene sin del av ansvaret der?
Misvisende mistillit?
Blå-saken førte i alle fall til at Virke, som utelivets hovedorganisasjon, undersøkte utelivets syn på politiet. Resultatet var nedslående:
· En av tre på jobb på utesteder i Oslo sa at de manglet tillit til Politiet.
· Ansatte var redde for å ta kontakt om alvorlige tilfeller av vold og narkotika fordi de frykter at det kunne bli brukt mot dem senere.
I september 2016, omtalte Aftenposten rapporten slik:
«Virke spurte 37 utesteder i Oslo om de vil kontakte politiet hvis de oppdager salg eller bruk av narkotika. Svaret var et rungende nei. Den manglende tilliten er fundamental, fastslår Virke og byråd Geir Lippestad».
Politiførstebetjent Lasse Johnsen ved Sentrum Politistasjon ser det annerledes, også nå i etterkant:
– Undersøkelsen til Virke ble gjennomført i en periode med stor mediedekning knyttet til en høringsuttalelse på et kjent utested, skrevet av politiet. Vi kjente oss ikke igjen i beskrivelsen av mistillit, gikk grundig gjennom grunnlaget for undersøkelsen og meldte tilbake til Virke at utvalget ikke var representativt. Virke valgte likevel å presentere denne, til tross for advarsler om at det ville skape et skjevt bilde av tilliten mellom bransje og politi. Dette synes vi er beklagelig, men historien viser nå at bilder undersøkelsen skapte, ikke var helt riktig.
Allikevel mener Johnsen i 2018 at det er bedre kontakt nå.
– Vi ser på dialogen som meget god. Jeg tror de fleste nå forstår at vi ikke er ute etter å «ta» utelivsdrivere. Vi har de siste elleve årene jobbet systematisk og godt sammen med bransjen for å bidra til et trygt og godt uteliv, med fokus på forsvarlig og lovlig drift. Det føler vi å ha lykkes med, og er svært stolte av den utelivsbransjen vi har i Oslo i dag, sier han.
Broer bygges
Slik beskriver altså Johnsen situasjonen nå, når sakene ikke lenger er i mediebildet slik som sakene om Blå, og om klubbkonseptet Redrum i 2016 og 2017. Så hva har skjedd?
På Langkaia i saunaen på festivalarenaen Salt i fjor, under Sommerøya 2017, satt allerede representanter for Blå, og ansvarlig byrådsavdeling ganske samstemt optimistisk smilende.
De DJ-ene som var invitert og som var knyttet til andre utesteder var ikke like sikre. Den gangs Byråd for næring, Geir Lippestad, hadde sendt sin nestkommanderende, og hun lanserte et dialogforum – møter mellom myndigheter og klubbene.
I dag er det ny byråd, Kjetil Lund fra samme parti, Arbeiderpartiet, som viderefører disse møtene, og Lund mener de har hatt stor betydning.
– Det er opprettet et kontaktforum mellom restaurant-/utelivsnæringen og Oslo kommune. Utfordringene fra i fjor har ikke vært tema på de seneste møtene. Jeg opplever at samarbeider mellom utelivsbransjen og kommunen er veldig god.
Han fortsetter:
– Restaurant- og utelivsnæringen har til nå ikke ytret ønske om møte med politiet i dette. Næringsetaten har også jevnlige møter med politiet, og byrådet møter politiledelsen i Politirådet. Jeg er opptatt av et mangfoldig uteliv som reflekterer og er et godt tilbud til alle som bor i, eller besøker byen vår. Om det fortsatt er utfordringer mellom politi og deler av utelivsnæringen så er kontaktforumet et sted hvor dette kan tas opp, sier Oslos næringsbyråd Kjetil Lund (Ap).
Virkes bransjedirektør for reise og kultur, Line Endresen Normann, er også optimist. Men hun mener utelivet er i ferd med å å glipp av en mulighet:
– Møtene er en fin arena der utelivet kan møte politiet. Politiet og Næringsetaten stiller mannsterke på disse møtene, men dessverre ser vi at utelivet nok ikke er like flinke til å benytte seg av dialogmøtene. Vi oppfordrer derfor flere til å prioritere disse arenaene slik at vi sammen kan sikre bedre dialog.
Men DJ, klubbeier og daglig leder ved Jaeger Oslo, Ola Smith-Simonsen, er ikke enig i formuleringen.
– Dialogmøtene Virke har fått i gang med politiet er bra. Det kunne gjerne vært flere drivere med på siste møte. Men jeg er ikke helt enig i den analysen, sier han.
Han er kjent som DJ Olanskii og for klubbkonseptet Sunkissed – dermed også blant dem som holdt houseflammen levende inntil Oslo igjen ble en houseby å regne med noen år tilbake. Smith-Simonsen er også en av initiativtakerne bak UT i Oslo (først kalt UTEN, red. anm.), som jobber for et ansvarlig uteliv mot narkotika.
Han justerer bildet noe:
– Dette er uansett veldig nytt, og det store spørsmålet er om god dialog følges opp i praksis. Jeg vil si at alle parter har et ansvar, sier Smith-Simonsen.
Mulig på grensa til lurespørsmål, men jeg må bare spørre. Først Line Endresen Normann hos Virke:
– Hvilke musikksjangre tiltrekker seg mest uromomenter og narkotika?
– Det er det ikke noe klart svar på, selv om politiet kanskje er mer opptatte av noen sjangre enn andre. Men vi vet også at bransjen selv er opptatt av å sikre et narkotikafritt uteliv. Bransjens eget prosjekt, UTEN, er et tydelig tegn på det.
Og hva sier representanten for Oslo Politidistrikt, nærmere bestemt Enhet Sentrum, der Johnsen jobber?
– Når det snakkes om musikksjangre og hvilke utfordringer de representerer, blir det debatt. Selv om politiet gang på gang blir beskyldt for å ha noe imot enkelte musikksjangre, kan jeg avsløre at politiet er ett tverrsnitt av befolkningen med stor og variert musikksmak. Vår oppgave er å identifisere risiko og bidra etter beste evne til å begrense faren for vold, ordensforstyrrelser og annen kriminalitet forbundet med arrangement, sier Johnsen, og fortsetter:
– Det vi forventer av en arrangør/driver er at de gjør en god risikovurdering av sitt arrangement og legger en god plan for gjennomføringen. Dette er nøkkelen til suksess, og da er vi godt fornøyd.
Skepsis og optimisme
Ola Smith-Simonsen (Olanskii) målbærer en optimisme som flere deler nå, og understreker at noe godt tross alt kommer ut av debatten, både den som ble ført på festivalen Sommerøya i fjor, og den store, mer langvarige utelivsdebatten.
– Generelt ser jeg er stemningsskifte. Mest merkbart hos kommunen og hos Næringsetaten. Det lyttes mer, og det gir uttelling i praksis. Politiet er i en større omleggingsfase, og det virker ikke som det helt har tatt seg. Uansett opplever jeg at det er endringer fra den mest utfordrende tiden fra 2016 og årene før. Jeg antar at Blå-saken åpnet opp for en debatt også internt i flere organer, og at det kom endringer i etterkant. Selv om vi ikke er i mål her, så opplever jeg at stemningen er bedre, og at det er meningsfull kontakt.
DJ Jon Ole Flø beskriver fortsatt en skepsis, og mener han ikke er den eneste klubbarrangøren som har det.
– Politier tok aldri kontakt etter at de sørget for å stoppe arrangementet vårt. Det synes jeg er rart. Jeg er forøvrig ikke den eneste blant klubbarrangørene som ikke tar bryet med å kontakte dem med mindre vi absolutt må. Man driver mest på med sitt, og har nok med å få arrangementene opp og stå, sier Flø.
Øverste bilde: Fra venstre: Paal Mangerud (Blå), Tore Jazztobakk (DJ/musiker og tidligere bookingansvarlig på The Villa), Einar Idsøe Eidsvåg (Blå, Revolver), Bettina Thorvik (Byrådssekretær for næring og eierskap, Ap) og Jon Ole Flø (DJ og arrangør.) Foto: David Gallefoss.
Les også: Han står bak Norges største festival for klubbmusikk
