Når er Munchmuseets utstillingsrekker likestilt? Er det når damer slipper å bli sammenlignet med menn i alt de gjør, eller når kunstnere tar avstand fra å tre frem i kunstverdenen på en slik måte som mannlige kunstnere tradisjonelt har gjort?
Kommentaren i Subjekt, datert 25. september, ser ut til å helle mot den siste fortolkningen, og bidrar til å redusere kvaliteten på ordskiftet rundt kunst og kjønn.
I en kommentar på Subjekt.no spør Lena Trydal om Munchmuseets utvelgelsessystem for kunstnere er basert på mannlige premisser. På tross av at hun mener at Marlene Dumas’ sammenstilling med Munchs kunst kan være bra for kjønnskampen, bygger hun samtidig opp et argument som insinuerer at Dumas er valgt ut på bakgrunn av hvordan mannlige kunstnere opererer – som pompøse og egosentriske individer.
Trydal har rett i at skyts bør rettes mot kunstinstitusjonens manglende kvinnerepresentasjon. Hun har også rett i kritikken mot Munchmuseets sammenstillinger i «+Munch»-serien fra 2015–2016, som manglet kvinnelige kunstnere i rekken.
Siden den gang har vi utvidet perspektivet og gjort flere grep i programmet for å få en større bredde. Et slikt grep er å la ulike stemmer få velge verk fra Munch-samlingen vår.