Hilma Nikolaisen har gått tilbake til røttene og gjort ting mer spontant. Resultatet er «Mjusic».
– Sist var jeg nok opptatt av at ting skulle være så sobert som mulig. Det meste der var bestemt eller planlagt med grundige demoinnspillinger i forkant av innspillingen, forteller Hilma Nikolaisen.
Det var andre tider. Nå prøver hun å gjøre det som instinktivt føles kult i øyeblikket. Den nye Hilma Nikolaisen tester ting. For det er slik livet og musikken føles nå. Og derfor mener hun at hennes andre album, «Mjusic», er en råere utgivelse for henne. For denne gangen føler hun at hun ikke må unnskylde seg på noen måte.
Tilbake til barndommen
Solobuten kom med «Puzzler», for to år siden. Før det var hun innom en rekke band som bassist. På merittlista finner vi blant annet Umbrella, Loch Ness Mouse og Serena Maneesh. Sistnevnte figurerer broren, Emil, som frontfigur, men det er et helt annet band som er inspirasjonen til tittelen.
– «Mjusic» var navnet på det første bandet jeg spilte i, helt tilbake på sent 80-tallet. Det var sammen med min fire år eldre bror, Ivar, og vi var såpass små at vi trodde at det var akkurat slik «music» skulle staves, lyder forklaringen.
– Da jeg viste ham demoer til det dom skulle bli dette albumet, sa han straks at det minnet ham om Mjusic. Jeg tror det har mye å gjøre med et ideal om at ideene skal være ferske, litt som da, hvor vi gjorde ting spontant. Låtene kom til plutselig og uanstrengt, sier Nikolaisen.
Ivar Nikolaisen som også er kjent som vokalist i The Good, The Bad and The Zugly, ble nylig også kjent som den nye vokalisten i Kvelertak. Både han, Emil, og søsteren Anna er blant bidragsyterne på Hilma Nikolaisens andre album.
I motsetning til «Puzzler», der mye av arbeidet ble gjort i forkant, har Nikolaisen denne gang latt albumet bli til underveis, og blant annet ha hun spilt det inn på flere steder, med ulike samarbeidspartnere.
– Det første albumet tok lang tid. Det ble en prosess som tok flere år, faktisk. Jeg dvelte en del, satt og skrev og viste ikke materialet til noen før jeg var helt tilfreds. Da var det ganske lett å gå i studio og spille inn alt, fordi grunnlaget var så ferdigstilt. På «Mjusik» har jeg sett på det som en verdi å kontinuerlig kunne gå tilbake, for å revidere og omstille når det har føltes riktig, sier Nikolaisen.
– Musikken er nok mer fandenivoldsk enn sist, og mye av materialet er jammet og utforsket frem gjennom live-spilling.
Steg for steg
Avslutningssporet på albumet er den opprinnelige julelåta «Merrily Merrily». Den ble gitt ut som singel allerede i fjor, men miksen som er på «Mjusic» har fått en helårs-edit og gjort mindre «julete».
– «Merrily Merrily» er en slags videreføring av «Ring Ring (Bring It On)», som er en låt jeg ga ut jula 2015. Jeg kjenner faktisk lyst til å fortsette å gi ut julelåter. I fremtiden kan det kanskje bli et verdig julealbum, eller helårs-jule-EP.
I tråd med idealet om å gi ut ferske ideer, tenkte hun først å gi ut én og én låt, og ta ting steg for steg, men uten å nødvendigvis ha et klart bilde av et albumet i sikte. «Election Day Blues» som ble første singel, var den første som ble spilt inn.
– Den ble skrevet etter det absurde amerikanske valget, og fanger en del av frustrasjonene jeg følte om verden, og andre personlige dilemmaer på det tidspunktet. Jeg var da ivrig på å gi den ut med en gang, men jeg ble overtalt til å vente og spille inn et ferdig album i stedet, forteller hun.
– Min første tanke var at låta skulle ut mens folk enda var i sjokk over valget, i visshet om at vi mennesker så skremmende raskt justerer oss, og på noe vis aksepterer det absurde. Men jeg innså vel at en låt uansett ikke bare bør funke på et bestemt tidspunkt. Å jobbe med album som målsetning er en motiverende ramme for prosessen.
Mer frihet
Selv om hun er fra den svært så musikalske Nikolaisen-familien, som alle har holdt på med musikk fra barndommen av, var det med forsiktige steg at solokarrieren ble til.
– Jeg kunne ikke helt tillate meg selv å satse på en solokarriere uten at jeg hadde gått gjennom et sømmelig utdanningsløp, så jeg ble sosionom.
Å ta utdanning i voksen alder kan faktisk føles ganske radikalt, og brutalt, mener artisten.
— Jeg kan imidlertid anbefale det til alle som har muligheten til det. Den skolebenken skjerper konsentrasjonen på ulike vis, og gir nye perspektiver du trodde du allerede hadde.
Med utdanning å falle tilbake på, har Hilma Nikolaisen følt seg fri til å gjøre mer av det hun har lyst til med musikken. Den spontane tankemåten som har vært underveis i prosessen med «Mjusic» har vært til stor glede og inspirasjon, og hun har til gode å bli utsatt for skrivesperre.
– Jeg tror «Into the Music» oppsummerer mange av følelsene mine rundt barndomsprosjektet Mjusic. Det å gå inn i musikken, tilbake til det som gir glede og inspirasjon. Det har tatt meg tilbake til barndommen, og det har nok mye å si for fandenivoldskheten på plata. Mitt største ønske for albumet er at folk skal høre at det er inspirert musikk. Dét er jo essensen av det hele.
Hør albumet her:
