Samarbeider med Kvelertak-vokalist Ivar Nikolaisen

Hilma Nikolaisen med fandenivoldsk andrealbum

Elvira Nikolaisen
Elvira Nikolaisen
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Hilma Nikolaisen har gått tilbake til røttene og gjort ting mer spontant. Resultatet er «Mjusic».

– Sist var jeg nok opptatt av at ting skulle være så sobert som mulig. Det meste der var bestemt eller planlagt med grundige demoinnspillinger i forkant av innspillingen, forteller Hilma Nikolaisen.

Det var andre tider. Nå prøver hun å gjøre det som instinktivt føles kult i øyeblikket. Den nye Hilma Nikolaisen tester ting. For det er slik livet og musikken føles nå. Og derfor mener hun at hennes andre album, «Mjusic», er en råere utgivelse for henne. For denne gangen føler hun at hun ikke må unnskylde seg på noen måte.

(Foto: Elvira Nikolaisen)

Tilbake til barndommen

Solobuten kom med «Puzzler», for to år siden. Før det var hun innom en rekke band som bassist. På merittlista finner vi blant annet Umbrella, Loch Ness Mouse og Serena Maneesh. Sistnevnte figurerer broren, Emil, som frontfigur, men det er et helt annet band som er inspirasjonen til tittelen.

– «Mjusic» var navnet på det første bandet jeg spilte i, helt tilbake på sent 80-tallet. Det var sammen med min fire år eldre bror, Ivar, og vi var såpass små at vi trodde at det var akkurat slik «music» skulle staves, lyder forklaringen.

Annonse

– Da jeg viste ham demoer til det dom skulle bli dette albumet, sa han straks at det minnet ham om Mjusic. Jeg tror det har mye å gjøre med et ideal om at ideene skal være ferske, litt som da, hvor vi gjorde ting spontant. Låtene kom til plutselig og uanstrengt, sier Nikolaisen.

Ivar Nikolaisen som også er kjent som vokalist i The Good, The Bad and The Zugly, ble nylig også kjent som den nye vokalisten i Kvelertak. Både han, Emil, og søsteren Anna er blant bidragsyterne på Hilma Nikolaisens andre album.

I motsetning til «Puzzler», der mye av arbeidet ble gjort i forkant, har Nikolaisen denne gang latt albumet bli til underveis, og blant annet ha hun spilt det inn på flere steder, med ulike samarbeidspartnere.

– Det første albumet tok lang tid. Det ble en prosess som tok flere år, faktisk. Jeg dvelte en del, satt og skrev og viste ikke materialet til noen før jeg var helt tilfreds. Da var det ganske lett å gå i studio og spille inn alt, fordi grunnlaget var så ferdigstilt. På «Mjusik» har jeg sett på det som en verdi å kontinuerlig kunne gå tilbake, for å revidere og omstille når det har føltes riktig, sier Nikolaisen.

– Musikken er nok mer fandenivoldsk enn sist, og mye av materialet er jammet og utforsket frem gjennom live-spilling. 

(Foto: Elvira Nikolaisen)

Steg for steg

Avslutningssporet på albumet er den opprinnelige julelåta «Merrily Merrily». Den ble gitt ut som singel allerede i fjor, men miksen som er på «Mjusic» har fått en helårs-edit og gjort mindre «julete».

– «Merrily Merrily» er en slags videreføring av «Ring Ring (Bring It On)», som er en låt jeg ga ut jula 2015. Jeg kjenner faktisk lyst til å fortsette å gi ut julelåter. I fremtiden kan det kanskje bli et verdig julealbum, eller helårs-jule-EP.

I tråd med idealet om å gi ut ferske ideer, tenkte hun først å gi ut én og én låt, og ta ting steg for steg, men uten å nødvendigvis ha et klart bilde av et albumet i sikte. «Election Day Blues» som ble første singel, var den første som ble spilt inn.

– Den ble skrevet etter det absurde amerikanske valget, og fanger en del av frustrasjonene jeg følte om verden, og andre personlige dilemmaer på det tidspunktet. Jeg var da ivrig på å gi den ut med en gang, men jeg ble overtalt til å vente og spille inn et ferdig album i stedet, forteller hun.

– Min første tanke var at låta skulle ut mens folk enda var i sjokk over valget, i visshet om at vi mennesker så skremmende raskt justerer oss, og på noe vis aksepterer det absurde. Men jeg innså vel at en låt uansett ikke bare bør funke på et bestemt tidspunkt. Å jobbe med album som målsetning er en motiverende ramme for prosessen.

(Foto: Elvira Nikolaisen.)

Mer frihet

Selv om hun er fra den svært så musikalske Nikolaisen-familien, som alle har holdt på med musikk fra barndommen av, var det med forsiktige steg at solokarrieren ble til.

– Jeg kunne ikke helt tillate meg selv å satse på en solokarriere uten at jeg hadde gått gjennom et sømmelig utdanningsløp, så jeg ble sosionom.

Å ta utdanning i voksen alder kan faktisk føles ganske radikalt, og brutalt, mener artisten.

— Jeg kan imidlertid anbefale det til alle som har muligheten til det. Den skolebenken skjerper konsentrasjonen på ulike vis, og gir nye perspektiver du trodde du allerede hadde.

Med utdanning å falle tilbake på, har Hilma Nikolaisen følt seg fri til å gjøre mer av det hun har lyst til med musikken. Den spontane tankemåten som har vært underveis i prosessen med «Mjusic» har vært til stor glede og inspirasjon, og hun har til gode å bli utsatt for skrivesperre.

– Jeg tror «Into the Music» oppsummerer mange av følelsene mine rundt barndomsprosjektet Mjusic. Det å gå inn i musikken, tilbake til det som gir glede og inspirasjon. Det har tatt meg tilbake til barndommen, og det har nok mye å si for fandenivoldskheten på plata. Mitt største ønske for albumet er at folk skal høre at det er inspirert musikk. Dét er jo essensen av det hele.

Hør albumet her:

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom