Fredfades og Jawn Rice har forent krefter for å lage vinterens varmeste dansealbum. «Jacuzzi Boys» slippes i morgen, og det er bare å glede seg, skriver Subjekts anmelder.
★ ★ ★ ★ ★ ☆
Se for deg at du er klam og svett, kanskje til og med stresset. Til din store glede står den der, det du trenger akkurat nå: Et boblebad.
Slik oppleves det å høre de varme, men suggerende kicktrommene i albumsamarbeidet mellom norske Fredfades og Jawn Rice. De har kombinert krefter for å lage vinterens ultimate housealbum. Proppfull av sexy trommer, synther og basslyder. Egentlig akkurat som forventet fra den oftest varme musikken som damper ut av talentfabrikken Mutual Intentions, som de begge tilhører.
«Jacuzzi Boys» er akkurat hva du trenger nå som hovedstadens temperaturer stuper. Det låter som om filtrene på mikserne har blitt minimumsjusterte, med dype lyder som resulterer i varm klubbmusikk.
Klubbmusikk med retrofakter
I 2017 ga både Fredrik «Fredfades» Øverlie fra Oppsal i Oslo og John «Jawn Rice» Riis Anfinnsen fra Lillehammer ut kritikerroste «prosjekter».
Fredfades med sitt ganske bakpå «Warmth», og Jawn Rice med den funky houseskiven «Highlights».
Sammen er de nettopp det, et varmt høydepunkt.
Over de ni sporene som utgjør «Jacuzzi Boyz», er det en smeltedigel av retrolyder og instrumenter. Assosiasjonene går til Giorgio Moroder, Rhodes-piano og Donna Summer. Funk, disco og primal house-musikk – ja, sånn housemusikk man hørte på i steinalderen.
Å anmelde housemusikk er ikke alltid like lett; det er færre knagger å henge lydene på. I det hele tatt er det færre lyder, renstrippet og minimalt. Formelen er også forholdsvis enkel, med taktfaste basslinjer, sjelden vokal og andre gjenkjennelige houseelementer.
Men Fredfades og Jawn Rice sitt nye samarbeidsprosjekt er en god innføring. En slags «bli kvitt danseskrekken med disse ni enkle stegene».
Ikke fordi at utgivelsen er enkel, men den er lett å like, med elementer fra gjenkjennelig house og deephouse opp gjennom. Men med sitt egne spinn på det: Keys, synther og trommemaskiner som låter organiske, i fraværet av bedre ord. Lyder som selv George Clinton og Funkadelic hadde groovet til. Det er disse funkelementene som bringer en ekstra dimensjon til til housesjangerens «four on the floor»-rytme.
Ny norsk bølge
I «Jacuzzi Boys» finner vi neppe noen hensikt i å lete etter «singler» eller enkeltstående låter. Det er et housealbum. For å si det banalt, så kunne du hørt på hele albumet som én låt. Et godt albums gleder.
Likevel er det noen kutt fra albumet som utmerker seg. Spesielt «It Isn’t Easy», med sine herlige vokalsamples og gode driv.
«Mutual love» kan også nevnes spesielt. Sistnevnte må være en slags musikalsk hommage til deres egne label. Låten bidrar med albumets frekkeste toner fra første sekund, med en overdose av funk.
Den norske Mutual Intentions-gjengen har lenge laget musikk som er best egnet til den varme delen av året, og «Jacuzzi Boyz» er intet unntak. Fredfades og Jawn Rice har kommet med et album som viser at de har en forkjærlighet og respekt for klubbmusikken, enten det handler om hvordan de bruker vokaler, trommelyder eller samples.
Alt virker gjennomtenkt. Ingenting låter komprimert eller laget etter mal.
Til slutt her, med et forslag. Norsk disco har lenge blitt hyllet internasjonalt. Prins Thomas, Lindstrøm, Bjørn Torske og Todd Terje har gitt oss status, og fått britiske dokumentarskapere til å lage film om det.
Fredfades og Jawn Rice er ikke helt i samme sjangeren, men de fortjener tittelen. Kanskje vi skal kalle det norsk funk-house. De er i alle fall i gang med å skape en bølge i jacuzzien. En bølge vi håper skyller over klubbene fremover.
