En umiddelbar klassiker

Nok et mesterverk fra Barry Jenkins

Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

«If Beale Street Could Talk» er en umiddelbar klassiker som ikke bare vil stå igjen som en av årets beste filmer allerede, men også tiårets, skriver Subjekts anmelder.

★ ★ ★ ★ ★ ★

Mye bra film om dagen. Og da vi satte oss ned i kinosalen for å se «If Beale Street Could Talk», ble det plutselig lett å se for seg hvordan det var å se «Gudfaren» i 1972.

Umiddelbar klassiker

Barry Jenkins har skrevet og regissert en av tiårets beste filmer. Den sentreres rundt det som kunne vært en vakker kjærlighetshistorie, men i en vanskelig situasjon, og i et samfunn som ikke vil annet enn å trykke det unge paret ned, blir det en større kamp enn de fortjener.

Det er gravide Tish (spilt av Kiki Layne) som forteller historien, som elegant veksles mellom fortid og nåtid. Tish og Fonny (spilt av Stephan James) har kjent hverandre siden barndommen, og etter hvert som de modner innser de at kjærligheten mellom dem er større enn vennskap. Situasjonen blir fort vanskelig når Tish finner ut hun er gravid, samtidig som Fonny blir beskyldt for en voldtekt han ikke har begått.

Annonse

Med flere vink til 70-tallets New Hollywood, tiåret filmens handling også er lagt, ledes vi gjennom en kompleks historie uten å miste fokus eller kontroll, på tross av alt som skal med. 

Manuset er adaptert av en James Baldwin-bok, og uten å ha lest boken, er det uansett tydelig at manuskriptet Jenkins har skrevet har sjeldent gode litterære kvaliteter, særlig vist i scenen der Fonny får besøk av en venn som har sittet inne (Colman Domingo). Tish sin fortelling er varm og hjerteskjærende, og frykter ikke å gå inn i betent problematikk.

KiKi Layne som Tish and Stephan James som Fonny spiller i Barry Jenkins’ «If Beale Street Could Talk». En mesterlig film, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

Relevant samfunnskritikk

Ennå «Moonlight» (2016) heller ikke skildret kontemporære handlinger blir det riktig å si at dette er Berry Jenkins første periode-drama, og det ikke vært løst bedre.

Uroligheten i New Yorks fattige gater, styrken, optimismen, men også fortvilelsen hos de undertrykte i deres dagligliv får seeren til å innse hvor store forskjellene mellom mennesker fortsatt er og hvor viktig kampen for likhet forblir.

Jenkins fordeler spilletiden på flere karakterer og er ikke redd for å vise et kritisk blikk på det undertrykte afroamerikanske miljøet han heller. Filmens kjerne er allikavel kjærligheten mellom Tish og Fonny, som står sterkt nok til å overvinne enhver hindring. Handlingen er kanskje lagt til en annen tid, men det gjør ikke filmen mindre relevant. 

En av tiårets beste filmer, skriver Subjekts anmelder om «If Beale Street Could Talk». (Foto: Presse.)

Godt levert av alle

Slik som med en god film, er det mange navn som bør trekkes frem, fra både foran og bak kamera.

Først og fremst Barry Jenkins, som ikke skal se bort ifra å få enda et par Oscar-statuetter etter årets utdeling.

Andre som må trekkes frem er fotograf James Laxton og produksjonsdesigner Mark Friedberg. Sammen omfavner de seeren inn i en atmosfære som er til å ta og lukte på. Joy McMillan og Nat Sanders har klippet filmen sammen som det skulle ha vært et dikt.

Skuespillerne får alle sin tid til å skinne og Nicholas Britell har lagt musikk over filmen som kan minne om Bernhard Herrmanns siste arbeide for Martin Scorseses «Taxi Driver» (1976).

Det er ytterst sjeldent å se en film så solid som denne. Det er en historie som trekker inn samfunnskritiske elementer på det personlige plan, uten å legge skyld eller glorifisere. Det er en ærlig og vakker skildring av kjærlighet, redsel og evnen til å ikke gi opp ennå verden går imot.

Dem som frykter at filmen blir for tung, eller trist å vitne til vil gledes av den gjennomgående optimismen som var vanskeligere å finne i «Moonlight». Jenkins viser igjen at han kan trekke frem de små, subtile tegnene man deler med sine nærmeste. Dette gjør relasjonene troverdige og man blir emosjonelt investert i hver karakter. 

Barry Jenkins imponerte stort med sin forrige film, «Moonlight», men med «If Beale Street Could Talk» erklærer han seg som en av de store amerikanske regissørene i vår tid.

«If Beale Street Could Talk» er ikke bare en fantastisk filmopplevelse, men også en umiddelbar klassiker som vil forbli relevant i lang tid fremover. 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM