23 prosent av bibliotekansatte som deltok i en ny kartlegging, oppgir å ha opplevd «sensurforsøk». Norsk bibliotekforening bruker begrepet bredt. Det omfatter ikke bare formelle eller direkte forbud, men også ulike former for negativ påvirkning, som klager, protester og krav om fjerning eller endring. Andelen var størst blant ansatte i folkebibliotekene. I fag- og forskningsbibliotekene […]
23 prosent av bibliotekansatte som deltok i en ny kartlegging, oppgir å ha opplevd «sensurforsøk».
Norsk bibliotekforening bruker begrepet bredt. Det omfatter ikke bare formelle eller direkte forbud, men også ulike former for negativ påvirkning, som klager, protester og krav om fjerning eller endring.
Andelen var størst blant ansatte i folkebibliotekene. I fag- og forskningsbibliotekene var andelen 19 prosent, mot 12,3 prosent i skolebibliotekene.
– At 23 prosent av de ansatte har opplevd en form for påvirkning, viser at problemet er mer utbredt enn vi hadde håpet og trodd, sier leder i Norsk bibliotekforening Helene Voldner.
– Det er helt reelt at mange opplever påvirkning av negativt slag.
Det er første gang Norsk bibliotekforening har undersøkt sensurforsøk i norske bibliotek. Tilsvarende undersøkelser er gjennomført i andre land.
Til nå har det ikke vært noe godt kunnskapsgrunnlag om omfanget i Norge, bare mindre undersøkelser og anekdoter, forteller Voldner.
– Vi ville ha noe mer solid å diskutere ut fra.
Les også: Barneskole i Arendal vil fjerne LHBT-bok fra biblioteket: – Man ser et økende press mot skeive
Presset kommer oftest fra enkeltpersoner
Blant dem som opplevde påvirkningsforsøk, oppga rundt fire av ti at noen hadde klaget på en utstilling, eller at materiale var blitt ødelagt, flyttet eller gjemt.
– Presset kommer i hovedsak fra enkeltpersoner, og det skjer som regel ansikt til ansikt over skranken, sier Voldner.
I motsetning til i USA finnes det ikke formaliserte ordninger for å kreve bøker fjernet fra bibliotekene i Norge, ifølge Voldner.
– Hvis man vil påvirke samlingen, må man faktisk gjøre det selv, og da kommer de fleste til skranken. Det inviterer til en samtale.
Noen har også opplevd påvirkning fra kolleger, ledelse, politikere eller grupperinger, men slike tilfeller er i mindretall, understreker Voldner.
– Når armlengdeprinsippet utfordres, skjer det på en mye mer subtil måte enn en kartlegging kan fange opp. Vår erfaring er at det ikke kommer som et så tydelig pålegg som det er spurt om i kartleggingen.
Voldner viser til saken fra Arendal, der skolesjef Karl Axel Moen i 2024 fjernet «Gender Queer» fra et skolebibliotek. Moen forklarte Subjekt at årsaken var illustrasjonene, ikke LHBT+-tematikken.
Slike tilfeller hører til sjeldenhetene, forteller Voldner.
Fire prosent svarte imidlertid at de hadde unnlatt å lage utstillinger eller gjennomføre arrangementer av frykt for reaksjoner.
– At fire prosent har latt være å lage eller gjennomføre et arrangement av frykt for reaksjoner, synes jeg er kjempeskummelt. Det kan bygge på tidligere erfaringer eller på en etablert selvsensur fordi man er redd for konsekvensene, sier Voldner.
Knapt 12 prosent av respondentene fra folkebibliotekene svarte at biblioteket hadde latt være å låne eller leie ut lokaler av andre enn praktiske eller økonomiske grunner.
Over 70 prosent svarte at biblioteket enten ikke har retningslinjer eller rutiner for slike klager, eller at de ikke vet om slike finnes.
– Da trenger man både kapasitet og overskudd for å tåle noe som kan oppleves som ubehagelig, og for å tåle reaksjonene som kommer i etterkant. Mange kvier seg og lar det heller være, for å være på den sikre siden.
Les også: Flere LHBT-bøker ble bannlyst i USA. Bibliotekarene gikk til retten
Ikke representativ
Undersøkelsen tar ikke konkret for seg hvilke bøker noen har forsøkt å stanse.
– Det vi ser, er at det helt tydelig er flest som går på kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Det er tydelig det samme som ligger øverst i USA, sier Voldner.
I 2022 advarte daværende leder i leder i Norsk bibliotekforening, Vidar Lund, om «amerikanske tendenser» i Norge.
Voldner forklarer at man gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i Storbritannia i 2024. Der svarte drøyt halvparten av de 53 skolebibliotekarene som deltok at de hadde opplevd krav om å fjerne bøker fra samlingene
Spesielt var det bøker som handlet om LHBT+-innhold, ifølge nettstedet Index on Censorship.
I 2025 forsøkte noen å fjerne 4235 forskjellige titler fra amerikanske bibliotek, ifølge American Library Association (Ala).
Av litt over 3000 årsverk i sektoren deltok bare 392 bibliotekansatte i den norske undersøkelsen. Av dem jobber 230 ved et folkebibliotek, 82 ved et skolebibliotek og 69 ved et fag- og forskningsbibliotek. Elleve har oppgitt «annet».
Norsk bibliotekforening gjennomførte kartleggingen høsten 2025 og ba de ansatte rapportere erfaringer fra de siste fem årene.
Undersøkelsen er ikke en såkalt representativ utvalgsundersøkelse. Man kan ikke bruke funnene til å beregne det samlede omfanget av sensurforsøk i hele biblioteksektoren, står det i rapporten.
Men samtidig gir svarene en tydelig pekepinn på hva som er utsatt, og om det stemmer med trendene internasjonalt, mener Voldner. Foreningen ønsker å gjøre kartleggingen jevnlig.
– Det er ikke Norsk bibliotekforenings oppgave alene å utarbeide retningslinjer, for vi har ingen myndighet overfor bibliotekene. Men vi vil gi bibliotekeierne en tydelig pekepinn: Her er folk usikre. Vi anbefaler at de som føler seg kallet, tar ansvaret videre.
Les også: I 2022 var norske biblioteker «på vakt» mot amerikanske tendenser
