Ruset på kultur

Rusbruk er en direkte respons på kulturopplevelser. Usexy, men sant

Dette er kanskje dagens party pooper, men et bedret samarbeid med rusforebyggende instanser vil bidra til at rus og kultur-problemstillingen ikke blir to sider av samme sak, skriver Subjekts psykologispesialist.

Klubb- og dansesteder, utstillinger og festivaler kan tilby deilige avbrekk og inspirerende impulser i rutinepregede hverdager. Det kan narkotika også.

Med andre ord er det er blitt mulig å trekke paralleller mellom den virkelighetsflukten mange søker gjennom narkotika, og den stimuleringen som mange med interesse for kulturlivet søker.

Den ene formen for virkelighetsflukt virker kanskje mindre helseskadelig enn den andre, men forskere har i lang tid sett på rusatferd som en direkte respons på kulturopplevelser. Derfor sitter kulturbransjen med eget ansvar, men også tiltak, for å sørge for at kulturopplevelser og rus ikke blir to sider av samme sak.

Les mer: Kronikker av Subjekts psykologispesialist Maha Kamran

SUBJEKTS PSYKOLOGISPESIALIST: Maha Kamran (f. 1992) har mastergrad i psykologi fra UiB, bachelor i psykologi fra University of Leicester og videreutdanning i Rus og psykiatri fra HiN. Hun jobber til daglig som rådgiver i Antidoping Norge, men skriver ikke dette innlegget på vegne av sin arbeidsplass. Artikkelen er bestilt fra Subjekt til Kamran på vegne av seg selv som privatperson. (Foto: Privat.)

Usexy problemstilling

Problemstillingen er sliten, gammel og usexy. For kulturopplevelser, som for eksempel konserter, er såpass lystbetonte at statlige reguleringer på for eksempel kokain kan virke frihetsberøvende i slike sammenhenger.

For å forstå disse reguleringene som noe annet enn party pooper-tiltak fra «mannen på toppen», må kulturbransjen i større grad være motivert til å ta ansvar over problemene i sine miljø.

Åpenhet for erfaringer er et personlighetstrekk som assosieres med personer som blir berørt av musikk og kunst. Når vi vet at det også er et trekk forbundet med bruk av rusmidler, indikerer dette at kulturbransjen tiltrekker seg et publikum som bør være en viktig målgruppe for den forebyggende innsatsen.

Her er de mest sårbare musikk- og kulturelskende ungdom, som på bakgrunn av et begrenset kulturtilbud må forholde seg til rustunge enkeltarrangementer med timelange vors og utagerende moshpits. Dette har fått forebyggende aktører, som blant annet Rustelefonen, til å lage en egen informasjonsside om festival og rus.

Les også: Heroin er for dyrt, skriver Sturla Haugsgjerd

Vi bør unngå både normalisering og generalisering

Forskerne Olszewski og Burkhart skrev allerede i 2002 at det var en klar sammenheng mellom narkotikabruk, musikk og uteliv, i sin rapport om rekerasjonell narkotikabruk i EU. En nylig økning i minoriteten av ungdom i Norge som utviser problematferd og vold, sees dessuten i sammenheng med økningen i bruken av hasj og partydop som MDMA og kokain for samme aldersgruppe (med henvisning til tre forskjellige artikler.)

Rusforebygging er ikke alltid ene og alene problemfritt. Dette er også generaliserende for ungdom som befinner seg på kulturarenaer.

Studier viser likevel at den moderne rusbruken blant ungdom skiller seg fra tidligere bruk, ved at narkotika normaliseres i større grad nå enn før. Dette tyder på at ungdom sitter med en oppfatning om at dette er normal kultur i slike sammenhenger, som er noe bransjen faktisk kan gjøre noe med.

Les også: Avlyste nattklubb: Rusmisbruk ikke lenger et problem i Oslo

Viktig samarbeid med rusforebyggende enheter

Sommeren 2017 publiserte Subjekt en mening av Hatem Ben Mansour, der han problematiserte Politiets stenging av utesteder dedikert til hip hop/trap-segmentet. Politiet begrunnet dette med at noen av utestedene drev uforsvarlig, og at de tiltrakk seg personer som hadde lett for å lage bråk.

Mansour anerkjenner en viktig realitet i sin ytring, som jeg mener er relevant når man ser på årsaken bak nedstengingen av disse utestedene: Nemlig at dette er type musikk som har en spesiell tilknytning til unge voksne. Dette kan jeg, som blant annet frivillig på en ungdomsklubb på Stovner, skrive under på.

Problemstillingene i musikken er relaterbare for en rekke personer, men når artistene ofte finner løsningen på sine problemer gjennom å røyke, drikke og snorte, er det viktig at dette ikke har en overføringsverdi på offentlige kulturarenaer.

Derfor er det vesentlig at kulturbransjen får til et samarbeid mellom de rusforebyggende enhetene i kommunene og utelivet. Slik kan unge voksne som ønsker å være ruset på kultur gjøre dette uten å føle at det er like nødvendig å bruke rusmidler.

Les mer: Kronikker av Subjekts psykologispesialist Maha Kamran

Samarbeid er vinn-vinn

Imageproblemet til hip hop/trap gjør at aktører i miljøet ser ut til å skape en truende stemning, slik politiet i Kristiansand oppfattet at rapperen Kamelen gjorde på en konsert i 2018. Dette setter lignende hiphop-arrangementer i dårlig lys og skaper et skille mellom de som skal forebygge negativ atferd og de som skal sørge for en god kulturopplevelse.

Det må vi unngå. Jeg hører ikke til gamleskolen som tror at hiphop, i likhet med voldelige videospill, påvirker personer til å bli «dårlige personer». Selv nøt jeg godt av å være 17 år og se Bone Thugs-n-Harmony på en konsert for de under 18 i 2009.

Men musikk kan fort bli en sentral del av identiteten for mange, og det er her problemstillingen med en ruset kulturopplevelse kommer inn. For enkelte kan det faktisk være rusforebyggende å oppleve alle sanseinntrykkene man får gjennom gode kulturopplevelser. Det vil ikke være rom for bedring så lenge kulturarenaer for unge voksne er sjeldne, stenges eller blir lite interessante.

Problemstillingen må heller ikke bagatelliseres, og bransjen bør heller ikke snevre inn kulturopplevelsen til denne målgruppen av frykt for sanksjon. Samspillet er derfor viktig, og i rusforebyggende forstand for både kulturaktører, det offentlige og selvfølgelig brukere.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2019 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.