Kunst i det offentlige rom har lansert nytt kunstkart. Og med Vernissageguidens anbefalinger i tillegg, er det nok av kvalitetskunst å oppleve i Bergen denne uken.
Oslo? Se hit.
Visste du at vi har mer enn 8.000 kunstverk i norske offentlige rom?
Mandag annonserte Kunst i det offentlige rom (KORO) en oppdatert kartfunksjon som skal hjelpe deg å finne kunst der du er. «Oppsøk kunst nær deg» kan hjelpe deg å finne glemte og gjemte kunstskatter i Bergen.
Vi i Vernissageguiden gjør litt av det samme, men i motsetning guider vi deg til aktuelle kunstutstillinger i Oslo og Bergen ukentlig. Denne uken kan du altså oppsøke både kunst i det offentlige rommet, og det spennende som skjer i galleri- og museumsrommene
«Still Life Still Loud #1» av Jenny Moore på Bergen Kunsthall
(Rasmus Meyers allé 5, åpning torsdag 7. mars kl. 15.00)
Jenny Moore er en del av Borealis (festival for eksperimentell musikk) sin «Artist in Residence», som gikk av stabelen denne uka. I Bergens Kunsthall sine øverste lokaler, koreograferer hun et rom der alle er velkomne til å delta, enten det er for å se på, snakke, utforske eller synge. Den kanadiske kunsteren og musikeren kombinerer musikk, skulptur, sosial aktivisme og performance, og inviterer her til en kollektiv utforskning sammen med publikum. Det hele foregår over tre dager, fra torsdag til fredag mellom kl. 15.00 til 17.00. Arrangementet krever ingen påmelding, og er helt gratis.
Les mer her.
Filmvisning på Entrée
(Markveien 4B, åpning torsdag 7. mars kl. 17.00)
Entrée avrunder et ett-års kinoprogram med å vise to filmer av den Oslobaserte kunstneren Mai Hofstad Gunnes: «The Second Letter» fra 2015 og «Wave, Whip, Fan» fra 2017. I sin kunstneriske praksis reflekterer hun rundt hvordan vi mennesker ubevisst skaper ideer og bilder basert på våre personlige erfaringer, omgivelser og historiske kontekst. Ved å sette vår tids kommunikasjonskanaler og hvordan det påvirker oss i et historisk, psykoanalytisk og feministisk perspektiv, undersøker hun det underliggende potensiale vår tid har.
Les mer her.
«Shaping Lines» av Icaro Zorbar på Lydgalleriet
(Østre Skostredet 3, åpning torsdag 7. mars kl. 18.00)
Med tiden som utgangspunkt, stiller den colombianske kunstneren Icaro Zorbar spørsmål rundt det å være menneske. Installasjonen «Shaping Lines» består av lydopptak, samt skulpturelt og performativ materiale, og er også en del av Borealis-festivalen. Kunstneren skaper fortellinger hvor ulike teknologier eksisterer sammen innenfor en bestemt romlig kontekst. Ved å anvende foreldede teknologier fremtrer begrensninger, tyngdekraft, elektrisitet og sårbarhet på en og sammme tid. Arbeidet hans kan sies å finne sted i et krysningspunkt mellom kunstverk, maskineri og spill. Det benyttes skjermer, science fiction-referanser og speilbilder, og det hele skaper et bilde av en verden som er vrien, men likevel vakker.
Les mer her.
«CloudForest» av Valeria Montti Coloque på Kunsthall 3.14
(Vågsallmenningen 12, visning lørdag 9. mars kl. 13.00)
Lørdag formiddag har du mulighet til å oppleve perfomancen «CloudForest» av den svenske kunstneren Valeria Montti Colque. Det hele finner sted i Eve Arizas utstilling «Murmuri» som består av hele 9400 keramikkboller. Opplegget starter med en introduksjon av Bjarte Hannisdal, professor ved Universitet i Bergen, som tar oss med på en ti minutters reise inn i vår egen bevissthet. Sanger Silje Mørck, fiolinist Diltumar Eget, danserne David Alræk og Yohei Hamada og kunstnerne Matias Grøttum og Tante Varbanova tar også del i performancen, som ligger an til å bli noe helt spektakulært.
Les mer her.
Finissage med Daniel Slåttnes & Sara Rönnbäck på Aldea
(C. Sundtsgate 55, finissage lørdag 9. mars kl. 18.00)
Daniel Slåttnes og Sara Rönnebäck avslutter sin utstilling på Aldea med en performance som utforsker materialers forhold til hverandre. Prosjektet mellom de to kunstnerne startet i 2015. Det begynte med å omhandle kunstnerne selv. Så utviklet det seg til å inkludere katten deres, for så å inkludere ulike gjenstander i arbeidsrommet.
I performancen «Conversation Between Bodies» tas det utgangspunkt i at materialene har iboende fortellinger i seg, og at de ønsker å samarbeide for å få mulighet til å uttrykke seg.
Både kunstnerne og gjenstandene vil være kledd i drakter med elektroder som fanger opp elektriske signaler fra kroppen. Signalene endres til lyd som spilles i gallerirommet, som fører til at skillene mellom objektene og menneskene viskes ut – vi blir alle til en eneste stor «superorganisme».
Les mer her.
