Danseren og performanceartisten Tale Dolven synliggjorde både den konkrete og den abstrakte formen for tid, skriver Subjekts anmelder.
På den siste dagen av utstillingen «Seng og Sekund» av A K Dolven på OSL Contemporary, ble samtidsdanseren Tale Dolven invitert til å fremføre en performance. Det hele viste seg å bli et vakkert samspill mellom flere elementer som utstillingen artikulerer: En abstraksjon av tid, en kroppslig tilstedeværelse og en relasjonell nærhet.
Tale Dolven er bosatt i Brussel og arbeider med dans, teater og koreografi på et internasjonalt nivå. Hun har tidligere samarbeidet med A. K. Dolven på flere prosjekter, noe som skinner tydelig gjennom i den nærheten vi opplever mellom henne og kunstverkene.
Les også: Å vise frem såpass få arbeider i det forholdsvis store gallerirommet er vågalt
En seng og et sekund i øyeblikket
I utstillingslokalet skinner et svakt lys inn gjennom takvinduet. Det er lørdag formiddag, og en gruppe mennesker har samlet seg rundt marmorverket «seng». Det er ikke bare lov å ta på verket, publikum er også invitert til å sitte og legge seg på den sengeformede skulpturen, noe som virker være en glede for flere. En interaktiv start.
På veggen tikker en klokkeviser. Jeg står klar med et fullformatkamera i hånden. Stillheten legger seg gradvis, og det skal bare gå noen få sekunder før Tale Dolven tar oss inn i universet A. K. Dolvens utstilling nettopp handler om tid.
Hun tar av seg skoene og legger seg ned for å hvile på marmorsengen. Tale Dolven er avslappet, og den behagelige stemningen sprer seg i lokalet. Men klokken tikker også. Er hun i ferd med å sovne?
Hun lar oss vente. Eller bare være. Før det plutselig kommer enda en person opp på sengen. Møtet mellom dem oppleves naturlig, og de forenes straks til en enhet.
Kroppslig tilstedeværelse
Tale Dolven og A. K. Dolven har mye til felles. Ved å fysisk omslutte tid og rom med den kroppslige tilstedeværelsen og den relasjonelle nærheten, skapes det et levende eksempel på hvordan det er å være med i opplevelsen av tid som fenomen.
Tale Dolvens performance skaper på den måten en viktig tolkning av utstillingen, hvor hun forlenger den fenomenologiske filosofien bak A. K. Dolvens verk. Hun inviterer til en sjelelig og forundrende opplevelse av utstillingen. Fremføringen legger til rette for å forstå essensen av utstillingen til A. K. Dolven, som også gir utstillingen sin sanne virkning.
I fremføringen blir vi som betraktere dratt med inn i en utforskende prosess, hvor tiden oppleves i en abstrakt, men likevel konkret form. På den måten blir utstillingens innhold mer betydningsfull.
Dessuten skaper hybriden mellom dans og visuell kunst en helt egen estetisk spenning og mellommenneskelighet, der man føler seg inkludert.
