Da Aase Texmon Rygh ble født, ble den modernistiske skulpturen også det. Men i tidlige 1900-år var det enda få kunstnere å regne innen denne stilretningen. Picassos skulpturer og russisk konstruktivisme telles gjerne som den modernistiske skulpturens tidligste fase, men de færreste av dem viet den modernistiske skulpturen så mye tid og omsorg som vår egne Aase Texmon Rygh. I dag gikk hun bort, etter et insisterende kunstnerisk virke.
Fant roen
«Jeg er veldig opptatt av ro. Jeg ønsker at folk skal lete etter en ro de mangler i seg selv og i tiden», uttalte Texmon Rygh. Det er nesten så hun ikke behøvde å si det, slik skulpturene nokså presist uttrykker noe fullkomment.
Det var jo modernismens essens, å blotte kunsten for opplysningstidens og modernitetens slitsomme trang etter fornuft, for å formidle at kunst kan være kunsten verdig og gi ren, estetisk glede. Optimaliserte former, farger, valører og komposisjoner som gjerne uttrykte ro og orden.
Samtidig uttrykker Texmon Ryghs arbeider noe anstrengt. Det er kanskje disiplinen, og det insisterende kunstnervirket, som de så perfeksjonerte skulpturene også uttrykker. Bak det enkle og subtile formspråket, ligger så mange års intense anstrengelse.
Denne dualiteten er gjennomgående. I det hele tatt gjorde Aase Texmon Rygh det umulige: Å gi fysisk form på noe nonfigurativt, og likefullt å gi den abstrakte kunsten en matematisk formel.
Kunstneren lette etter ro et helt liv, og fant den først gjennom modernistisk kunst. I dag gikk hun bort, men «evighetsskulpturene» ble skapt for å leve videre.
Evighetens mange former
Texmon Ryghs dedikasjon til mediekonsentrerte uttrykket posisjonerte ikke bare kunstneren på verdenskartet, men også den norske modernismen. Siden har stilretningen vokst frem med også noen norske kunstnere, arkitekter og designere i spissen. Det er, blant annet på grunn av modernistisk tenknings så ellers subtile framtoning, ganske imponerende.
Uttrykket preges av et sterkt og tydelig formspråk. Et godt eksempel på dette er Aase Texmon Ryghs ulike arbeider inspirert av «evighetssymbolet». Gjennom karrieren skapte kunstneren ulike skulpturvarianter av møbius’ bånd (et matematisk prinsipp om å forme en flate, som kun har én side.) Formen oppstår ved at en fester ytterkantene av et bånd sammen, etter å ha vridd båndet en halv runde, og har opp gjennom tiden blitt sett på som et symbol på evigheten.
Texmon Ryghs skulpturelle tolkning av møbius – i ulike variasjoner, teksturer og materialer – har gitt et skulpturelt uttrykk på et geometrisk fenomen, og ikke minst gitt beskueren en oppdagelsesferd i fysisk matematikk. Anstrengt i form, men fredfull i framtoning. Texmon Rygh var mester i å formidle evigheten, og vil med sin store etterlatte kunstneriske arv forbli nettopp dét.
—
Aase Texmon Rygh (1925-2019) ble 94 år gammel. Hun ble født i Troms og var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1944-46) og Kunstakademiet i København under kunstner og professor Einar Utzon-Frank i årene 1948-49. Siden har Texmon Rygh hatt en rekke utstillinger i Norge, og blant annet en retrospektiv utstilling på Henie Onstad kunstsenter i 1992.
