Oslos nye jazzkonge

– På et tidspunkt innså jeg at nivået på norske jazzmusikere var mye høyere enn mitt

Øyvind Skjerven Larsen er ny festivalsjef for Oslo Jazzfestival. Vi møtte ham i flyttelasset. (Foto: Einar Mølmann Fuglem.)
Øyvind Skjerven Larsen er ny festivalsjef for Oslo Jazzfestival. Vi møtte ham i flyttelasset. (Foto: Einar Mølmann Fuglem.)
Øyvind Skjerven Larsen har spilt i band siden ungdomsårene. Nå tiltrer han som ny festivalsjef for Oslo Jazzfestival med mål om å gjøre Oslo til Europas nye jazzhovedstad.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Øyvind Skjerven Larsen (44) er ny festivalsjef for Oslo Jazzfestival.

– Jeg må bare svare kjapt på denne.

Det er en varm dag rett før påske i Oslo, en mulig pekepinn på en kommende tropesommer i Tigerstaden. Helt innerst i et kontorfellesskap på Lille Grensen sitter den kommende sjefen for Oslo Jazzfestival og svarer på innkommende e-poster. Han rekker så vidt å introdusere seg selv, før vi avbrytes av enda en notification.

– Vi holder på å sette sammen noen vaktlister, skjønner du.

Skjerven Larsen er fagansvarlig for Oslo Jazzforum, og det er kanskje naturlig at kontoret hans befinner seg på Grensen i Oslo. Bare et par hundre meter unna huses den kombinerte plateforretningen, scenen og baren Bare Jazz. Og rett nedi høgget: Victoria Nasjonal Jazzscene og den noe brunere jazzinstitusjonen Herr Nilsen.

Annonse
Øyvind Skjerven Larsen (44) er på flyttefot, men han skal ikke så langt: Fra Oslo Jazzforum til Oslo Jazzfestival. (Foto: Einar Mølmann Fuglem.)

Kulturarbeid over militærtjeneste

Nå er han på flyttefot. Men han skal ikke så langt, i alle fall ikke tematisk. Fra fagansvarlig i Oslo Jazzforum, beveges det mot festivalsjef i Oslo Jazzfestival. Det er bokstavelig talt, og da bokstavelig talt, nesten samme jobben.

På 90-tallet var ferden lengre, da Skjerven Larsen, mellom det unge og det voksne livet, flyttet fra Sunnmøre til Oslo. Dialekten sitter igjen, men har med årene blitt utvannet. For siden har han jobbet med musikk, og mer spesifikt med jazz. Det universelle språket, noe han fikk innføring i under siviltjenesten på Norsk Jazzskole i 1996 og 1997.

– På papiret var jeg pasifist og militærnekter. Jeg var kanskje ikke en typisk pasifist, men jeg tok siviltjeneste fordi jeg hadde lyst til å jobbe med jazzmusikk og organisasjonsbiten av det, sier han.

Den gangen var kulturarbeid noe som kunne erstatte militærtjenesten. Pasifister var plutselig blitt redaktører, festivalsjefer og det som verre er. For sunnmøringen var valget enkelt. Siviltjenesten på Oslo Jazzskole neste, og siden har det gått trommeslag i trommeslag med organisasjonsarbeid i musikkbransjen. 44-åringen kommer nå fra tidligere ansettelser på Blå, Universal Music og Music Export Norway.

Selvuttalt attpåklatt

I en søskenflokk på fire, var Skjerven Larsen en selvuttalt attpåklatt. Han fant venner fra hele bygda og fikk som regel alltid viljen sin fordi han var minst. Den påtroppende jazzkongen kan også fortelle om en mildere versjon av foreldrene enn det de eldre søsknene måtte tåle.

– Jeg har tidlige minner fra barndommen om at jeg ville jobbe med noe musikkrelatert, men jeg visste ikke hva det skulle være på det tidspunktet. Da var jeg mest interessert i å finne ut hva musikk var, og hva min rolle kunne være i det, enten om det var foran kassettspilleren eller et annet sted, sier han.

Da var han ikke mer enn «ti-tolv år gammel». Noen år senere spilte han også i band, både lokalt på Sunnmøre og i Oslo.

– På et tidspunkt var jeg nysgjerrig på å prøve musikeryrket. Men så innså jeg hvor høyt nivået var hos norske jazzmusikere, og tenkte at det kanskje ikke var mitt kall. Men jeg spiller fortsatt gitar og litt forskjellige instrumenter.

I flyttelasset: Oslos nye jazzkonge, Øyvind Skjerven Larsen (44) er ny festivalsjef for Oslo Jazzfestval. (Foto: Einar Mølmann Fuglem.)

Musikk uten regler

På spørsmål om hvorfor han falt for akkurat jazz, forteller Skjerven Larsen at han allerede på ungdomsskolen begynte å se etter alternative kilder til musikk. Han ville ikke konsumere bare det han ble servert på tv og radio. Jazzmusikken hadde en kraft han automatisk falt for. En frihet.

– Jazzen er litt regelløs. Så lenge man har en god idé, så kan formene, instrumentsammensetningene, eller grensene, endres. Alt kan tilbøyelig. En symfoni skal ha «de og de» satsene, en poplåt skal ha «a-b, hook og et refreng», men jazzmusikken er mer fri, sier han.

Skjerven Larsen tenker seg om.

– Highasakite, har jazzelementer i musikken sin. Det er en misforstått oppfatning at jazz er vanskelig å forstå. Den favner mer enn den sprer.

– Hvorfor tror du jazzen har dette ryktet?

– Man bestemmer jo bare selv, om man klarer å slappe av mens man opplever noe. Det gjelder alt fra kunst og mat til musikk. Noen ganger greier man ikke å koble seg på. Men sannheten er at den gjengse nordmann hører mye jazzmusikk, gjerne ubevisst, i løpet av et år. Spesielt i Norge, siden mange av musikerne våre har hatt en eller annen form for jazzutdanning, sier han.

Den favner kanskje mer enn den sprer. Men han innrømmer likevel at noen former for jazzmusikk kan være veldig krevende å høre på:

– Det kan være gnålete og inneholde mye informasjon. Den kommer kanskje ut uten en fast rytme å forholde seg til. Men det er bare en liten del av det. Jazzmusikken er veldig mye mer enn bare akkurat det.

– Jazz er komplekst.

– Ja, jeg kan være enig i at det ikke er like lett å nynne en jazzlåt som det er å nynne «Video Games» av Lana Del Rey. Den er ikke catchy på samme måten.

Europas nye jazzhovedstad

Den nye festivalsjefen har tidligere uttalt at Oslo skal bli Europas nye jazzhovedstad. Da sikter han gjerne til steder som Victoria, Stortorvet, Herr Nilsen, Cosmopolite, Kafé Hærverk og mengden høykvalitets jazzmusikk og -konserter disse presenterer og produserer.

– Det er ikke sånn at København eller Barcelona har denne tittelen, fordi den eksisterer jo ikke. Så jeg tenkte vi like gjerne kunne ta den selv, sier han lattermildt.

– Noen vil selvfølgelig være uenige i det, men sånn er det. Pyttsan.

Skjerven Larsen tror vi kan bli flinkere på internasjonalt samarbeid, og fortelle resten av Europa om hva vi driver med her.

– Det er noe jeg har lyst til å jobbe mer med, å kommunisere bedre hva byen gjør av jazzmusikk. Det gjøres masse allerede, men vi kan samarbeide mer.

Øyvind Skjerven Larsen (44) er på flyttefot, men han skal ikke så langt: Fra Oslo Jazzforum til Oslo Jazzfestival. (Foto: Einar Mølmann Fuglem.)

Kunsten å lytte

Etter en lang karriere med musikk, og organisasjonsarbeidet tilknyttet dette, har festivalsjefen noen helt essensielle tips til hvordan man kan nyte musikk bedre i en hverdag hvor folk flest får stadig mindre tid til å slappe av. Noe av det aller viktigste man kan gjøre for å kose seg med for eksempel jazz, er å se det live.

– Jeg har vært på konsert med noen som har hørt en frijazzplate jeg har spilt og nærmest ristet på hodet og spurt meg hvordan jeg kan høre på det her. Men når de har sett det samme bandet spille har de fått et helt annet inntrykk til musikken, sier han.

Festivalsjefen oppfordrer også til nysgjerrighet.

– Det kommer ny musikk hele tiden. Hvis man ikke lengre har nysgjerrighet, blir musikk vanskelig å jobbe med. Man må bare følge med hele tiden, og da er det gøy. Man ser plutselig hvordan musikken forandrer seg, hvordan den er forskjellig fra dag til dag og at det er en fin kreativ kraft mellom det å lage musikk og tiden og samfunnet den produseres i.

Det siste og kanskje det viktigste tipset, kaller han for kunsten å lytte.

– Jeg har lært meg å faktisk lytte til musikk. Jeg får mye mer ut av å høre på musikk nå, enn det jeg gjorde for ti-femten år siden. Jeg kan sette på en LP-plate jeg har hørt 200 ganger fra 1958 og bare lytte. Man får veldig mye tilbake, egentlig.

– Lyttingen er en kunst, men det er ikke noe som kommer rekende på en fjøl. Man må faktisk aktivt lytte for å få noe ut av det.

Skjerven Larsen mener det er viktig at vi fjerner alle ting som kan ødelegge lytteropplevelsen, særlig sosiale medier. Og at om man pendler, kan man bruke reisetiden på musikken, mens man sitter frem og tilbake.

– Man lytter ikke så godt mens man Facebook-scroller eller leser aviser samtidig. Man må hengi seg til musikken. Det er lettere på konsert, for da må man fokusere på det som skjer på scenen. Da kan man være med og følge med på noen som gjør noe, sier han.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist