Sats på kunstnerisk utdanning

Høyere utdanning bør lære oss emosjonell intelligens

I 2030 anslås det at 85 prosent av jobbene vil være nye. De eksisterer ikke enda. Mye av det vi utdanner oss som, vil være overflødig, skriver kunstner og samfunnsdebattant Dona Gashi.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kunstner og samfunnsdebattant Dona Gashi mener utdanningsinstitusjonene bør satse på utviklingen av emosjonell intelligens og mental motstandsdyktighet for å kunne møte omstillingene som venter oss i framtiden.

Hva har entreprenører, bedriftsledere og barnehagebarn til felles? De står alle overfor revolusjonære samfunnsendringer som ingen har sett maken til tidligere. Mye tyder dessverre på at alle må tilegne seg de samme ferdighetene for å navigere seg gjennom en uforutsigbar fremtid.

En rapport utarbeidet av Dell og The Insitute For The Future (IFTF), bestående av et panel med 20 eksperter fra tech, business og akademia fra hele verden, anslår at 85 prosent av jobbene som vil eksistere i 2030 ikke har blitt funnet opp enda.

Sett fra et historisk perspektiv har vi aldri blitt utsatt for så raske endringer som i dag. Eksempelvis fant kineserne opp boktrykkerkunsten på 500-tallet, men det tok enda 800 år før den tyske gullsmeden Johann Gutenberg videreutviklet konseptet og etablerte en trykkemetode som ble brukt helt frem til 1950-tallet.

I dag har eller bruker vi ikke like lang tid på å videreutvikle nye idéer, og vi har i hvert fall ingen teknologi vi med garanti kan påstå vil være nyttig flere tusen år frem i tid. Dette begynte å demre for de fleste da datamaskinen gjorde sitt inntog for bare 50 år siden. Allerede i dag vet de færreste hva en diskett er, og kanskje færre husker fasttelefonen.

Annonse

Les også: Ledende utdanningsekspert tror heller på kunst enn matte

Mye vil bli overflødig

Tiden går fortere enn noen gang, og ordet «langsiktig» betyr ikke det samme lenger. I noen tilfeller betyr ordet så lite som ti år frem i tid, fordi endring i dag skjer i så stor fart at vi har mistet overblikk over fremtidsutsiktene våre. Med en så rask forandring og uforutsette endringer i samfunnet, både politisk, teknologisk og miljømessig, kan vi ikke lenger være helt sikre på hva som venter oss om bare få år.

Alle snakker om roboter og AI, men vi vet lite om måten digital og kunstig intelligens vil påvirke samfunnet og arbeidsmarkedet. Alt vi vet er at teknologi er fremtiden, men i hvor stor grad og på hvilken måte? Hvilke konkrete ferdigheter skal vi lære barna på skolen for å stå tidens test og hvilke ferdigheter bør vi kultivere som arbeidstakere, bedriftsledere og samfunnsborgere generelt?

I 2016 utga The World Economic Forum en rapport med nettopp slike spørsmål som bakteppe. Rapporten inneholder en liste over de mest etterspurte ferdigheter i dagens komplekse, raske og globaliserte verden.

En del av disse ferdighetene inkluderer de tradisjonelle «harde» ferdighetene som lesing, skriving og matematikk. Mer bemerkelsesverdig er imidlertid den tunge vekten som legges på såkalte «myke» ferdigheter, som sosialiseringsevne, kreativitet, kritisk tenkning, stå på vilje og tilpasningsdyktighet. Det er disse ferdigheter som det er størst etterspørsel etter både i bedrifter, på skolen og i barnehagen.

De myke ferdighetene er ikke bare relevante for hvordan vi strukturerer dagens utdanningssystem slik at vi best mulig forbereder barn og unge på en uforutsigbar fremtid, de er like relevante for bedrifter og arbeidstakere som står i fare for å bli veltet av lasset når de står ovenfor uforutsette og raske omstillinger.

Nye krav til arbeidssøkere

Et bekymringsfullt gap har begynt å bre seg, mellom de ferdighetene vi tilegner oss i dag og de ferdighetene vi trenger fremover. Særlig det at vi ikke ser ut til å klare å kultivere evner som ruster oss til å ikke bare takle og tåle raske endringer, men også integrere dem som en normal del av livet. Ifølge World Economic Forum-rapporten «New Vision for Education» er en satsing på de «myke» ferdighetene essensielt for å tilfredsstille de krav vi står overfor når det gjelder rask omstilling og tilegnelse av stadig nye ferdigheter.

Dagens arbeidssøkere står allerede overfor helt andre krav enn for bare få år siden. Der det før holdt med en type utdanning, og at du dukket opp i tide og utførte dine manuelle oppgaver etter anvisning, er det i dag større behov for at ansatte utøver skjønn, innehar gode kommunikasjonsevner, er tilpasningsdyktige i omstillingssituasjoner, kreative og evner å være løsningsorienterte. Selvstendighet, kritisk tenkning og evnen til å tilføre arbeidsrollen mer enn det nevnes i stillingsbeskrivelsen verdsettes i langt større grad enn tidligere. Emosjonell intelligens og kreativitet har blitt like ettertraktet som høy IQ.

I The Stage, gjengitt i Subjekt, hevder PISA-sjef Andreas Schleicher at den teknologiske utviklingen kan gjøre de «harde» ferdighetene som matematikk overflødig i fremtiden, og at man kan dra større nytte av de ferdighetene man oppnår gjennom kreativ læring.

Bør lære av barna

Interessant nok er alle disse ferdighetene som blir etterspurt fremover også grunnleggende ferdigheter som skal kultiveres i de første fem årene av et barns liv. En sunn utvikling hos barn krever tidlig innlæring av relasjonsbygging, gode kommunikasjonsevner, kreativitet, samarbeidsevne, utvikling av egen bevissthet og tilpasningsdyktighet.

Med et hav av informasjons rett ved våre fingertupper, gjennom sosiale medier, er det også mer enn noen gang viktig med evnen til kritisk tenking og det å kunne stille de rette spørsmålene. Også her kan vi lære noe av barna. Når barn stiller spørsmål om verden og sine omgivelser, er det ikke nødvendigvis en gode å alltid ha et svar.

I alt for stor grad har higen etter lykke overtatt hverdagen vår. Vi forventer at alle gjør det som er rett, sier det som er rett og vet hva som er rett. Vi risikerer å miste evnen til å takle motgang og utvikle oss, rett og slett fordi vi aldri tillater oss selv å gjøre feil eller si at vi ikke vet. En god voksen er som en god entreprenør eller sjef, som vet at det på lang sikt er mer hensiktsmessig å motivere de ansatte til å finne svar og løsninger selv enn å hele tiden anvise og komme med fasiten.

Mer mental motstandsdyktighet

World Economic Forum sin rapport belyser behovet for kultivering av utholdenhet, egenmotivasjon, tålmodighet, tilpasningsdyktighet og ikke minst evnen til å stå i motgang og lære av det. Skal vi kultivere motstandsdyktighet, må vi ikke bare rose oppnåelser, men også anerkjenne stå-på-vilje og evnen til å reise seg etter et fall. Vi spenner bein på oss selv om vi fortsetter jaget etter det perfekte og å komme seg opp og fram. Det gjelder i oppdragelsen, i vårt private liv og i måten vi driver næring. Profitt og vekst er ikke alltid mulig, og i dag er det i større grad nødvendig å fremme innvendig vekst for å bygge opp motstandsdyktighet for de endringer og omstillinger som venter oss.

Foreldre, politikere på tvers av partilinjer, lærere, bedrifter, forskere og arbeidsgivere kan alle bidra til å sette utviklingen av sosiale og følelsesmessige ferdigheter på agendaen og fremme dette som et felles mål og kompetansekrav i utdanningssystemer og på arbeidsplasser. Men det må viljestyrke og visjon til.

Akkurat nå står vi overfor en krise av det politiske systemets manglende evne til å skape meningsfulle visjoner for fremtiden. Men indikasjonene fra verdensledende forskere, historikere og samfunnsvitere er de samme: Siden vi ikke klarer å predikere fremtiden, er vi nødt til å satse på utviklingen av emosjonell intelligens og mental motstandsdyktighet for å evne å stå i det eneste vi vet vil inntreffe: Forandring.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar