Vi har vel nesten utelukkende kritisert utstillingene på Astrup Fearnley-museet. Men det har også vært undertegnedes inngang til samtidskunsten, siden jeg meldte meg inn i kunstklubben der som 16-åring for vel ti år siden.
Direktøren og hovedkuratoren bak dette museet er Gunnar B. Kvaran (64). Nylig meldte han avtropping for å gi ledelsen videre til neste generasjon.
Få kunne ledet museet like godt som denne mannen, som gjennom 19 år har gjort Astrup Fearnley-samlingen til en av Europas fremste samlinger, og Astrup Fearnley-museet til et samtidskunstmuseum i verdensklasse.
Les også: Gir seg som direktør ved Astrup Fearnley-museet
Vindu ut mot verden
Alt har forbedringspotensiale, men når Kvaran melder avgang, ser jeg først og fremst den imponerende reisen Astrup Fearnley-stiftelsen har gjort fra privat lager, via kjeller i Kvadraturen og til et av Norges mest besøkte signalbygg på Tjuvholmen. Gunnar B. Kvaran har ledet samlingen fra å være utilgjengelig, via banebrytende i Norge og til samtidskunstmuseum i verdensklasse.
Dette med et helt unikt mandat, i norsk sammenheng, om å vise internasjonal samtidskunst av høy kvalitet i Norge. Omfattende gruppeutstillinger har blitt vindu til USA, Kina, India, Brasil og Europa, og ikke bare plassert Norge på kartet, men verden i Oslo.
Kvaran har vært pådriveren for omfattende og forskningsbaserte utstillinger med kartlegging av for oss ukjente kunstscener. Med utstillinger som «Uncertain States of America» (2005), «China Power Station» (2008), «Indian Highway» (2009), «Imagine Brazil» (2013) og «Europe, Europe» (2014) har han beriket mange av oss.
Vanskelig å finne
Ja, man får til de utroligste ting med mye penger. Men Astrup Fearnley Museet gjør Oslo til en mye rikere by, og på flere måter enn som så. Museet har gitt innbyggerne massivt utbytte gjennom Gunnar B. Kvarans innsats, som vel kan sies å ha handlet om å fordele private eiendeler med resten av oss, og med kritisk og hyperaktuell kunst som utvider perspektivene våre.
Med et umiskjennelig engasjement, herlig bakkekontakt, god stil og islandsk R har Kvaran dessuten utvist god forståelse for sin posisjon som en av kunst-Norges mektigste, og ikke tatt, men skapt, mer rom for kunst. Samtidig har han vært uredd for å kritisere når andre museumsledere gjør galt, og – til tross for sin posisjon – havnet bemerkelsesverdig sjeldent i mediebråk.
Det blir vanskelig for Stiftelsen å finne en museumsdirektør med like god peil og kontroll. Gunnar B. Kvaran har ledet Astrup Fearnley Museet med stø kurs, en kurs som når som helst kan endres.
