K-pop til Øyafestivalen

Representerer k-pop som noe kult

Sammen med flere koreanske nykommere som Peggy Gou, Yaeji og Keith Ape, setter Hyukoh den masseproduserte k-popen på både lokale og globale hitlister. (Foto: Presse.)
Sammen med flere koreanske nykommere som Peggy Gou, Yaeji og Keith Ape, setter Hyukoh den masseproduserte k-popen på både lokale og globale hitlister. (Foto: Presse.)
En ny bølge med koreansk kvalitetsmusikk redefinerer k-pop. En av representantene er å se på Øyafestivalen.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Det koreanske indie-bandet Hyukoh kommer til Øyafestivalen. Gruppen representerer en ny side av k-pop, som tidligere var reservert for koreanere, koreaboos og weebs.

Har du noen gang hørt en stemme så myk som smør og så crispy som skorpen på et ferskt hjemmebakt brød? Hvis ikke får du sjansen når Sør-Koreas svar på Bremykt kommer til Øyafestivalen.

Tidligere i år booket Claes Ohlsen, kanskje Norges dyktigste booker, det koreanske indie-bandet til årets utgave av Øyafestivalen. Ikke overaskende, ettersom bandet er blant et knippe representanter for en ny bølge med koreansk kvalitetsmusikk som avviker fra den tradisjonelle k-popen og som appellerer til flere enn koreanere, Koreaboos og weebs. Nå også den mest kresne festivaldeltakeren.

Smør er et naturprodukt basert på fløte. Det er også Hyukoh, skriver Maria Sungae Lervik. (Foto: Presse.)

Den koreanske bølgen

Siden koreansk pop-musikk, også kjent som k-pop, ble en merkevare for koreanske myndigheter på begynnelsen av 90-tallet, har sør-koreanske artister nesten utelukkende blitt assosiert med den frenetiske k-popen.

Det startet med en koreansk hiphop-gruppe på 90-tallet. Påvirket av amerikansk hiphop og hardrock, utgjorde den kontroversielle gruppen Seo Taiji & Boys starten på «den koreanske bølgen» (Hallyu) som enda skylder over verden.

Annonse

Først skulle de bli sensurert av myndighetene, som alt annet av vestlig kulturs påvirkning og kritikk av myndighetene. Etter at gruppen ble oppløst i 1996, grunnla bandmedlemmet Yang Hyun-suk det som i dag er blant Koreas største plateselskaper og idol-produsenter, nemlig YG Entertainment. Blant artister tilknyttet selskapet, kan man nevne k-rap-gruppen Epik High, 2NE1, Big Bang og stjerneskuddet CL, som mer eller mindre vellykket samplet låten «Method Man» av Wu-Tang Clan i 2016.

Vinn eller forsvinn

Sammen med koreansk drama og koreansk kosmetikk er koreansk pop en av grunnpilarene i koreansk populærkultur, og til og med koreansk økonomi (verdens 12. største). Selv om musikken har en sterk rot i amerikansk pop, kjennetegnes milliard-industrien som k-pop utgjør gjerne av større jente- og guttegrupper som danser urovekkende synkront til masseprodusert, frenetisk pop.

K-pop er en typisk hit or miss-sjanger. Enten fenger den lettbeinte produksjonen, eller så gir den for sterke assosiasjoner til Psys «Gangnam style», som lenge var verdens mest sette musikkvideo og som nå regnes som kanskje den største k-pop-hit’en noensinne.

En av definisjonene av k-pop på Urban Dictionary lyder som følgende: «A cult that will destroy your life.» Det har også blitt beskrevet som «Pop on crack». Kult-beskrivelsen gir forresten veldig mye mening hvis man googler ordet «Sasaeng».

Riktignok har industrien mottatt kritikk for å presse artistene for hardt gjennom lange kontrakter, tøffe arbeidsvilkår og for å nekte dem muligheten til et privatliv. Likevel er den koreanske pop-musikken en verdensomspennende mani.

Siden 2017 har k-pop-gruppene BTS og Blackpink overtatt rollen som de største idolene på den koreanske musikkscenen. Begge er eksempler på typiske k-pop-grupper. Siden 2009 har koreanske pop-artister nådd Billboard Hot 100 over åtte ganger, og som det globale fenomenet selger idolene ut konsertbiletter på nivå med Bieber anno 2013.

Siden k-pop er et diffust begrep, glir mye koreansk pop også inn i sjangre som R&B og soul. Taeyang, tidligere medlem av den verdenskjente k-pop-gruppen Big Bang, anses som en forgjenger for koreansk R&B, men assosieres per dags dato like mye med både hiphop og EDM, sammen med koreansk-amerikanske Jay Park. Korea er likevel hjemlandet til tungvektere innen R&B, som Zion.T, Crush og nykommere som Code Kunst, Offonoff, Gaeko og Zico. I 2015 gjorde den koreanske R&B-artisten Dean sin solodebut med singelen «I’m Not Sorry» sammen med amerikanske Eric Bellinger. Etter å ha samarbeidet med både Syd og Anderson .Paak, omtaler interwebben ham som den nye prinsen av R&B.

Den nye koreanske bølgen

Internasjonal anerkjennelse av kombinasjonen fengende produksjon og koreanskspråklig vokal er altså ikke noe nytt, men de siste årene har en ny generasjon uavhengige og nyskapende koreanske musikere gjort koreansk musikk tilgjengelig for et publikum utenom «Korea-boos» og spesielt interesserte ved å sjonglere ulike sub-sjangre både innen trap, DJ-virksomhet, house og R&B.

Hyukohs musikalske uttrykk er vanskelig å definere, men beveger seg utenfor det konvensjonelle k-pop-universet. Med en salig blanding av pop, indie, funk og R&B, samt assosiasjoner til old school rock typ 60-tallet, blir det dermed feil å skulle sette en K-pop-merkelapp på Hyukoh i all sin allsidighet. Sammen med flere koreanske nykommere som Peggy Gou og Yaeji, slår Hyukoh den masseproduserte k-popen på både lokale og globale hitlister. Sammen med den 88rising-signerte rapperen, Keith Ape, har de bidratt til en internasjonalisering av både koreansk og asiatisk musikk. Å nå et engelsktalende og internasjonalt publikum var dessuten et av målene bak den flerspråklige trap-låten «It G Ma» som utgjorde Keith Apes internasjonale gjennombrudd i 2015. Som en av artistene til 88rising har Keith Ape bidratt til både synliggjøring og spredning av urbanmusikk, produsert av asiatiske aktører til et globalt publikum.

Selv om house-snakkisen Peggy Gou er et fenomen i seg selv, er det tydelig at hun henter inspirasjon på tvers av både landegrenser og tidsepoker. Den Berlin-baserte koreaneren har referansepunkter i både J Dilla og norske DJ Sotofett i tillegg til bakgrunn fra både London og Berlins undergrunnsmusikk. Sjelfull koreansk vokal akkompagnert med psykedelisk synth og dunkende rytme er blant kjennetegnene i Gous særegne sound og underbygger selvsikkerheten hun må ha hatt til egne evner da hun i 2016 uttalte at hun skulle bli den første kvinnelige koreaneren til å spille på den anerkjente klubbscenen Berghain.

Den melankolske vokalen til Yaeji ble først kjent etter at hun laget en cover-versjon av Drake-låten Passionfruit i 2017Ettersom hun omtales som en fasjonabel koalisjon mellom pop, house music og hiphop med evnen til å samle hiphop-nerder, arthouse homies og lo-fi-elskere på samme sted av diverse internasjonale magasiner, er det vanskelig å unngå å legge merke til koreansk-amerikanske Yaeji. Som en moderne nomade hele sin oppvekst veksler 25-åringen mellom språk samtidig som hun takler et bredt spekter av temaer som språklig og kulturell ambivalens. Låten «Raingurl» er per dags dato den mest populære låten hennes med 21 millioner avspillinger på Spotify.

Nostalgisk nyskaping

I en Vice-artikkel i 2015 ble Hyukoh omtalt som «et alternativ til mainstream-musikk.» Men grunnet den økte populariteten til koreansk musikk de siste par årene, kan de like så godt sees på som alternativ mainstream. Hyukoh er både nostalgisk og nyskapende. I musikkvideoen til «Comes & Goes», jammer guttene i omgivelser bestående av slitte vintage-møbler gjennom linsen til et old school VHS-kamera.

Vokalist Oh Hyuk har tidligere fått spørsmål fra Vogue om hvor bandets stilmessige innflytelse kommer fra. Til svar fikk de «we just wear what we want to wear». Slapt, men heller ei udeskriptivt at gruppen oftest blir lagt merke til i overdimensjonerte britiske vintage-plagg, som en slags Beatles-karikatur og hiphop-inspirerte fits typ Seo Taiji and Boys 1995.

Den tidligere uavhengige gruppen er ikke alene om å skille seg ut i et land som vanligvis ikke omfavner upolert indiemusikk. Selv om indie og undergrunnsmusikk er populære sjangre i Koreas hovedstad, Seoul, er det sjeldent uavhengige artister har muligheten til å konkurrere med produksjonsnivået til de store og kyniske musikkselskapene. Hyukoh klarte likevel å trekke til seg nok oppmerksomhet til å slå gjennom med låten «Comes And Goes», og er i dag tilknyttet DooRooDooRoo Artist Company.

Det Seoul-baserte bandet henter mye inspirasjon fra nabolandet Kina, og fra vesten, noe som ikke er unikt innen k-pop. Men i 2015 skal de ha blitt såpass inspirerte at de ble beskyldt for å plagiere det tysk-norske bandet The Whitest Boy Alive, for låten «Lonely». Nordmann og frontmann i The Whitest Boy Alive, Erlend Øye, skal derimot ha latt seg imponere av gruppen. Spør du kritikerne, minner Hyukohs musikk om Arctic Monkeys og Beach House, mens gruppemedlemmene ikke overraskende nevner The Beatles og The Whitest Boy Alive som inspirasjonskilder.

I 2017 slapp de albumet «23» som ble en stor suksess og bidro til mottagelsen av flere koreanske musikkpriser. I januar lagde de en remix av låten «Gang Gang Schiele» sammen med den like aktuelle britisk-japanske gruppen, Superorganism. Det ryktes at gruppen for tiden selger ut spillesteder i Europa, og i sommer kan du få med deg de hviteste koreanerne i verden på Øyafestivalen, med sin kontroversielle estetikk og avvikende K-pop.

Hyukoh spiller på Amfiet lørdag 10. august kl.15.55

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof