Avedons Amerika

Ikoniske representasjoner av amerikansk stil, kultur og identitet

«Avedons Amerika» på Henie Onstad Kunstsenter er laget i samarbeid med Avedon Foundation i New York. (Foto: Øystein Thorvaldsen/Henie Onstad Kunstsenter.)
«Avedons Amerika» på Henie Onstad Kunstsenter er laget i samarbeid med Avedon Foundation i New York. (Foto: Øystein Thorvaldsen/Henie Onstad Kunstsenter.)
Lange og informative veggtekster kan ofte virke førende for en utstilling, men på Henie Onstad kunstsenter gir det et interessant lag som beriker utstillingen, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Henie Onstad Kunstsenter viser en omfattende presentasjon av den amerikanske fotografen Richard Avedons sine arbeider. Subjekts anmelder, Bjørg Marie Tønnesen, kommenterer.

Richard Avedon (1923-2004) regnes som en av de mest kjente fotografene fra det siste århundret. Hans mote- og portrettfotografier kan sees på som definerende representasjoner av amerikansk stil, kultur og identitet.

Nå pryder hans fotografier to av de mindre salene på Henie Onstad kunstsenter, og trygt lenende mot et klassisk utstillingsdesign, hvor de ikoniske og gjennomgående sorthvite fotografiene henger ene og alene i salenes flombelysning ovenfra.

Fra ende til annen er utstillingen høyst tilgjengelig og svært informativ. Veggtekster bidrar med utfyllende faktaopplysninger, og et lite utlånshefte bistår med detaljert informasjon om hvert enkelt fotografi. Ofte ville såpass mye tekst og informasjon virke noe førende for en utstilling, men i dette tilfellet er det god formidling. Bildene gis historie og et ekstra og velkomment lag til en dyp utstilling med påkostet researcharbeid som gir publikum større utbytte i møte med fotografiet.

Utstillingen «Avedons Amerika» er en del av kunstsenteret sitt fotoprogram og står frem til 8. september 2019. (Foto: Øystein Thorvaldsen/Henie Onstad Kunstsenter.)

Nyskapende i sin samtid

Utstillingen, «Avedons Amerika», ble først satt opp i 2017, ved Guild Hall Museum, i East Hampton, i New York. Presentasjonen som vises denne sommeren ved Henie Onstad Kunstsenter er en tilpasset utstilling laget i samarbeid med Avedon Foundation i New York, og det er første gang en såpass omfattende presentasjon av hans arbeider blir vist her til lands.

Annonse

Richard Avedon begynte sin karriere under andre verdenskrig, hvor han arbeidet som ID-fotograf. Etter krigen startet han sitt arbeid som freelance motefotograf, og jobbet blant annet for det veletablerte magasinet Vouge. Hans motefotografier skilte han seg ut i sin samtid, ved at han arbeidet med å få modellene til å gjengi følelse, personlighet og bevegelse. Han tok også modellene ut av fotostudioet og plasserte dem i mer uvanlige omgivelser; som nattklubber, ute på gaten, eller i et sirkus. Dette ga en ny og uventet dimensjon til Avedons motefotografier.

John Cage, Merce Cunningham og Robert Rauschenberg, New York City, 2. mai, 1960. (Foto: Øystein Thorvaldsen/Henie Onstad Kunstsenter.)

Ansiktets fortellinger

I utstillingen er portretter av de etablerte og velkjente og de mindre kjente satt sammen, og opp imot hverandre. Portrettene er nære, undersøkende og ærlige. For Avedon var det ikke interessant å fremheve eller formidle status eller suksess, men heller de ulike og unike historiene et ansikt kunne fortelle. Hans arbeider var i stor grad viet til å utforske ansikter, gester og kropper.

Alle portrettfotografiene i utstillingen er i sorthvitt og er stort sett preget av en hvit, nøytral bakgrunn, som han var kjent for å benytte. Mange av fotografiene er av kjente skuespillere, forfattere, kunstnere og musikere som alle har bidratt i å forme og formidle amerikansk kultur. Portretter av ikoner som Janis Joplin, Allen Ginsberg og Louis Armstrong er noen av de som pryder veggene.

I alt preges utstillingen av 54 ulike portretter og spenner over seksti år av Avedons karriere, og selv om det er mange velkjente ansikter, er det også noen fullstendig ukjente. Kanskje er de sistenevnte de mest interessante. Ettersom hans renommé og innflytelse vokste ble det sett på som en ære å bli fotografert av Richard Avedon. Hans status som ettertraktet mote og portrettfotograf ga han tilgang til mennesker i maktposisjoner og miljøer som ikke alle fikk innpass i. Han benyttet denne tilgangen, sammen med sin linse, til å belyse de mange ulike fragmentene av det amerikanske samfunnet.

Henie Onstad Kunstsenter lener seg på et tradisjonelt og klassisk utstillingsdesign når de viser frem Richard Avedons fotografier. (Foto: Øystein Thorvaldsen/Henie Onstad Kunstsenter.)

Makt og politikk

Igjennom hele utstillingen kan en tydelig skimte Avedons fokus på å belyse de ulike dimensjonene og dissonansen i amerikansk maktbalanse og politikk. Han rettet linsen mot de i de øverste maktposisjoner, men også mot opposisjonen. Sammensettingen av disse fotografiene side om side skaper en interessant, om til tider noe overtydelig, tematisk dynamikk i utstillingen.

«Avedons Amerika» på Henie Onstad Kunstsenter reflekterer flere ulike tiår av amerikansk historie, samfunn og kultur. Det er en lærerik og informativ presentasjon av en mangfoldig og innholdsrik karriere vi blir presentert for. Kurateringen og utstillingsdesignet er kanskje hverken spennende eller særlig nyskapende, men det gjør ikke så mye. Om en tar seg tid, og oppsøker den tilgjengelige informasjonen, kan en få et innholdsrikt innblikk i et mangfoldig Amerika, formidlet gjennom Avedons linse.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar