(Foto: Maja Brenna.)
Et siste farvel med Razika

Razikas avskjedskonsert ble både tårevåt og bittersøt

Razika har sunget oss gjennom puberteten, tenårene og inn i voksenlivet. Nå må vi klare oss selv.
Saken er Det bergenske indiepopbandet Razika holdt avskjedskonserten sin på Øyafestivalen fredag kveld.

Etter 13 år med både politisk indie-pop og det Erna så uforsiktig omtalte som «naiv jente-sang» i 2016, har Razika virkelig markert seg på den norske musikkscenen.

Gruppa, som ble stiftet mens bandmedlemmene fortsatt var ungdomsskoleelever, har sunget oss gjennom både puberteten, tenårene og inn i voksenlivet. De har skildret utallige break-ups samt brennende aktuelle samfunnsspørsmål med musikken sin og vært Bergen-hipsternes madonnaer i vel åtte år siden deres første plateutgivelse, «Program 91» (2011).

Fredag kveld spilte bandet sin angivelig aller siste konsert, for et tårevått publikum.

Det ble tårevått da Razika spilte sin siste konsert på Øyafestivalen fredag ettermiddag. (Foto: Maja Brenna.)

Tårevått og bittersøtt

Jubelen brer seg over den fortsatt solfylte engen når Razika ankommer scenen. De starter det hele med å spille bittersøte toner fra det siste albumet deres, «Sånn Kjennes Verden Ut». Her leverer vokalist Marie Amdam med klokkeklar røst. Det mangler heller ikke på publikummere som virker å kunne alle tekstene utenat. Mellom låtene ber Amdam om et tårefritt farvel, men det er til tider vanskelig å holde tårene tilbake. Midtveis i konserten viser det seg å være uunngåelig.

Hiten «Om igjen» treffer på akkurat riktig tidspunkt og tilskuerne ved Vindfruen scene svarer med å gi så mye energi og entusiasme som kan gis i dagslys. Jubelen tilsier at mange av Razikas største fans er til stede og det oser av fornøyelse når lyden av gitaren til Maria Råkil fyller området med bittersøte toner.

Razika har sunget oss gjennom puberteten, tenårene og inn i voksenlivet. Nå må vi klare oss selv, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Maja Brenna.)

Razika har ingenting å bevise

Flere av sangene fra det siste albumet blir spilt til fordel for de mange hitene som man gjerne skulle hørt en siste gang og til tider kommer det ut litt for mye amper og symbaler som overdøver vokalen. Men det virker ikke å sette en stopper for stemningen som blir forsterket av kveldssolen som etterhvert melder sin ankomst i kombinasjon med digg 80-talls synth. Låtene som får publikum til å lette på de treige, norske danseføttene er «Faen ta deg» og megahiten «Vondt i hjertet», som begge setter prikken over i-en på stemningen samtidig som de minner om en bittersøt avslutning.

«Bevis at dere elsker oss», ber Razika publikummerne, som jubler tilbake. Razika på sin side har ingenting å bevise. På tross av at avskjedskonserten holdes på Tøyen er de scenevante og selvsikre bergenserne vel vitende om hvor de har fansene sine.

Razika var og er en samkjørt gruppe som både vet å ta plass og som fortjener å ta den. Det var et «tøft rockeband» med «oppegående jenter som ikke er særlig naive» som stod på scenen fredag kveld, uansett hva Erna sier!