fbpx
Narkotikapolitiforeningen tar feil, skriver FHN:

Legalisering fører ikke til økt misbruk. Forbudspolitikken derimot

Politiet har engasjert seg mot Unge Venstres kampanje for legalisering av cannabis. Det er alvorlig, skriver leder og talsperson i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Politiet har engasjert seg mot Unge Venstres kampanje for legalisering av cannabis. Det er alvorlig, skriver leder og talsperson i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Beskyldningen om at politiske buttons for legalisering av cannabis fungerer som reklame for narkotikabruk er ikke bare syltynn, men feilaktig, skriver Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes.
Sjanger Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens subjektive oppfatning av saken.
Saken er Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes i Foreningen for human narkotikapolitikk reagerer på politiets involvering i Unge Venstres kampanje for legalisering av cannabis.

Det er trist å se hvordan Jan Erik Bresil, leder i Norsk Narkotikapolitiforening, angriper ytringsfriheten ved å framstille Unge Venstre og partiets støtte til legalisering av cannabis som ensbetydende med ufarliggjøring.

Bresil kommer med en syltynn beskyldning om at politiske buttons for legalisering av cannabis fungerer som reklame for narkotikabruk rettet mot barn i skolen. Han hevder også at stortingets og regjeringens planlagte avkriminalisering, der brukerne skal tilbys hjelp framfor straff, sender feil signaler til de unge.

Les også: Hasjen vil ikke ødelegge livet ditt. Men det vil politiet

Større grunn til å klandre gjeldende politikk

Det er på tide å ta et oppgjør med holdningen om at kriminalisering og forbud handler om å sende de rette signaler. For det var slett ikke farligheten som gjorde at stoffene som i dag er klassifisert som narkotika, ble forbudt. Og det er ingen tvil om at forbudspolitikken sørger for økt tilgjengelighet blant sårbare grupper, at markedet brutaliseres og at stoffene ofte kommer i de sterkeste og skadeligste varianter.

Annonse

Det er ikke noe nytt i at forbruket øker. Det er større grunn til å klandre gjeldende politikk enn enkelte utspill i media for dette. Bruken av cannabis har økt enormt i Norge helt siden forbudet ble innført i 1965. Før den tid ble cannabis solgt på norske apoteker og var lite interessant for de fleste, særlig for ungdommen. Den ledende britiske rusforskeren David Nutt anslo i et foredrag i Bergen i 2015 at bruken av cannabis er 20-doblet siden 1970-tallet, også i Norge.

Jan Erik Bresil bør lese seg opp på historiske og internasjonale erfaringer med statlig regulering av cannabis. Han tar feil i at det dreier seg om fullt frislipp, og likefullt i at legalisering fører til at bruken øker blant de unge. Der cannabis er legalisert, blir rusmiddelet mindre interessant og mindre tilgjengelig for ungdommen.

Altså er Unge Venstres kamp for legalisering av cannabis i tråd med FNs barnekonvensjons artikkel 33, og ikke i strid med den, slik Bresil hevder. Det er riktig at de statene som har legalisert har høyt forbruk blant de unge, men økningen skjedde under forbudet og det var nettopp derfor myndighetene endret cannabispolitikken. Et av den kanadiske regjeringens uttalte mål med å legalisere cannabis, var å beskytte mindreårige, noe forbudet hadde mislykkes i.

Les også: Heroin er for dyrt

Alvorlig angrep på ytringsfriheten

Den største feilen Bresil begår, er imidlertid å angripe meningsmotstandere ved å misbillige deres intensjoner og nærmest idiotforklare dem. Særlig når det er politiet som gjør det. De unges standpunkter og engasjement for cannabispolitikken er for viktig til at de skal rakkes ned på med simple hersketeknikker og angrep på deres ytringsfrihet.

Unge Venstre-leder Sondre Hansmark skriver på Twitter 26. august at politi og skoler forsøker å hindre Unge Venstre i å stille i skoledebatter og på skolevalgtorg, all den tid de har med materiale hvor det står «Legalize it» på. Politiets forebyggende enhet skal ha ringt rundt til ungdomskandidatene deres for å spørre dem om de virkelig skal stille med et narkoliberalt budskap innenfor sine distrikt.

Dersom dette stemmer, er det rystende hvor langt narkotikapolitiet er villige til å gå ut over sine fullmakter og hvor lite respekt de har for demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet.

Les også:

Du kommer til å elske Subjekt Pluss!

(Hvis du liker det du leser)
Det er ingen bindingstid

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnement ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar