Oslobudsjettet 2020

I år måtte vi prioritere de nye byggene. Fremover bør vi tenke annerledes

Rauand Ismail er bystyrerepresentant i Oslo (MDG). I denne artikkelen svarer han oppropet fra 29 kunstinstitusjoner i Oslo som kritiserte kommunens nye kunstplan.
Rauand Ismail er bystyrerepresentant i Oslo (MDG). I denne artikkelen svarer han oppropet fra 29 kunstinstitusjoner i Oslo som kritiserte kommunens nye kunstplan.
Nytt hovedbibliotek og nytt Munchmuseum. Beslutningene er fattet for lengst, og nå som de står der, må feltet erkjenne at Oslos nye institusjoner også må finansieres, skriver Rauand Ismail.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er 29 kunstinstitusjoner i Oslo kalte kommunens nye kunstplan for «uholdbar». Bystyrerepresentant i Oslo kommune, Rauand Ismail (MDG), svarer oppropet.

Tirsdag 1. oktober publiserte Subjekt et opprop signert 29 kunst- og kulturinstitusjoner i Oslo, hvor de kritiserte byrådet for å ha sviktet dem. Årets Oslo-budsjett er ifølge disse institusjonene «uholdbart».

Jeg deler bekymringen for hvordan det skal gå med de små- og mellomstore visningsstedene, men kunstnerne i Oslo må huske hvem som har skyld i den uholdbare kunstnerøkonomien.

Borgerlig kutt

Selv om den borgerlige regjeringen har gitt de langvarige kunstnerstipendene en beskjeden økning på 5,3 millioner i årets statsbudsjett, er de nasjonale stipendene på langt nær så store som de burde ha vært.

Attpåtil glemmer regjeringen resten av verktøykassen som kan styrke kunstnerøkonomien, som krav til visningsstedene som mottar støtte. Et eksempel er ordningen med utstillingshonorar for kunstnere, som ikke burde være en prøveordning, men en fast ordning i den nasjonale kunstpolitikken.

Annonse

Kjernen i kunstpolitikken må alltid være at kunstnerne får anstendig lønn for det arbeidet de gjør. Og at det lages kunst. Uten dem er ikke kulturbyggene våre verdt en krone. Vi må aldri glemme kunstnerne som lever og jobber i vår samtid i jaget etter nye bygg som skal romme kunsten til de døde.

Les også: – Oslo kommune svikter oss

Hovedstad og kunstby

Som hovedstad vil Oslo alltid være Norges kunstby. Det er her de fleste kunstnerne i Norge bor og jobber. Det er her de fleste kunstnerne stiller ut. Som politiker for Miljøpartiet de grønne kommer jeg også alltid til å jobbe for at kunstnerne i byen vår har gode levekår. Men vi som er politikere i Oslo kan aldri bære den børen alene. Billedkunstfeltet må erkjenne at stipendene i Oslo aldri kan bli en erstatning for de nasjonale stipendene, det må være et supplement.

Det som er vårt hovedansvar som Oslopolitikere er at kunstnerne i Oslo har tilgang til gode nok, mange nok, og rimelige nok produksjonslokaler. Derfor er jeg også veldig glad for at Myntgata 2 og Ila hybelhus i neste års budsjett får 6,3 millioner. Da får kunstnerne fortsatt tilgang til de 158 kunstneratelierene på Ila pensjonat og i Myntgata 2 til subsidierte leiepriser. Disse alene har sørget for en 70 prosents økning i tilgjengelige produksjonslokaler for kunstnere, og vi i MDG vil jobbe for at de også blir permanente subsidierte atelierer for kunstnerne i Oslo.

Et spesielt år

I 2020 passerer byen vår flere viktige milepæler. Til våren åpner det nye hovedbiblioteket, og før sommeren åpner det nye Munchmuseet. Disse beslutningene er fattet for lengst, og når byggene står klare, må feltet også erkjenne at vi som politikere må finansiere de nye institusjonene våre. Noe annet ville vært uansvarlig.

Men jeg skal si meg enig i noe. Nemlig at tiden for de nye, store kulturbyggene bør være forbi oss. Når disse to institusjonene står klare, bør vi som kulturpolitikere ta en pause fra tøm og røm-kulturen som stadig får oss til å forlate fungerende kulturbygg til fordel for nye. Fremover skal vi huske hvem som trenger kulturbudsjettene mest: Kunstnerne som lever og jobber i byen vår, og de små- og mellomstore visningsstedene som stiller ut kunsten deres.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar