Stort og smålig om Gustav Vigeland

Absurd og humoristisk blikk på en bitter billedhogger

«Sidesprang fra gotikken» er produsert i forbindelse med Vigelandjubileet 2019. (Foto: Vigeland-museet.)
«Sidesprang fra gotikken» er produsert i forbindelse med Vigelandjubileet 2019. (Foto: Vigeland-museet.)
Gustav Vigelands erotiske tegninger stilles ut med humoristiske utdrag fra brevene han skrev til sin mesén. Resultatet er fullstendig absurd, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Trondheim kunstmuseum viser erotiske tegninger av Gustav Vigeland.

Miniutstillingen «Sidesprang fra gotikken» er plassert i et lite rom, i hjørnet av Trondheim kunstmuseums nye samlingsutstilling. Litt bortgjemt, i grunn.

Heldigvis er «Helvete», Gustav Vigelands massive relieff på to tonn, flyttet ned fra andre etasje, slik at den nå står på utsiden av rommet for å invitere en inn i utstillingen.

På innsiden står det lille utvalget av åtte tegninger, plassert under glass i monter, langs veggene. Over dem henger tekstutdrag fra brev som Vigeland skrev til sin mesén, Sophus Larpent, da han var på studiereise og lærte om gotikken. Disse tekstene reflekterer tegningene i liten grad – de skaper heller en humoristisk og absurd kontrast, som gjør opplevelsen langt mer morsom enn tegningene godt bevart i montre egentlig skulle klare å uttrykke alene.

Det er noe høytidelig over installeringen av Gustav Vigelands åtte tegninger, plassert i et hjørne på Trondheim kunstmuseum. (Foto: Trondheim kunstmuseum.)

Humor og erotikk

Vi går mot klokken gjennom rommet, og ser på det første tekstutdraget. Det er datert 21. mai 1900. «Klokken er 5. Nu tar jeg kikkerten og går til katedralen og ser.» Teksten sier meg lite. Vi ser ned i monteret, og ler for oss selv. Tegningen er av en kvinne som utfører fellatio (en seksuell variasjonsform hvor penis blir kjærtegnet med munnen eller tungen) på en mann. Den er vakkert utført, med organiske former og fine streker. Vi kan umiddelbart forestille oss Vigeland som løfter kikkerten og observerer noe som tydeligvis var langt mer interessant enn en gotisk katedral.

Annonse

Dette legger listen for resten av utstillingen. Nå forventer vi humor og erotikk – ikke arkitektur. Vi vet allerede ut fra utstillingsteksten på veggen at Vigeland ikke var spesielt begeistret over verken Trondheim eller tanken på å skulle lage skulptur i gotisk stil.

Utstillingen er produsert i forbindelse med Vigelandjubileet 2019, i samarbeid med Vigeland-museet. (Foto: Vigeland-museet.)

Skråblikk på Nidarosdomen

Utstillingen består altså av pent bevarte tegninger plassert under glass, på gråmalte pidestaller. Det er noe høytidelig over dette rommet, som ligger bak porten til «Helvete». Men, når tekstene handler om hvor mye Vigeland misliker oppdraget sitt, og tegningene er av kvinner og menn i het omfavnelse, står utstillingens montering i sterk kontrast med innholdet. Det er morsomt.

Sammenlignet med Notre Dame, var Vigeland også lite imponert over Nidarosdomen. «Stakkars Trondhjem Domkirke!» utbryter han i et brev, der han klager på at vannspyerne på Nidarosdomen er små og usle, kontra Notre Dames vannspyere. Illustrasjonen er selvsagt en het omfavnelse. Den har ingen direkte tilknytning til tekstutdraget, men den bærer med seg noe av gotikkens skjønnhet, og kanskje det var dette Vigeland mente manglet i katedralen han skulle utsmykke.

Utgangspunktet for utstillingen er at Gustav Vigeland ville ha fylt 150 år i 2019. Den fokuserer på årene 1897-1902, en periode der Vigeland var involvert i restaureringsarbeidet på Nidarosdomen. Han fikk betalt for jobben, men det var en konfliktfylt og frustrerende periode for ham, da han i utgangspunktet var imot å lage skulpturer i et formspråk så fjernt fra sin egen tid. Likevel reiste han på studiereiser for å lære mer om gotikken, og han hadde høye ambisjoner for arbeidet.

Vigeland står bak 44 skulpturer på Nidarosdomen. Vi vet ikke hvilke, for det var ikke det denne utstillingen handlet om.

Drodling i monter

Utstillingen er ikke storslått, den inneholder ingen wow-effekter. Det er heller en lavmælt og lett utstilling som fokuserer på en mer humoristisk side av Vigelands liv og virke. Dette er en interessant vinkling på en periode av Vigelands liv som han trolig ikke så tilbake på med ren glede, siden arbeidet ikke var det mest interessante og nyskapende for ham.

Her er Vigelands personlige betraktninger i sentrum, heller enn kunsten. Til tross for at slike dypdykk i kunstneres personlige liv er interessante, oppleves det noe innvaderende å undersøke brev og erotiske tegninger, og henge dem på veggene av et kunstmuseum som underholdning til massene.

Inntrykket vi sitter igjen med er at Vigeland gjorde som så mange av oss gjør når vi tar på oss kjedelige jobber, han setter seg ned og drodler litt i skisseboka. Men når Vigeland gjør dette er resultatet vakre og erotiske omfavnelser, som til og med er godt bevarte. Vi har aldri før sett en hel utstilling bestående av erotiske tegninger laget av en lei billedhogger.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar