Tankevekkende og innbydende

Konseptuell kunst som ikke glemmer det estetiske

Gjennom et grundig teknisk arbeid fremtrer bilder hentet fra internett som formet i en ny og klar sammenheng, der det tematiske ikke går på bekostning av det estetiske, eller motsatt. (Foto: Galleri Golsa.)
Gjennom et grundig teknisk arbeid fremtrer bilder hentet fra internett som formet i en ny og klar sammenheng, der det tematiske ikke går på bekostning av det estetiske, eller motsatt. (Foto: Galleri Golsa.)
Fotokunstner Christian Tunge viser at idébaserte kunstverk også kan være vakre, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er For to uker siden åpnet Christian Tunge en ny soloutstilling på Galleri Golsa, med tittelen «Long Lust Love». Utstillingen står frem til 17. november.

«Long Lust Love» er tittelen på Christian Tunges nye soloutstilling, som åpnet for to uker siden på Galleri Golsa. Den Oslobaserte billedkunstneren jobber primært med fotografi og grafikk, og har tidligere utstilt på blant annet Fotogalleriet, Noplace Oslo og Blomqvist.

Utstillingen tyder på et klart konsept og stor estetisk forståelse, noe som gjør den både innbydende og tankevekkende. Verkenes ulike komponenter er nært forbundet, og står ikke i fare for å overveies eller undervurderes. Kunstneren unnlater ikke visse aspekter til fordel for konseptet; dersom du kun er interessert i teknikken, den visuelle estetikken eller fotografienes konseptuelle dybde, vil du uansett finne en konsonans.

Isolert sett ville man kanskje ikke tenkt at et av bildene inngår i en pornografisk setting, men ved siden av de andre fotografiene vil man etter hvert se hvordan bildet representerer noe annet enn man tenkte i utgangspunktet.

Christian Tunge er grunnleggeren av forlaget Heavy Books, i tillegg til å være en av de tre personene bak det kunstnerdrevne Oslo-galleriet Melk. For øyeblikket jobber han med å kuratere en stor utstilling for samtidsfotografi på Henie Onstad kunstsenter, som åpner neste år. (Foto: Galleri Golsa.)

Et vidt spekter av uttrykk

Utstillingen består av ni tofargede silketrykk, som er blåst opp fra små ikoner fra internett, såkalte «thumbnail»-bilder. Bildene viser en variasjon i uttrykk: Fra de duse portrettbildenes seksuelle undertoner, til den eksplisitte sex-scenen og penisen i dempet belysning. Mens man umiddelbart oppfatter den bakenforliggende hensikten til de mer pornografiske bildene, viser de mildere bildene hvordan erotikken spiller på subtile detaljer i form av ansiktsmimikk. Erotikk er på den måten en form for sprukket pornografi, slik filosofen Roland Barthes formulerte det i sin fototeori.

Annonse

Kombinasjonen av de ulike bildenes farger er litt uvanlig, og derfor spennende. Den kan minne om fargekombinasjonen man ofte ser hos gamle bygårder, der veggene er sukkerspinnrosa og vinduskarmene er olivengrønne. Fargevalget kan sies å samspille med det enkelte bildets grad av pornografisk innhold: bildene med et mer forsiktig uttrykk har duse og nesten eteriske farger som pastellblå, rosa og jordbærrød, mens bildene som heller mer mot det pornografiske er kalde og mørke, i elektrisk blå og turkis.

Noen av bildene står i en slags mellomposisjon: kroppsligheten deres gjør dem mer eksplisitte, men de har likevel et snev av tilbakeholdenhet. Her oppleves fargene som blandet og ikke like rene: grumsete gul, fersken og grålig lilla. Bildenes gradvise utvikling i uttrykk er imidlertid ikke intendert i kurateringen, men oppstår som et refleksjonsprodukt av betrakterens helhetlige oppfattelse.

Rastrering er en teknikk som gjør at bildene består av prikker. Rasteformatet gjør bildene dynamiske, i tillegg til å peke mot deres tematiske dimensjon. (Foto: Galleri Golsa.)

Ikke bare en lat henting av bilder fra nettet

For å kunne skalere opp de små avatarbildene har kunstneren benyttet seg av rastrering, en teknikk som gjør at bildene består av prikker, eller raster. Rastene er en mer ekstrem variant av piksler, og peker på bildets opprinnelse i digital form. Prikkene er ikke noe man legger merke til ved første øyekast, men så snart man kommer helt nærme vil motivet begynne å forsvinne ut i disse prikkene, inntil man ikke lenger ser helt klart hva de skal forestille. Denne flersidigheten oppfordrer til interaktivitet hos publikum, noe som aktiviserer gallerirommet.

Rasteformatets dynamikk gjør bildende mer levende – en utstilling bestående av ordinære internettbilder kan oppleves flat og uinteressant, fordi bildene ikke er tilpasset den nye, estetiske situasjonen de innlemmes i. I de tofargede og rastrerte utgavene fremstår bildene uten de sjatteringene og detaljene som de opprinnelig hadde; gjennom kunstnerens formgivning av fotografiene dirigeres betrakteren til å se noe nytt i dem.

Den innsnevrede fargepaletten minimerer informasjonen i bildene, noe som demper det pornografiske innholdet ved at det blir mindre kroppslig og formålstjenlig, mer estetisk. Slik tvinges betrakteren til å jobbe med sin visuelle forståelse. Isolert sett ville man kanskje ikke tenkt at noen av bildene inngår i en pornografisk setting, men ved siden av de andre fotografiene begynner man plutselig å se hvordan bildet representerer noe annet enn man tenkte i utgangspunktet.

Fotografiene påpeker en ny generasjon visuell oppfattelse, der bildet er ment å instinktivt vekke ditt begjær, ditt ønske om å se mer. (Foto: Galleri Golsa.)

Unngår den konseptuelle fallgruven

Tittelens «lust»-begrep peker mot utstillingens konseptuelle og tematiske dimensjon: internettets avatarbilder skal få deg til å trykke videre inn på en film eller profil, som en click bait, og utforske den instinktive nysgjerrigheten eller lysten som ble vekket. Slik belyser bildene et fenomen ved den visuelle kulturen, et skifte i hvordan man oppfatter og bruker bilder på internett.

Bildene som forsøker å fange oppmerksomheten din spiller på et slags primalsk begjær, og sørger for en intuitiv og hardtslående reaksjon. Når slike bilder plasseres i et gallerirom oppfordres man til å behandle kunsten på samme måte: i stedet for å analysere kunsten kan man la øynene og kroppen ta overhånd i de valgene og bedømmelsene man tar. Estetikere som Arthur Danto har påpekt at kunsten i nyere tid tenderer mot å bli filosofi, hvor skaden kan være at det kun er kunstens intellektualitet som vektlegges, og som blir gjenstand for kritikk. Det kunstneriske uttrykket står i fare for å reduseres til å kun handle om formidlingen av et tankemessig innhold. En slik hensynsløs amputering foregår heldigvis ikke i denne utstillingen.

Gjennom et grundig teknisk arbeid har kunstneren skrellet av noe av det opprinnelige med bildene han har hentet fra nettet, og formet dem inn i en klar sammenheng der det tematiske ikke går på bekostning av det estetiske, eller motsatt. Kunstneren unngår å intellektualisere prosjektet sitt for mye slik at det estetiske forsvinner. Betrakteren sitter ikke kun igjen med et innblikk i pornografiens verden, og utstillingen kan ikke reduseres til å bare være en påpeking av en tendens innenfor internettkulturen. Tunge klarer å flette sammen tekniske, konseptuelle og estetiske aspekter slik at de fremhever hverandre i et aktivt samspill – dette gjør utstillingen hans både tankevekkende og innbydende.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar