Bli abonnent Logg inn
Lukkk meny
Bli abonnent Logg inn
ArkitekturDesignFilm og tvKunstLitteraturMat og drikkeMedierMoteMusikkSamfunnScenekunstSpill
Om oss Tips redaksjonen Send debattinnlegg Kontakt oss
Annonsere Bannerannonsering Stillingsutlysning Annonsørinnhold Podkastannonsering
Abonnere Bli abonnent Derfor abonnerer de Fordelsprogrammet
Spalter Stillingsportalen Subjektene Vernissageguiden Podkast Subjektprisen Subjekt 100
Bli abonnent Logg inn
Meny
Kjedelig kapitalismekritikk

Oslo arkitekturtriennales slagferdige ideologi faller på grus i møte med den løsningsorienterte arkitekturen

Danby Choi
Danby ChoiSjefredaktør
Erle W. Austrheim
Erle W. AustrheimKritiker
•Har du sterke meninger om saken?Få det ut!
ArkitekturKommentar
Publisert
15.11.2019
Oslo arkitekturtriennale, her representert ved sine fire kuratorer, har «degrowth» som overordnet tema. Det er et overambisiøst prosjekt som triennalens egne bokutgivelse, en science fiction-roman, er et mesterlig eksempel på: De kritiserer kapitalismen kraftig, ønsker et ideologisk paradigmeskifte og moraliserer sitt eget felt, helt uten å komme med et eneste løsningsforslag på programmet, skriver Danby Choi og Erle W. Austrheim.
Oslo arkitekturtriennale, her representert ved sine fire kuratorer, har «degrowth» som overordnet tema. Det er et overambisiøst prosjekt som triennalens egne bokutgivelse, en science fiction-roman, er et mesterlig eksempel på: De kritiserer kapitalismen kraftig, ønsker et ideologisk paradigmeskifte og moraliserer sitt eget felt, helt uten å komme med et eneste løsningsforslag på programmet, skriver Danby Choi og Erle W. Austrheim.
De vil avvikle kapitalismen og moralisere sitt eget felt, men noe løsningsforslag har de bare ikke. Triennalen reduserer dessverre arkitekturens naturlig briljante løsningsorientasjon med sin slagferdige ideologi og sine trange visjoner.
Du må være abonnent for å lese artikkelen. Riv betalingsmuren én gang for alle!
Månedlig
3,–
Deretter kun kr. 245,–/mnd.
Introtilbudet gjelder kun nye abonnenter.
✓ Ingen bindingstid.
✓ 40% studentrabatt
✓ Betal med kort eller Vipps
✓ Fordelsprogrammet er inkludert
× Betal med faktura
Få tilgang nå!
Halvårlig
725,–
Spar 50% nå!
Deretter kun kr. 1.450,–/halvår.
Introtilbudet gjelder kun nye abonnenter.
✓ Ingen bindingstid.
✓ 40% studentrabatt
✓ Betal med kort eller Vipps
✓ Fordelsprogrammet er inkludert
× Betal med faktura
Få tilgang nå!
Årlig
1.950,–
Deretter kun kr. 2.450,–/år.
Introtilbudet gjelder kun nye abonnenter.
✓ Ingen bindingstid.
✓ 40% studentrabatt
✓ Betal med kort eller Vipps
✓ Fordelsprogrammet er inkludert
× Betal med faktura
Få tilgang nå!
Derfor abonnerer de
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hvorfor organiserte kunstnerne seg? Er det ideen om at kunstnere er arbeidere på lik linje med sykepleiere? Nei, det handler om å kontrollere kunstproduksjonen, skriver Pia Myrvold. På bildet: «David med Goliats hode» (1607) av Caravaggio. (Foto: Kunsthistorisches Museum i Wien.) Hvorfor har kunsten forlatt den klassiske arven etter Rembrandt og Caravaggio?
Kunst Essay 05.04.2025
Subjekt inviterte til årets kulturdebatt om norsk kulturkanon, finansiering av kulturlivet og kulturjournalistikken. (Foto: Magnus Gulliksen.) Disse var på årets kulturdebatt
Samfunn Nyhet 04.04.2025
Freddy Kalas, Kygo og Hamsun. Dette er «folkets» bidrag til norsk kulturkanon
Samfunn Nyhet 04.04.2025
Åslaug Sem-Jacobsen Senterpartiet SP likestillingsloven foreldrepermisjon fedrekvoten likestilling Hun er selverklært «superfeminist›. Nå vil hun fjerne kvinners fordeler i loven
Samfunn Nyhet 04.04.2025
Vi kjenner alle menn med høy selvtillit og lite innhold. Sokrates tar konseptet til et nytt nivå, skriver Thor Morten Wangen. (Foto: Rafael, «Skolen i Aten» (1511).) De greske filosofene hylles som genier. Er det egentlig fortjent?
Litteratur Essay 04.04.2025
Se årets kulturdebatt
Samfunn Nyhet 03.04.2025
Arkitektur Design Film og tv Kunst Litteratur Mat og drikke Medier Mote Musikk Samfunn Scenekunst Spill