«Elske livet fantastisk» starter med et svært minimalistisk cover av Lis Sørensens «Morgensol». I tillegg til kun en bassgitar, synger vokalist Raymond Teigen Hauger, på dansk for anledningen: «For jeg tror på kjærlighet, tror på deg og meg, jeg vil gi deg det beste jeg har».
Med dét, settes stemningen raskt for resten av den herlig oppløftende plata om tro og håp, kjærlighet og livet.
Tenner «eurohåpet»
«Jeg vil være glad gutt og ha det deilig og godt, ingenting skal få begrense eller bekymre meg», synger Teigen Hauger i eurodance-låta «Fyr løs», eller «eurohåp» som bandet selv kaller det.
Hvordan lar jeg det passere? En så banal og substansløs linje. Er en så naiv virkelighetsoppfatning engang lov å synge?
Samtidig, har plater som dette en tendens til å bli overanalysert. Anmeldere virker å ikke tørre noe annet enn å gi den god respons, i frykt for at folk skal tro de ikke henger med på «greia». Men «Elske livet fantastiskt» er vanskelig ikke å elske, og det på bakgrunn av noe så banalt, naivt og enkelt som engasjerte oppfordringer til å elske livet fantastisk.
Derfor gir det også mening å covre Jahn Teigens «Slå ring», som hyller kjærligheten på en lignende måte og oppfordrer oss om å «slå ring om det vakreste som finns». Pakket inn i en autentisk og storslått 80-tallspakke, med lekre synther, tighte trommer og den tacky, men sexy saksofonen som følger oss gjennom plata.
Utfordrer selvinnsikten
Kanskje er det slike møter mellom sjangre, elementer og klisjeer som gjør noe med oss. På en side har du låta «Pønkføkke’», som med flere av låtene innebærer teatralsk spoken word med enkelt språk, med lange deilig instrumentale mellomspill som nikker mot 70-tallsprog som Pink Floyd. Og dette kommer etter en cover av «Fridas tema» fra «Frida med hjertet i hånden» (1991), som høres ut som en eneste lang dansebandinstrumental.
Man blir en aktiv lytter, fordi man blir så bevisst på nettopp disse skiftene. Spørsmål, som «skal ikke dette egentlig være harry?» dukker opp ved samtlige låter. Jo, kanskje, men det er ikke først og fremst viktig å sette ting i bås, snarere å gjøre seg opp en mening om det låter godt eller vondt når bandet ønsker å vise oss at disse tingene kan eksistere side om side.
Det finnes i alle fall ingen tvil om at Beglomeg består av høyst dyktige musikere, og gjennom hele plata kan man nærmest høre at de spiller med et stort glis. Kombinert med forundring og uforutsigbarhet, er «Elske livet fantastiskt» rett og slett en plate som er jævla gøy å lytte til.