Disse er nominert til Årets stemme 2019

Ingeborg Senneset

Det hele startet med bloggen Surfer i 2009, da Ingeborg Senneset blogget åpent om å være innlagt på sykehus med anoreksi, både under og etter sykepleierstudiene. Siden har hun vært en utrettelig stemme i det offentlige ordskiftet, som journalist og kommentator i Aftenposten siden 2013.

For noen historier krever modige, personlige utleveringer, mens andre krever rent mot og et kalt hode i en debatt preget av følelser.

«Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om», skriver Ingeborg Senneset i Aftenposten for bare noen uker siden. I 2019 har hun skrevet om noen av de vanskeligste temaene for en journalist å gå inn i. For hvordan debatterer du egentlig mot en vaksinemotstander? Og mot visse muslimske miljøer, da? Den kompromissløse journalisten trår varsomt inn i minefeltene som disse debattene jo kan minne om. Hun tar skarpe oppgjør med både alternativ medisin og antisemittisme, uten berøringsangst, som om hun var vaksinert mot trollene de fleste av oss vegrer oss for å ta kampen mot.

Mia Frogner

Forfatter og blogger Mia Frogner, kanskje bedre kjent som «Green Bonanza», viser vei i hva som er mulig med et plantebasert kosthold. Da brannen herjet som verst i Amazonas, gjorde også Green Bonanza seg bemerket med et Facebookinnlegg om sammenhengen mellom avskoging, soyaproduksjon og -eksport. Det førte til debatter som ga mange nytt perspektiv på kraftfôret.

Beskjeden var klar: Spiste du kjøtt, bidro du til avskoging. Posten ble plukket opp av flere medier og ellers delt over 8.000 ganger i sosiale medier. Mia Frogner har vist at hun med Green Bonanza evner å se de store sammenhengene, og at hun klarer å formidle det komplekse på en forståelig måte. Green Bonanza nomineres for sine uredde ytringer for miljø, klima og dyr. I tillegg til å fungere som en god formidler av alvorlige hendelser, skaper Green Bonanza interesse for bærekraftig og plantebasert mat med et positivt fokus, gjennom inspirerende oppskrifter formidlet med god språkteft og estetisk sans.

Norun Haugen

Norun Haugen rystet en hel nasjon med undercover-bilder fra norske grisefarmer. Det omfattende opptaksarbeidet har blitt klippet sammen til Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», vist på NRK tidligere i år. Filmen var et resultat av fem år med filming undercover og avdekket alvorlige forhold i norske grisefjøs, noe som har fremtvunget endring.

Noen ganger må man ty til vanskelige metoder for å avdekke høyst kritikkverdige forhold. Det krever mot, vilje og en sak man virkelig tror på å risikere å bli avslørt. Haugen nomineres til Subjektprisen for sitt bidrag til samfunnsdebatten og for sin bruk av ytringsfriheten for de som ikke ellers har en stemme.

Shabana Rehman

Shabana Rehman har med sin helt egne menneskerettighetsorganisasjon, Født fri, jobbet mot vold i alle former. En gammel kamp, men ny stiftelse, som har en liberal og nyansert tilnærming til negativ sosial kontroll.

Hun setter æresvold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse på dagsorden, og debatterer skarpt mot både høyre- og venstresiden med presise formuleringer som gjør selv de radikale moderate etter å ha lest seg opp på Shabana Rehmans frigjørende tekstforedrag.

I tillegg bidrar hun til den norske offentlige debatten med noen av de mest rasjonelle innleggene om ytringsfrihet. Hun skriver særdeles godt og skyter hull på de selvrettferdige ideologiene, men går også gjerne foran som skyteskive fordi hun er modig og veltalende nok. Som da Tore Sagen dro sin dårlige vits, eller da Stovnerrevyen ble beskyldt for å være rasistisk av Oslo SV.

For ikke minst nomineres hun for å ha regissert Stovnerrevyen, en revy på en skole som ikke har arrangert revy på ti år, og som ble sterkt kritisert av flere på den moraliserende venstresiden. De urimelige rasismeanklagene fikk ikke gå upåaktet hen; Shabana Rehman tok til motmæle og unnsetning i flere debatter i tiden som fulgte.

Støtteaksjon for å bevare Y-blokka

«Denne siden ønsker å få i gang en større debatt og oppmerksomhet rundt beslutningen om at Y-blokka skal rives. Hva kan gjøres for å påvirke beslutningen i motsatt retning?».

En så nøkternt tilnærming til det arkitektoniske mesterverket Y-blokka ved Regjeringskvartalet i Oslo har mobilisert enormt.

Gjennom en rekke arrangementer, nyhetsformidling, salg av signalsterk protest-merch og en stor underskriftkampanje (som snart har nådd 25.000 underskrifter) har støtteaksjonen virkelig slått ring om det senmodernistiske bygget som prydes av Picasso-verk.

Etter at Y-blokka ble hardt rammet av terrorangrepet 22. juli, har byggets fremtid vært usikker. Det som har blitt brukt som argument for å rive det, blir også brukt som argument for å la det stå. Skal en terrorists handling styre hva vi etterlater oss av kulturarv? Y-blokka er et historisk viktig bygg som har blitt enda viktigere etter hendelsene i 2011, og Støtteaksjon for å bevare Y-blokka nomineres til Subjektprisen for sin hederlige innsats i å verne om bygget som både er et symbol på demokratiet, og et minnesmerke.

Uansett hva som blir sluttresultatet, vil ikke engasjementet Støtteaksjon for å bevare Y-blokka være forgjeves. Dette viser bare at det norske folk bryr seg om hva vi etterlater oss, og minker sjansene for at noe lignende skjer igjen. Og dessuten: Siste nytt er en utsettelse av rivingen. Mye takket være støtteaksjonens iherdige innsats.

Wasim Zahid

Han hevder kanskje at grønnsaker er snacks, men ellers har Wasim Zahid stort sett helt rett.

Legen, forfatteren og foredragsholderen Wasim Zahid har med tiden gjort seg kjent med sine videoblogger på Youtube, hvor han formidler vitenskap i en tid full av falske nyheter. Det er og blir kanskje en liten overdrivelse, men i en tid hvor samfunnet i alle fall har nok av desorienterende og misvisende informasjon, fra både sjamaner, «antivaxxers» og det som verre er, har Wasim Zahid nærmest som et eget lite medisinsk tidsskrift – bare at på Youtube, og i videobloggformatet – gitt oss grundige medisinske svar på hevdende påstander.

Ikke bare gir han oss vanlig dødelige kontante, medisinske svar på hvorfor sjamanen tar feil. Han gir oss svar på hva «ASMR» egentlig går i, en medisinsk filmanmeldelse av «The Joker» (2019) og fun-facts om menneskets beste venn. Zahid oser altså av redaksjonelt overskudd, og både underholder og formidler kompleks medisin på et forståelig språk. Han gjør seg godt i videobloggformatet og moraliserer ikke, slik leger seg hør og bør ikke skal, men setter skapet på plass når det er nødvendig.