Gunnar B. Kvaran nomineres til Subjekts hederspris, Årets subjekt, for å ha gitt Oslo og Norges innbyggere massivt utbytte av en privat kunstsamling, med mildt sagt imponerende ledelse av Astrup Fearnley-museet. I år meldte han avtropping fra direktørstillingen. (Foto: Presse.)
Gunnar B. Kvaran
I år meldte direktør og sjefskurator på Astrup Fearnley-museet, Gunnar B. Kvaran, avtropping i 2020. Få kunne ledet museet like godt som denne mannen, som gjennom 19 år har gjort Astrup Fearnley-samlingen til en av Europas fremste samlinger, og Astrup Fearnley-museet til et samtidskunstmuseum i verdensklasse.
Når Gunnar B. Kvaran melder avgang, ser vi først og fremst den imponerende reisen Astrup Fearnley-stiftelsen har gjort fra privat lager, via kjeller i Kvadraturen og til et av Norges mest besøkte signalbygg på Tjuvholmen. Med det har direktøren ledet samlingen fra å være utilgjengelig, via banebrytende i Norge og til samtidskunstmuseum i verdensklasse.
Dette med et helt unikt mandat, i norsk sammenheng, om å vise internasjonal samtidskunst av høy kvalitet i Norge. Omfattende gruppeutstillinger har blitt vindu til USA, Kina, India, Brasil og Europa, og ikke bare plassert Norge på kartet, men verden i Oslo.
Kvaran har vært pådriveren for omfattende og forskningsbaserte utstillinger med kartlegging av for oss ukjente kunstscener. Med utstillinger som «Uncertain States of America» (2005), «China Power Station» (2008), «Indian Highway» (2009), «Imagine Brazil» (2013) og «Europe, Europe» (2014) har han beriket mange av oss.
Ja-da, man får til de utroligste ting med mye penger. Men Astrup Fearnley Museet gjør Oslo til en langt rikere by, og på flere måter enn som så. Museet har gitt innbyggerne massivt utbytte gjennom Gunnar B. Kvarans lederstil, som vel kan sies å ha handlet om å fordele private eiendeler med resten av oss, og med kritisk og hyperaktuell kunst som utvider perspektivene våre.
Med et umiskjennelig engasjement, herlig bakkekontakt, god stil og islandsk R har Kvaran dessuten utvist god forståelse for sin posisjon som en av kunst-Norges mektigste, og ikke tatt, men skapt, mer rom for kunst. Samtidig har han vært uredd for å kritisere når andre museumsledere gjør galt, og – til tross for sin posisjon – havnet bemerkelsesverdig sjeldent i mediebråk. For Gunnar B. Kvaran har ledet Astrup Fearnley Museet med stø kurs.
Sofie Bakkemyr ble ufrivillig hovedrolle i årets mest elleville presseskandale. 27-åringen nomineres til Subjekts hederspris, Årets subjekt, for å ta eierskap på sin egne, mindre politisk korrekte historie etter «Bar Vulkan-saken», og for å ha skjerpet norsk presse. (Foto: Subjekt.)
Sofie Bakkemyr
«Ikke la blodjakten gå til hodet på dere», sa Sofie Bakkemyr (27) til pressen, etter å ha felt VG på fem punkter i Vær varsom-plakaten.
Etter årets mest elleville presseskandale går 27-åringen, som helt ufrivillig ble hovedpersonen i «Bar Vulkan-saken», ut av måneder lange kamper mot Norges største mediehus, som den eneste parten med troverdigheten i behold.
Saken var en tilsynelatende helt vanlig kveld for Sofie Bakkemyr på et utested i Oslo i februar, hvor det ble gjort opptak av Bakkemyr, dansende med Trond Giske. En skandalejagende nyhetsjournalist, med hjerte på rette stedet, skrev en sak i VG om dansevideoen. Hadde den bare vært sann. Historien vridde helt om på hva Sofie Bakkemyr erfarte og på ordlyden i det Sofie Bakkemyr ønsket å formidle. Saken fremstilte henne som et offer for nok en #metoo-sak, hvor Arbeiderpartiet-politikeren angivelig skulle ha oppført seg ubehagelig overfor 27-åringen. Dessverre var historien slagferdig engang før Bakkemyr hadde uttalt seg, for sannheten er at hun danset med Trond Giske av fri vilje og neppe hadde sagt at Trond Giske «ble litt mye».
«Sofie-saken», «Giske-saken», «Bar Vulkan-saken», «dansevideoen», «selfievideoen» og de mange andre navnene saken har fått, har blitt en av årets mest omtalte saker. De flere feilene som VG hadde begått endte i en PFU-klage som felte mediegiganten i punkter om kildekritikk, klargjøring av premiss, pressens plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser, å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen og å rette feil og beklage.
Saken har ført til skjerpede sitatkrav, fokus på kildevern, endrede internrutiner i en rekke norske medier og omfattende debatter om presseetikk og kampanjejournalistikk i en tid nyhetene publiseres raskere enn noensinne. Basert på VG-saken har også Vær varsom-plakatens punkter som sitatpraksis blitt revidert for første gang siden 2013, etter at generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, satte ned kildeutvalget ledet av presseveteran Sven Egil Omdahl.
Vi er ikke alltid ofre for hvite maktmenn. Sofie Bakkemyr ble heller utsatt for et av de mest alvorlige overtrampene mediene kan begå, men tok kontroll på egen historie, løsrev seg fra den PK-påførte offerrollen, nyanserte debatten og formidlet sin sak med en slående sinnsro.
