OK, boomer

Kunstkritiker Lars Elton spekulerer i at kunstner vant pris på grunn av sin hudfarge

Nylig ble det kjent at kunstner og lærer ved Kunstakademiet, Germain Ngoma, vant Sparebankstiftelsen DNBs kunstnerstipend. Så kom Lars Elton. (Foto: Christina Leithe Hansen/Oslo kunstforening.)
Nylig ble det kjent at kunstner og lærer ved Kunstakademiet, Germain Ngoma, vant Sparebankstiftelsen DNBs kunstnerstipend. Så kom Lars Elton. (Foto: Christina Leithe Hansen/Oslo kunstforening.)
Nylanserte Kunstavisen er ute med det som må være den kleineste kunstkritikken vi har lest noensinne, skriver Hedda Grevle Ottesen.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Sparebankstiftelsen DNBs kunstnerstipend er utdelt til Germain Ngoma, men ikke uten velmenende kritiske tekster som først og fremst registrerer at han er svart.

Ført i pennen av den norske kunstkritikeren Lars Elton, kjent fra blant annet VG og Dagsavisen, har redaksjonen i det nystartede nettstedet Kunstavisen publisert kommentaren «Fra blendahvitt til en miks av farger».

Er det årets kleineste overskrift?

Saken omhandler vinneren av Sparebankstiftelsen DNBs kunstnerstipend, og tittelens fargeanalogi refererer til den prisvinnende kunstnerens hudfarge. Ja, du leste rett.

Perplekse leser vi videre, bare for å undersøke om vi har misforstått tekstens innholdsmessige tyngde. Dessverre er det da vi finner ut at Lars Elton faktisk virker å mene at representasjon i kunstfeltet har gått altfor langt.

Annonse

Dualistisk forestilling med Elton i hovedrollen

Artikkelen er en dualistisk forestilling, bestående av Elton som representant for en etnisk hvit kunstkritikermann, som generøst slår et slag for en «gledelig» utvikling hvor kunstnere med minoritetsbakgrunn har begynt å markere seg på den norske kunstscenen.

Samtidig mener Elton det er foruroligende når en overvekt av «innvandrere» i juryen resulterte i at Ngoma med minoritetsbakgrunn vant den gjeve prisen.

Det er provoserende å lese hvordan Elton overskygger Germain Ngomas kunstnerskap og profesjonalitet gjennom en regressiv retorikk som reduserer det hele til en representasjonssak, samtidig som det er vanskelig å ta Elton seriøst. For uten å kalle ham en fanatiker, kan man mellom linjene lese Eltons frykt for at representasjon kan og vil gå foran kvalitet i fremtiden.

Spekulerer i hvorfor Ngoma vant

«I tillegg til at to av tre nominerte er født i Afrika, er det verdt å merke seg at prisjuryen ble ledet av en kunstner med innvandrerbakgrunn, iranskfødte Behzad Farazollahi.»

Javel, boomer!

Men det er først her det begynner å bli ille:

«Siden jeg ikke har vært flue på veggen under juryens forhandlinger, kan jeg ikke si noe om hvem som foreslo de nominerte kunstnerne. Men vi kan bare spekulere på hvordan nominasjonslisten hadde sett ut hvis juryen hadde vært sammensatt av utelukkende etniske nordmenn».

Lars Elton virker å ha en påtatt holdning til innvandring og representasjon i kunstverdenen. Og i artikkelen bryr han seg nesten bare om hvor kunstnerne er født, hvilken hudfarge de har og hvor de kommer fra. Men det verste er nok at det hele bare er bygd på spekulasjoner i at resultatet ville være annerledes dersom juryen var hvit.

Regressiv monolog

I Lars Eltons kritikk begynner vi raskt å undre hvem som egentlig er målgruppen. Det må være gamlinger som ikke har fulgt med på den norske kunstscenen i det siste.

Kritikken oppsummerer stort sett statistikk om innvandrere i Norge og gjør stort poeng ut av at juryen, på fem personer, inneholder hele tre personer med innvandrerbakgrunn eller multikulturell bakgrunn. Da konkluderer han slik:

«Det er veldig uvanlig at totalt sett over femti prosent har innvandrerbakgrunn blant de nominerte og i juryen. Det tilfredsstiller definitivt ikke ønsket om demografisk representasjon nevnt tidligere.»

Heldigvis fortsetter han:

«Men når vi tar i betraktning at skjevfordelingen har dominert i veldig mange år, bør vi være rause nok til å akseptere dette.»

Er det virkelig noe å gjøre så stort poeng ut av?

Mange reaksjoner

Dette er såre temaer for mange, kanskje altfor sårt. Men det er fullt mulig å skrive verdige tekster om kunst, mangfold og representasjon, eller å diskutere problemstillingene knyttet til blendahvite juryer, helt uten å spekulere.

For vi er nok ikke alene som reagerer. Juryleder for Sparebankstiftelsen DNBs kunststipend i 2019, Behzad Farazollahi, kommer med følgende uttalelse:

– Det jeg setter spørsmålstegn ved i denne artikkelen, er det imperialistiske synet som fremmer hudfargen og bakgrunnen til kunstnerne og jurymedlemmene som hovedelement i en sak der kunstnerisk prestasjon eller kvalitet burde vært prioritert. Intensjonene er nok ikke vonde, men utfallet av denne artikkelen burde vært diskutert mer i redaksjonen, skriver Farazollahi til Subjekt.

Han fortsetter:

– Å starte artikkelen med å skrive ‘Ingen bombe at stipendet er tildelt en farget kunstner’ i 2020 er langt over streken etter min forståelse.

Mange andre er enige med ham. Kunsthistoriker og kritiker Sara R. Yazdani, deriblant.

– Denne typen kunskritikk er problematisk og urovekkende, sier Yazdani til Subjekt, og fortsetter:

– Mens utstillingen på Oslo kunstforening viser verk framlagt i en dyptgående presentasjon, har Kunstavisen og Lars Eltons kommentar til utstillingen og kunstnerne heller hengt seg helt opp i å definere kunstnerne som innvandrere eller «etnisk norske». Dette strider mot kunstdiskursen som ønsker å utfordre ideene om «oss» og «dem» i vår antropocene tidsalder.

Gjev pris

DNBs prestisjefylte kunststipend har siden 2008 blitt tildelt en av tre nominerte kunstnere. Prisen er på 200.000 kroner, med en påfølgende trio-utstilling på Oslo kunstforening, hvor alle de nominerte viser seg fram. Nylig ble det kjent at Germain Ngoma (født i 1953) vant kunststipendet for i år. Dermed danket han ut sine med-nominerte, fotokunstner Kamilla Langeland (1989) og maler Wendimagegn Belete (1986).

Germain Ngoma er skulpturkunstner med spesialisering innenfor metall. Han er født i Zimbabwe og oppvokst i Zambia, men har også undervist som lærer ved Kunstakademiet i Oslo i en årrekke. Han er blant landets fremste innen metall og skulptur og har dessuten stilt ut på store institusjoner i inn- og utland, med et kunstnerskap  som spenner seg over flere tiår.

Oppdatert 14.23: Kunstavisen trekker kritikken. Redaktøren beklager den publisistiske avgjørelsen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar