Innbydende og utvidende

Få utstillinger er så slående gode som den som vises på OSL Contemporary akkurat nå

Fotokunstneren Bjarne Bares arbeider er tidligere blitt vist på steder som Henie Onstad kunstsenter og Kunstnernes hus. I tillegg til å være kunstner og forlegger, er han medgrunnlegger av det kunstnerdrevne Oslogalleriet Melk, som har formidlet skandinavisk fotokunst siden 2009. (Foto: OSL Contemporary.)
Fotokunstneren Bjarne Bares arbeider er tidligere blitt vist på steder som Henie Onstad kunstsenter og Kunstnernes hus. I tillegg til å være kunstner og forlegger, er han medgrunnlegger av det kunstnerdrevne Oslogalleriet Melk, som har formidlet skandinavisk fotokunst siden 2009. (Foto: OSL Contemporary.)
Fotokunstner Bjarne Bare er endelig aktuell igjen. «Breathing, Together» er full av stemning og samfunnskritiske undertoner, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Fotokunstner Bjarne Bare er aktuell med sin andre soloutstilling på OSL Contemporary. Utstillingen står til 22. februar.

Få utstillinger er så slående perfekt satt sammen som den som vises på Frognergalleriet OSL Contemporary akkurat nå.

Der vises soloutstillingen «Breathing, Together» av den norske kunstfotografen Bjarne Bare. Med sine 34 år er han fortsatt ung og lovende i kunstverden. Samtidig er han også en av de fremste fotokunstnerne vi har.

Utstillingen består av et utvalg av arbeider produsert de siste to årene. Gjennom tolv fotografier i storformat, som gjennomgående bunner i dikotomiske kontraster – lyst versus mørkt, stillestående versus bevegende – viser Bare en særpreget, velutviklet estetikk som åpner inn mot et dypt konseptuelt landskap som etterlater oss glanende, betraktende.

Hvert bilde samspiller med de andre på et estetisk plan, i tillegg til å bære den samme suggererende kvaliteten. Det er det som gjør utstillingen så dynamisk, konsistent og helhetlig; bildenes kommunikative evner til både tiltrekning og henvisning, innbydende og utvidende.

Annonse
Gjennom tolv fotografier i storformat får vi innblikk i en særpreget estetikk som bunner i dikotomiske kontraster, og som åpner inn mot en betydelig konseptuell sfære. (Foto: OSL Contemporary.)

Tidsmessig tematikk

Fotografiene inneholder mye tekstur og materialitet – stein, støv, sand – noe som får dem til å angå det elementære. Det finnes noe nøkternt og bortvendt i dem, en slags stillhet, uten at de på noen måte er anemiske. Bildenes kontraster gjør dem dynamiske, for eksempel ved måten de motsetter det harde og det myke, som sanddynelignende steinformasjoner, eller det ømme blikket hos en racerbilsjåfør. Og den iøynefallende kontrasten mellom svart og hvitt gjør uttrykket rent og klart, uten å være glattpolert.

Utstillingens tematiske dimensjon dreier seg hovedsakelig om tid, hvor kontrasten mellom bevegelse og stillstand inngår. Bildet av en gammel, uttørket elv vekker tanker om klimaendringer, men viser også en frysning av tid. Elvens endeløse bevegelse finnes nå kun som et forsteinet spor. Et annet bilde viser en fem tusen år gammel relikvie fra Sentral-Amerika, en gjenstand som er fastlåst i situasjonen som symbolet på en svunnen tid.

Flere av bildene viser ulike gjenstander som er rester av historie, deriblant statuer og bygninger. Disse gjenstandene har en langsomhet over seg, mens racer-estetikken medbringer en motstående hurtighet. Fotografiet selv vil imidlertid alltid være et forsteinet øyeblikk – slik blir det skjøvet ut av tidens lineære retning.

Den slående kontrasten mellom svart og hvitt sørger for et rent uttrykk, men unngår å gjøre bildene pregløse. (Foto: OSL Contemporary.)

Samfunnskritisk understrøm

Gjennomgående bærer bildene preg av underliggende samfunnskritikk, som for eksempel i fotografiet «The Nostalgic», hvor vi ser en statuett av to personer som holder rundt hverandre. Bildet peker på en menneskeskapt tidsfrysning: den nostalgiske er tankemessig fastlåst i en spesifikk tidsperiode, og stiller seg dermed imot endring. Politisk sett er nostalgi et virkemiddel som ofte brukes i høyrevendt propaganda, og handler grunnleggende sett om menneskeskapt historiefortelling og iscenesettelse.

I fotografiet «Vocho», som viser detaljer fra en bil, får betrakteren innblikk i det teknologiske som vi vanligvis er blottet for, som angår maskineri, arbeidskraft og håndverk. Bilen har også en nostalgisk konnotasjon: Volkswagen-bobla oppsto under andre verdenskrig av tyskerne, og har siden vært et europeisk symbol. De siste 20-30 årene har den imidlertid blitt produsert i Mexico. Hvis man går nærmere fotografiet ser man at Mexico står stemplet på de ulike delene. Bilens indre organer er eksponert for oss, og slik avslører fotografiet illusjonen om identitet.

Utstillingen kontrasterer maskinelle og menneskeskapte systemer, blant annet gjennom selvrefleksivitet. (Foto: OSL Contemporary.)

Innbydende og utvidende

Den overordnede tematikken i Bares utstilling er klar uten å være overtydelig eller forslitt. Noen av fotografiene er også selvrefleksive, det vil si at de sier noe om hva et bilde er og innebærer. Det selvrefleksive aspektet fremkommer i bildet av fargekodede lyspærer i et reklameskilt, og i bildet av den flate grunnmuren hvor figurer så vidt er hogget ut. Bildene kan sies å være utklipp av et større teknisk system, og har dermed en konseptuell link med tanken om menneskeskapte system knyttet til tid og identitet.

Utstillingens konseptuelle bakteppe fremkommer ikke nødvendigvis ved første øyekast, noe som gjør bildene åpne. De rommer mye, men er ikke innsnevret av et konseptuelt utgangspunkt. Ofte kan avbildning tenkes som en avgrensning, at du skjærer noe ut av virkeligheten og plasserer det innenfor en ramme. Men Bares verk er slående dynamiske; de er insinuerende, antydende, på sett og vis hemmelighetsfulle. De leder deg forsiktig an til videre refleksjon og et dyptgående meningsinnhold.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog