Metoo i media

Med varsomhet skal seksuell trakassering bekjempes

Under Oslo journalistklubbs debatt på Kulturhuset tirsdag kveld var det mye snakk om forebygging, men pinlig lite å si om oppfølging, skriver Maria Sung Ae Lervik. (Foto: Kulturhuset.)
Under Oslo journalistklubbs debatt på Kulturhuset tirsdag kveld var det mye snakk om forebygging, men pinlig lite å si om oppfølging, skriver Maria Sung Ae Lervik. (Foto: Kulturhuset.)
Nesten 100 rapporterer om seksuell trakassering i mediebransjen, og bare halvparten av varslene blir fulgt opp. Løsningen er tilsynelatende paneldebatter som ingen drar for å se, skriver Maria Sung Ae Lervik.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Tirsdag kveld arrangerte Oslo journalistklubb debatt om lærdommen etter #metoo på Kulturhuset.

Tirsdag ble tallene fra mediebransjens egne undersøkelse om seksuell trakassering presentert på en pressekonferanse i Oslo. Samme kveld inviterte Oslo journalistklubb til debatt om temaet hvor toppen tyve mennesker dukket opp.

Det åpenbare og naturlige løsningsforslaget fra medietoppene var «å snakke om det». Ellers bar samtalen tydelig preg av forebygging som løsningen på det alarmerende høye tallet av varslinger. I hvilken grad disse har blitt fulgt opp, kommer i svært liten grad frem under debatten. Det eneste av empirisk verdi knyttet til dette var at kun 49 prosent av de som hadde varslet sin bedrift om tilfelle av seksuell trakassering, hadde blitt informert om at sakene ble fulgt opp internt.

Tallene på antallet varslere har gått ned, men elleve prosent svarte at de lot være å varsle fordi de var redde for at de kunne få konsekvenser for deres stilling eller oppdrag. Videre svarte hele 54 prosent at de lot være å varsle fordi de trodde eller mente saken «ikke var stor nok», noe som indikerer en viss alvorlighetsgrad i sakene som faktisk ble varslet om og som gjør det ekstra vanskelig å forstå hvorfor halvparten av varslerne ikke har fått oppfølging.

Foreslår ingen løsning

Ordstyrer og NRK-journalist Ragna Nordenborg stiller flere ganger spørsmål rundt nettopp dette til panelet bestående av ledere og direktører i Norsk journalistlag, TV 2, NRK og Norsk redaktørforening til mager respons, noe hun ikke skulle ha trengt å gjøre. Tallene alene burde fyrt opp under en heftig debatt.

Annonse

Leder i Norsk journalistlag, Hege Iren Frantzen, mener at tryggheten i at man blir tatt på alvor når man varsler er viktig, men at faren ligger i at man ikke kan være anonym. På den måten gir man den andre parten mulighet til tilsvar, noe som gjør at mange fortsatt vegrer seg for å varsle.

Ikke overraskende om enda flere vegrer seg for å varsle, dersom saken ikke blir tatt hånd om.

– Hvordan man rydder opp kan variere, men man burde ikke la være å ta tak i det, sier redaktørforeningens generalsekretær, Arne Jensen, og legger til at de får markant flere henvendelser fra ledere i dag enn før forrige metoo-undersøkelse.

Nordenborg trekker frem fra undersøkelsen at unge kvinner er særlig utsatt. Så mye som mer enn ni av ti tilfeller av rapporterte tilfeller var fra kvinner.

Dette svarer organisasjonsdirektøren i NRK, Olav Peter Hypher på med å poengtere at de har nulltoleranse for seksuell trakassering, som jo for så vidt er fine ord.

Vær ekstra varsom

Han legger til at det ofte er mer informasjon om hvor man skal gå dersom noe skjer, enn det finnes forebyggende arbeid. Derfor har NRK utarbeidet en «Vær ekstra varsom»-plakat på seks punkter, som henger rundt omkring i lokalene på Marienlyst. I tillegg har de gjennomført andre bevisstgjørende tiltak, som gruppediskusjoner om gråsoner i trakasseringstilfeller.

Til spørsmålet fra ordstyrer om hvordan man egentlig skal følge opp svarer Hypher at sakene kommer på bordet oftere enn før, men er usikker på om det har vært sterkere sanksjoner på varslene denne gang, enn etter forrige undersøkelse. Jensen innrømmer at Redaktørforeningen heller ikke har tallene på dette, mens Tv2s kommunikasjonsdirektør skyter inn at man ofte har et arbeidsgiveransvar overfor begge parter av en varslingssak og at det skal være rom for begge til å komme med sin side av saken. Et hensyn som er viktig å ta, men problematisk dersom det overskygger hensynet til faktisk oppfølging av den som har opplevd å bli trakassert.

Heldigvis påpeker leder i Norsk journalistlag, Hege Iren Frantzen at problemet ofte ligger i mangelen på en kultur for å snakke om seksuell trakassering, og at man ikke kan erklære seg «ferdig» etter å ha etablert varslingsrutiner, oppfølgingsrutiner og tillitsvalgte. Og Jensen legger til at dette er et ansvar som tillitsvalgte må ta. Han er overrasket over hvor få varsler som blir fulgt opp, etter å ha vært i bransjen i 35 år, i «minst i tre ganger så mange julebord»og opplevd #metoo som et slags gjennombrudd.

Han synes derfor at det er rart at det ikke skjer så mye på denne fronten, selv om nesten 100 har rapportert om seksuell trakassering i undersøkelsen. De kommer nok mest sannsynlig til å bli overrasket igjen, etter neste gangs metoo-undersøkelse, dersom løsningen er tafatte paneldebatter som ingen drar for å se.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU