Dårlig formidlet fascinasjon

En utstilling du kommer til å elske hvis du har doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid

Utstillingen «Concepts of O» baserer seg på glemte vitenskapelige konsepter og viser arbeider av Kjersti Sundland. Den kunne hatt godt av strengere redigering, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Jane Sverdrupsen, KMD.)
Utstillingen «Concepts of O» baserer seg på glemte vitenskapelige konsepter og viser arbeider av Kjersti Sundland. Den kunne hatt godt av strengere redigering, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Jane Sverdrupsen, KMD.)
Rett og slett utilgjengelig, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Kjersti Sundland er aktuell med utstillingen «Concepts of O» på Kunsthall 3.14, som står fram til 23. februar.

En doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid er presentert som utstilling på Kunsthall 3,14 i Bergen. Både metaforisk, men også helt seriøst.

Bak arbeidene er kunstneren Kjersti Sundland (47), som de siste årene vært doktorgradsstipendiat ved Kunstakademiet i Bergen. Dette forskningsarbeidet har nå resultert i «Concepts of O», en utstilling bestående av svimlende mengder informasjon, arkivmateriale og kunstverk om mystisk vitenskap.

Dessverre faller den i sin egen, opplagte fallgruve. Som publikum oppleves «Concepts of O» som en doktorgradsoppgave å orientere seg gjennom, i sitt uoversiktlige, vanskelig tilgjengelige og svakt formidlede materiale, selv om tematikken – for den som overkommer alle barrierene – kan vokse seg spennende på en.

Selv om det kunstneriske utviklingsarbeidet til Kjersti Sundland er interessant, mangler utstillingen gode formidlingsgrep, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Jane Sverdrupsen, KMD.)

Avviklet forskning på avveie

«Concepts of O» baserer seg på avviklet forskning innenfor det okkulte i vitenskapen. Vanskelig nok for gammel vitenskap. Med lyd, foto og video gjenopptar utstillingen forlatte teorier og dokumenterte tilfeller av mystiske hendelser. Det kan være seg en telepatisk hest, en klarsynt politiassistent eller teorien om hvordan salamandere kan gro ut en ny lem.

Annonse

Å presentere dette i kunsthallens lokaler vekker en rekke spørsmål, blant annet om hvem kunsthallen er til for. Akademiaen eller folk flest? Vitenskapen eller opplevelsen? Kunsthallen, som vanligvis viser mer politisk kunst, får sannelig utfordret sitt publikum.

Kunst kan være både forskning og formidling. En utforskning av materialet, og presentasjon av det sanselige. Men uansett krever en slik utstilling streng redigering for å bli best mulig.

Gjennomgående står Kjersti Sundlands personlige overbevisning av historiene sentralt. Det er, om noe, en fascinerende inngang til å gjenoppdage forlatt forskning. For på sitt beste er «Concepts of O» et tverrfaglig eksperiment i å jobbe på glemte måter, men på den annen side er den også en mislykket formidlet presentasjon av tilsynelatende endeløs research.

De siste årene har Kjersti Sundland vært doktorstipendiat ved Kunstakademiet i Bergen, og i utstillingen «Conscepts of O» vises arbeidene fra det kunstneriske utviklingsarbeidet. (Foto: Jane Sverdrupsen, KMD.)

Det okkulte som forsvinner

Kobber er et gjennomgående element i utstillingen. Mer enn halvparten av kobberet som utvinnes i dag brukes til elektrisk utstyr, særlig strømledninger. Metallet brukes i utstillingen på grunn av dets ledende egenskaper, og knyttes opp til ordet «tele» (telekommunikasjon, telepati). Det er et ledende metall, som nå fases ut til fordel for fiberoptikk innen kommunikasjon. I tillegg var kobber brukt som materiale til å lage mynter i Norge fra slutten av 1700-tallet, som knytter utstillingen til tiden da det historiske lokalet huset Norges bank. Metallet, som siden Kobberalderen har bidratt til teknologiske fremskritt, blir en link mellom oldtiden, nåtiden, det okkulte og det hverdagslige.

Alt man lærer seg ved å sette seg inn i en forskningsutstilling. For her vises kobberskulpturer parallelt med bilder av tidligere telepatiske eksperimenter mellom mennesker og dyr, og teorier om transetilstandens helbredende potensialer – forskning som gradvis forsvinner fra dagsplan. På en tavlevegg finner vi krittegninger av symboler fra over 200 år gammel teori om helbredende magnetisme, og elektriske målinger i mennesket og salamanderen.

Det er omfattende vitenskapelig research som kunstneren tar ut på for å drøfte i. En spennende og i utgangspunktet publikumsorientert tilnærming til vitenskap. Kjersti Sundland skaper jo opplevelser av det så tungt teoretiske og akademiske.

Utstillingen baserer seg på avviklet forskning innen det okkulte i vitenskapen. Med lyd, foto og video gjenopptar hun forlatte teorier og dokumenterte tilfeller av mystiske hendelser. (Foto: Jane Sverdrupsen, KMD.)

Løse tråder

Men kan det bidra like mye til forvirringen?

Etter stengetid på utvalgte dager, kan man delta i hypnose-eksperimentet «Magnetic Sleep», som er et samarbeid mellom kunstneren og hypnoterapeuten Martin Mikkelsen. På de samme benkene som brukes til hypnosen, finner vi på dagtid lydverket «Night Number Five in a Series of Seven». Fra en ryddig klynge i taket henger det sorte ledninger koblet til hvert sitt headset, plassert ved siden av en avis på hver sin polstrede benk med kobber-bein.

Stemmene i lydklippet sier ting som ikke alltid gir mening, litt som om de forklarer en drøm. Lydfilen blir pålagt forstyrrelser, som får stemmene til å komme inn og ut av rekkevidde, til tider mumlende og uklare. Doktorgraden i sin helhet har tittelen «In the Presence of Phantoms» (2016-2020), en tittel som fanger opp den snikende, litt ekle følelsen vi får av lydverket. 

Språkbruken er gjennomgående forvirrende i utstillingen, et sted mellom symbolsk og performativ. Tempoet er sakte og jevnt, som noen i hypnotisk transe. Utstillingens fokus på energioverføring hos mennesker og dyr og i teknologi, tar opp spørsmålet om hvordan tradisjoner som hypnose eller telepati oppfattes opp gjennom tidene. Dessverre får vi iblant følelsen av å se gjennom en endeløs rekke med løse assosiasjoner.

Kunst som metode i akademisk kontekst

En slik PhD kobler sammen to felt: Kunst og akademia. Oppdraget er å produsere ny kunnskap. Til forskjell fra annen forskning, er kunstneren med på å produsere deler av undersøkelsen i form av kunstverk. Kunnskapsproduksjonen blir derfor ikke basert på objektiv faktabehandlig, men også for eksempel affekt (følelser, håp, fornemmelser) og uferdig tenkning.

Samtidig, og til forskjell fra annen kunst, må kunstnerisk utviklingsarbeid svare til akademiske krav. Siden arbeidet utføres i akademia, må det til slutt kunne vurderes i henhold til noen kriterier. Kunstnerisk praksis i en forskningskontekst innebærer gjerne såkalt taus kunnskap – hvordan man bare vet at noe er riktig, selvom man ikke klarer å forklare hvorfor. Med dette begrepet kan kunstneren for eksempel legitimere bruken av kunstverk som metode i akademisk kontekst.

Alt dette kan til tider by på problemer i en utstillingskontekst. Fordi kunstneren blir så til de grader ekspert på sitt arbeid, blir materialet til tider ugjennomtrengelig. Det som presenteres er både kunstverk og research, som forstås i tung akademisk kontekst, men for «mannen i gata» er dette rett og slett utilgjengelig. «Concepts of O» mangler et fokusert, redigert utvalg, men heldigvis vinner utstillingen på affekt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar